Hva er forstoppelse?

Forstoppelse betyr at avføringen kommer sjeldnere enn vanlig, eller at det er vanskelig å få ut avføring. Mange opplever også at avføringen er hard eller klumpete. Noen er plaget med treg mage gjennom hele livet, mens andre kan få forstoppelse i perioder. 

Kjennetegn ved forstoppelse

Det vanligste symptomet på forstoppelse er sjeldnere toalettbesøk enn det som er vanlig for deg. 

Andre vanlige symptomer kan være

  • smerter eller ubehag ved avføring 
  • vansker med å få tømt tarmen 
  • hard eller klumpete avføring 
  • magesmerter 
  • oppblåsthet 

Forstoppelse er svært vanlig, og de fleste kan prøve egenbehandling før de kontakter lege. 

Forstoppelse hos barn

Ved forstoppelse er avføringen hard og tørr, og den vil ofte komme sjeldnere. Det er ikke uvanlig at det føles anstrengende og smertefullt å få ut avføringen.

Årsaker til forstoppelse

Forstoppelse kan ha flere årsaker. De vanligste årsakene til forstoppelse er: 

  • lite fiber i kostholdet 
  • for lite væske 
  • lite fysisk aktivitet 
  • naturlig langsom tarmfunksjon 
  • reiser og annen endring i rutiner 
  • stress 
  • irritabel tarm-syndrom 

Forstoppelse kan også være en bivirkning av enkelte medisiner. Noen medisiner, særlig sterke smertestillende, kan gi forstoppelse. Det samme gjelder kosttilskudd med jern eller kalsium. Lavt stoffskifte er også en mulig årsak. 

Hos noen skyldes langvarig forstoppelse at musklene rundt endetarmen ikke samarbeider som de skal (dyssynergi). Dette kan gjøre det vanskelig å få tømt tarmen, selv om avføringen er myk og du kjenner trang til å gå på toalettet. Undersøkelser på sykehus kan vise om du har dette.  

I sjeldne tilfeller kan årsaken til forstoppelse være en alvorlig underliggende sykdom.

Når bør du oppsøke helsehjelp?

Forstoppelse går ofte over i løpet av noen dager og er sjelden alvorlig. 

Du bør oppsøke lege hvis du har forstoppelse og samtidig 

  • ser blod i avføringen 
  • merker at avføringen blir stadig smalere 
  • har en følelse av at noe hindrer avføringen 
  • går ned i vekt uten kjent årsak 
  • opplever at endetarmen vrenges ut (endetarmsprolaps) 

Blod i avføringen skyldes ofte hemoroider eller en sprekk i slimhinnen (fissur), men kan også være tegn på annen sykdom. 

Du bør også kontakte lege hvis du får forstoppelse som er ny for deg, varer i flere uker og ikke har noen klar årsak. Dette er særlig viktig hvis du er over 40 år. 

Søk legehjelp raskt hvis du får sterke magesmerter, kaster opp eller ikke får ut verken luft eller avføring.

Undersøkelse og diagnose 

Legen stiller som regel diagnosen ved å spørre om symptomene dine og ved å gjøre en enkel fysisk undersøkelse. Videre undersøkelser blir gjort hvis det er behov for å utelukke alvorlig sykdom. 

Hva kan hjelpe mot forstoppelse? 

Hvis forstoppelsen ikke har en tydelig årsak, kan du gjøre noen enkle tiltak selv. Dette gjelder særlig hvis plagene har utviklet seg gradvis eller vart over tid.  

Dette kan hjelpe:

  • mer fiber i kosten 
  • regelmessig fysisk aktivitet 
  • drikke nok væske 

Gode vaner for avføring: 

  • Gå på toalettet når du kjenner trang til avføring. Ikke hold deg. 
  • Prøv å ha faste toalettvaner, gjerne etter et måltid, når tarmen ofte er mest aktiv. 
  • Sett gjerne føttene på en liten krakk når du sitter på toalettet. Det kan gjøre det lettere å få ut avføringen. Unngå å presse hardt. 

Hvis du fortsatt er forstoppet, kan du prøve reseptfrie avføringsmidler fra apoteket. Midler som makrogol eller laktulose gjør avføringen mykere og lettere å få ut. Andre midler får tarmen til å jobbe mer. Spør gjerne på apoteket om råd. Hvis du trenger avføringsmidler over lengre tid, bør du snakke med legen.  

Svisker kan også være et naturlig alternativ for noen. 

Behandling av forstoppelse

Behandling av forstoppelse avhenger av årsaken til plagene og hvor lenge du har hatt forstoppelsen. Mange blir bedre ved å gjøre enkle tiltak selv, som endring av kosthold, toalettvaner og mer fysisk aktivitet. Andre kan trenge medisinsk behandling. 

Hvis du bruker medisiner eller kosttilskudd som kan gi forstoppelse, kan legen vurdere å endre behandlingen.  

Har du forstoppelse ved dyssynergi, kan en spesiell type trening, kalt biofeedback, hjelpe. 

Ved svært alvorlig og langvarig forstoppelse, som ikke blir bedre med annen behandling, kan kirurgi en sjelden gang bli vurdert som et alternativ. 

Aktivitetshandboka (pdf)

Mange sjukdommar kan førebyggast og behandlast med fysisk aktivitet. Ofte kan fysisk aktivitet erstatte legemiddel eller redusere behovet.

 

 

Innholdet er levert og kvalitetssikret av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Forstoppelse (obstipasjon). [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert onsdag 18. november 2026 [hentet onsdag 18. november 2026]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/nn/sykdom/mage-og-tarm/forstoppelse/

Sist oppdatert 18. november 2026

Fann du det du lette etter?