Hjortelusflue

Hjortelusflua, også kalt elgflua, er en blodsugende parasitt på hjortedyr som rådyr, elg og hjort. Om høsten lander den ofte på mennesker. De krabber rundt i hår og skjegg, i klær og innenfor klær. Vanligvis stikkes ikke mennesket, men hvis det skulle skje, kan stikket klø i lang tid.

En kjønnsmoden hjortelusflue fotografert i januar 2007 fra en nylig skutt elg. Vingene er for lengst kastet, og den er i full gang med utvikling av stadig nye larver.

Beskrivelse av hjortelusflua

Hjortelusflua er flat og krabbeliknende med kraftige klør på beina. Hodet er bredere enn langt. Antennene er små og sitter innsunket i små groper. Kroppslengden er ca. 4,5-5 mm. Den klekker om høsten med vinger, men kaster vingene når den finner en vert. Korte vingestumper blir stående igjen. Etter første blodmåltid svulmer bakkroppen opp. Hjortelusfluene flyr omkring fra august til oktober på jakt etter en vert, og bruker kun én vert.

Kan gi kløe og spre bakterie

Når hjortelusflua lander på en vert, kastes vingene umiddelbart og lusflua blir værende. Den kan stikke for å suge blod, men dette skjer sjelden på mennesker.

Har du først blitt bitt, vil noen merke stikket godt, mens andre merker ikke noe i det hele tatt. Noen kan få opphovning og kløe, og en hard rød kul vil kunne utvikle seg. Stikkstedet kan klø intenst i 14–20 dager, og i ekstreme tilfeller kan den kløende kulen vare i ett år.

Fra Mellom-Europa er det indikasjoner på at hjortelusflua kan spre bakterien Bartonella schoenbuchensis fra rådyr til mennesker. Den langvarige kløen kan muligens være et resultat av en Bartonella-infeksjon.

Hvordan forebygge stikk av hjortelusflue?

Det er ikke lett å beskytte seg mot hjortelusflua. Vanlige myggmidler gir ingen beskyttelse. En finsk undersøkelse viste at hjortelusflua oppsøkte svarte og røde klær oftere en hvite klær. En hvit jakke og hvit caps kan derfor kanskje redusere antall hjortelusfluer som lander på mennesker.

Her følger noen tips dersom du skulle bli stukket:

  • Plukk hjortelusflua av så raskt som mulig etter at den har landet.
  • Knip hjortelusflua med fingrene og kast den vekk. Å klemme den i hjel er ikke mulig mot hud, da hjortelusfluer er læraktige og flate. Har hjortelusfluen allerede kastet vingene, vil den ikke ha mulighet til å oppsøke andre dyr eller mennesker.

Hjortelusflua er i rask spredning

Hjortelusflua finnes over hele Europa og nordlige deler av Asia. Den er innført til Nord-Amerika. I Norden er den vanlig i Danmark, Sørøst-Norge og Sør-Sverige.

Utbredelsen i Skandinavia ser nå ut til å ha stagnert noe. Nordgrensen i Norge er fortsatt i aksen Lillehammer – Rena.​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​

​Folkehelseinstituttet. Hjortelusflue. [Internett]. 2022 [hentet 2023-30.03]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/fluer-og-mygg/hjortelusflue-/

Innholdet er levert av Folkehelseinstituttet

Sist oppdatert mandag 26. september 2022