
Antibiotika til barn
Barn under fem år får ofte antibiotika uten at det er nødvendig. For at antibiotika skal forbli effektive medisiner, må vi bruke dem riktig.
Illustrasjon: Johnér Bildbyrå AB
Antibiotika er viktige og effektive medisiner i behandling av infeksjoner som skyldes bakterier. Antibiotikaresistens innebærer at bakterier er motstandsdyktige mot antibiotika, og er i dag en av de største utfordringene innen moderne medisin.
Antibiotikaresistens innebærer at bakterier kan leve videre og formere seg selv om de utsettes for antibiotika. Det betyr at bakterieinfeksjoner som i dag anses som ufarlige, kan bli svært vanskelige å behandle og i noen tilfeller livstruende.
En framtid uten effektive antibiotika er også en trussel mot moderne medisin. Blant annet vil en rekke kirurgiske inngrep, kreftbehandling og transplantasjoner bli vanskelige eller umulige å gjennomføre dersom sykehusene ikke kan tilby effektiv infeksjonsbehandling.
Barn under fem år får ofte antibiotika uten at det er nødvendig. For at antibiotika skal forbli effektive medisiner, må vi bruke dem riktig.
Illustrasjon: Johnér Bildbyrå AB
Den viktigste årsaken til antibiotikaresistens er bruk av antibiotika hos mennesker og dyr. Unødvendig bruk av antibiotika er et stort problem, og for å forhindre eller utsette resistensutviklingen er det viktig at antibiotika kun brukes når det er nødvendig:
Bruk av bredspektret antibiotika, som kan være effektive mot mange ulike bakterier, gir lettere utvikling av resistente bakterier enn når behandlingen er mer målrettet med smalspektret antibiotika. Bredspekteret antibiotika skrives ut for ofte, og bidrar til en uheldig utvikling.
Når bakterier er blitt resistente, kan videre spredning av slike bakterier skje gjennom kontakt mellom mennesker, gjennom kontakt mellom mennesker og dyr eller til mennesker fra vann, mat og miljøet for øvrig.
Bakterier kan også utveksle resistensgener og dermed «spre resistens» til andre bakterier, på tvers av bakterietyper. Internasjonal reisevirksomhet og handel med dyr og varer bidrar til spredning av antibiotikaresistente bakterier over landegrensene.
I tillegg er det viktig å utvikle nye antibiotika og overvåke antibiotikabruk og forekomsten av infeksjoner av både resistente og ikke-resistente mikrober, nasjonalt og internasjonalt.
I Norge har vi så langt kunnet kontrollere forekomsten av antibiotikaresistens i helsetjenesten ved iherdige og omfattende smitteverntiltak. For eksempel må alle som har vært innlagt i sykehus utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene, testes for om de er smittet med enkelte resistente bakterier før de legges inn på sykehus i Norge.
Overvåking av antibiotikaresistens er nødvendig dersom helsetjenesten også i fremtiden skal kunne levere medisinsk behandling på en trygg måte. I Norge overvåkes antibiotikaresistens, antibiotikabruk og infeksjoner i Norge på flere måter på flere måter:
NORM er et nasjonalt helseregister som overvåker resistens mot antibiotika i bakterier som har forårsaket infeksjoner. Registeret rapporterer om de viktigste sykdomsfremkallende bakteriene hos mennesker.
NORM-VET overvåker forekomsten av antibiotikaresistens blant bakterier fra dyr, fôr og næringsmidler i Norge.
MSIS overvåker et utvalg av infeksjoner og bærerskap forårsaket av resistente mikrober. Mange av infeksjonene som registreres i MSIS blir overvåket uavhengig av mikrobenes resistens.
Reseptregisteret overvåker antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Ved hjelp av registeret utarbeides salgsstatistikk over antibiotika solgt i sykehus og sykehjem.
NOIS overvåker helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten og kommunale helseinstitusjoner.
Innholdet er levert av Folkehelseinstituttet
Sist oppdatert torsdag 27. januar 2022