Livmorhalsprøve (HPV-test og celleprøve fra livmorhalsen)

Ved å ta livmorhalsprøve kan celleforandringer oppdages og behandles, og risikoen for å få livmorhalskreft reduseres.

Alle kvinner anbefales å ta livmorhalsprøve fra de er 25 år. Hvis du har symptomer på at noe er galt med underlivet, bør du ta kontakt med lege og få det undersøkt. Det skal du gjøre uansett alder, når du tok prøven sist eller hva prøvesvaret ditt var ved siste prøve.

Å ta prøven gir ingen garanti mot å få livmorhalskreft, men reduserer risikoen betydelig. Kreftregisterets Livmorhalsprogram sender brev når det er på tide å ta prøven.

Livmorhalsprogrammet er et screeningprogram (kreftforeningen.no), hvor alle mellom 25 og 69 år får tilbud om å undersøkes for å alvorlige celleforandringer eller tidlig livmorhalskreft, før symptomer har oppstått.

HPV-vaksinen beskytter godt, men ikke mot alle typer av viruset som kan forårsake livmorhalskreft. Ta derfor prøven selv om du har fått HPV-vaksinen.  

Slik foregår Livmorhalsprogrammet

1. Du får et brev i posten

Kvinner mellom 25 og 69 år får brev fra Kreftregisterets Livmorhalsprogram når det er på tide å ta livmorhalsprøve.

Alle som over tid har symptomer på at noe er galt med underlivet må likevel ta kontakt med lege og få en gynekologisk utredning – uansett alderen din, forrige prøveresultat eller når du tok prøven sist.

2. Du bestiller time hos legen din

Kontakt legen og bestill time. Du betaler en egenandel. Ønsker du å gå til gynekolog, må du vanligvis ha henvisning fra legen din. 

3. Legen gjør en gynekologisk undersøkelse

Livmorhalsprøven tas med en liten børste som samler opp overflateceller fra livmorhalsen. Prøven undersøkes for HPV. Avhengig av resultatet, får du videre oppfølging som er tilpasset deg.

Hva er en livmorhalsprøve, og hvor ofte bør jeg teste meg?

En livmorhalsprøve blir tatt ved en underlivsundersøkelse (gynekologisk undersøkelse).

En liten børste føres opp til livmorhalsen, for å samle opp overflateceller. Undersøkelsen tar noen få minutter. Livmorhalsprøve brukes for å finne hvem som trenger behandling av alvorlige celleforandringer før man får symptomer.

Hvis du har symptomer er ikke livmorhalsprøve egnet for å utelukke celleforandringer eller kreft. Da bør du ha en gynekologisk utredning.

HPV-test

Fra 1. juli 2023 vil livmorhalsprøver for alle over 25 år undersøkes med en mer effektiv testmetode, en HPV-test. Dette er en sikrere metode sammenlignet med å lete etter celleforandringer i et mikroskop (cytologi), som ble gjort tidligere. Du vil ikke merke forskjell når du er hos legen, endringen skjer på laboratoriet.

Nesten alle tilfeller av livmorhalskreft (99 %) skyldes viruset HPV. Hvis du ikke får påvist HPV, har du altså svært liten risiko for å få alvorlige celleforandringer innen 10 år. Det er derfor trygt å vente 5 år før du får påminnelse til neste prøve.

Hvis prøven er HPV-positiv, undersøkes den i mikroskop for celleforandringer. Avhengig av resultatet, får du videre oppfølging som er tilpasset deg, for å finne ut om du har celleforandringer som bør behandles.

Tiden frem til neste påminnelse, kan derfor variere fra person til person.

Hva er sammenhengen mellom HPV og livmorhalskreft?

Nesten alle tilfeller av livmorhalskreft (99 %) skyldes viruset HPV (Humant Papillomavirus) (kreftforeningen.no).

De fleste blir smittet av HPV i løpet av livet. Immunsystemet greier som regel å håndtere infeksjonen av seg selv.

I cirka 10 prosent av tilfellene kan infeksjonen bli påvist når man blir fulgt opp etter to år. En pågående HPV-infeksjon vises ofte som lette celleforandringer på livmorhalsprøven. En langvarig infeksjon kan føre til alvorlige celleforandringer, som på sikt kan utvikle seg til livmorhalskreft, hvis de ikke fjernes. Studier har vist at nærmest alle krefttilfeller blant yngre er HPV-positive, mens ikke alle krefttilfeller blant eldre tester positivt på HPV.

Spørsmål og svar om livmorhalsprøve og HPV (kreftforeningen.no)

Hvor lang tid tar det å få svar?

Laboratoriene har som mål å svare på prøver innen 2 uker. Ved noen laboratorier kan det ta helt opp til 8 uker på grunn av stor pågang av prøver. Spør gjerne den som tar livmorhalsprøven om når du vil få svar og om du også får beskjed dersom alt er som normalt. Da slipper du å lure.

Hva skjer etter at du har fått svar?

  • Er prøven din HPV-negativ (ikke påvist HPV) kan du vente fem år med å ta ny prøve.
  • Er prøven HPV-positiv (påviser HPV), undersøkes samme prøve i mikroskop.
  • Viser celleprøven lette celleforandringer (CIN 1 / LSIL) er det vanligvis et tegn på at du har en HPV-infeksjon. Slik infeksjon går oftest tilbake av seg selv, så noen ganger er det best å vente litt for å se om infeksjonen går bort. Legen gir deg beskjed om videre oppfølging. Noen blir henvist direkte til gynekolog, andre bes ta en ny prøve etter en tid.
  • Viser celleprøven alvorlige celleforandringer (CIN 2 eller 3 / HSIL) vil legen henvise deg til gynekolog. For å kunne sjekke livmorhalsen grundigere, foretar gynekologen en kolposkopi og tar vevsprøver. Hvis det oppdages alvorlige celleforandringer i vevsprøven, anbefales en liten gynekologisk operasjon som kalles konisering. Siden man ikke vet hvilke tilfeller som vil utvikle seg til livmorhalskreft, vurderer gynekologen behovet for behandling ved CIN 2. CIN 3 vil som regel bli behandlet.
  • Hvis celleprøven viser AIS betyr det at man har unormale celler lenger opp i livmorhalsen, Ved slike tilfeller skal alle behandles uavhengig av hva vevsprøven viser, fordi det er stor risiko for å utvikle kreft.
  • Viser vevsprøvene kreft, vil det bli gjort undersøkelser for å finne ut hvor langt sykdommen har kommet. Legene vil så avgjøre hva som er den beste behandlingen.

Ordforklaringer til prøvesvarene

  • HPV-negativ betyr at HPV ikke er påvist i prøven.
  • HPV-positiv betyr at HPV er påvist i prøven.
  • Celleforandringer betegnes som CIN (Cervical Intraepitelial Neoplasi) og graderes fra 1 til 3:
  1. CIN 1: Lette forandringer (betegnes også som LSIL)
  2. CIN 2: Moderate forandringer (betegnes også som HSIL)
  3. CIN 3: Grove forandringer (betegnes også som HSIL)
  • ASC-US betyr usikkert svar på prøven og følges opp som CIN 1 (LSIL).
  • ASC-H viser til andre usikre svar og vurderes som CIN 2 eller 3 (HSIL).
  • AIS viser til grove celleforandringer i øvre del av livmorhalsen
  • Kolposkopi (kreftforeningen.no): undersøkelse av livmorhalsen med et kolposkop, et mikroskop som ser ut som en kikkert.
  • Konisering: man opererer bort en liten bit av livmorhalsen.

Slik kan du forberede deg før prøven

Livmorhalsprøven skal ikke tas mens du har menstruasjon.

Noen foretrekker å ha på skjørt, kjole eller annet langt plagg når de skal til gynekologisk undersøkelse.

De siste to dagene før prøven:

  • Unngå helst samleie
  • Bruk heller ikke tampong
  • Unngå bruk av vaginale medisiner, kremer eller geléer

Etter undersøkelsen:

Du trenger ikke å ta noen spesielle forholdsregler etter en livmorhalsprøve. For noen kan undersøkelsen være litt ubehagelig, men det er vanligvis ikke vondt. Det blir ikke noen sår på slimhinnen. Det er helt normalt om det blør litt etterpå.

Film: Dette skjer når du tar livmorhalsprøve

Kreftforeningen

21 49 49 21

Hverdager kl. 09:00 - 15:30

Informasjon om kreft på tegnspråk

På KreftTegn finner du en rekke filmer med informasjon om kreft rettet mot døve.

Oppslagsverk om kreft (kreftlex.no)

Kreftlex illustrerer organer, kroppsfunksjoner og sykdomsutvikling ved hjelp av 3D-graf, foto, tegninger og video.

Podkast om testikkelkreft

I denne podkastepisoden fra SyktFrisk svarer tre leger på spørsmål om testikkelkreft stilt av pasienter og pårørende.

Lytt til podkasten og les teksten her

Innhaldet er levert av Kreftforeningen

Kreftforeningen. Livmorhalsprøve (HPV-test og celleprøve fra livmorhalsen). [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert måndag 9. januar 2023 [henta tysdag 16. april 2024]. Tilgjengeleg frå: https://www.helsenorge.no/nn/sykdom/kreft/celleprove-av-livmorhalsen-og-kolposkopi/

Sist oppdatert måndag 9. januar 2023