Sjøgrens syndrom

Sjøgrens sykdom er en revmatisk sykdom med kronisk betennelse som først og fremst rammer vev som produserer sekret (væske). Slike vev finnes i spyttkjertler, tårekjertler, bronkier og tarm. Resultatet av betennelsen er nedsatt produksjon av væske og at slimhinnene blir derfor blir tørre.

Hva er Sjøgrens syndrom

Det finnes to former av Sjøgrens syndrom.

  1. Primært Sjøgrens syndrom. Da har du ikke andre revmatiske sykdommer.
  2. Sekundært Sjøgrens syndrom. Da har du i tillegg for eksempel leddgikt (revmatoid artritt) eller en bindevevssykdom (systemisk lupus eller andre).

En norsk studie tyder på at primært Sjøgrens syndrom forekommer hos cirka 0,05 prosent av befolkningen. Det vil si at ca 2500 i Norge har syndromet.

Mer enn 90 prosent av de som har Sjøgrens syndrom er kvinner, og de fleste er over 45 år når de blir syke. Barn får sjeldent Sjøgrens syndrom.

Symptomer på Sjøgrens syndrom

De mest typiske plagene ved Sjøgrens syndrom er

  • tørrhet i munn, øyne, nese, svelg, hud og i underliv
  • økt tåreflod i stedet for tørrhet i starten av sykdommen
  • nedsatt tåreproduksjon (hos noen er dette mer en følelse av rusk, sand eller irritasjon i øynene, enn tørrhet)
  • spyttkjertler kan hos noen i periodevis hovne opp og være smertefulle

Mange med Sjøgrens syndrom er plaget av tretthet og smerter i ledd, mens betennelse i leddene er sjelden. Disse plagene har oftest en sammensatt årsak, der Sjøgrens syndrom kan være en del av årsaken.

Blant barn med Sjøgrens sykdom er tørrhetsplager mindre vanlig. Ofte er det hovne spyttkjertler, slitenhet og utslag i blodprøver som gjør at diagnosen mistenkes.

Årsaker

Ved Sjøgrens syndrom oppstår det betennelsen i kjertlene. Dette skyldes en feil i reguleringen av immunforsvaret.

Immunforsvaret går til angrep på eget vev, noe som kalles “autoimmun betennelse”.

Utredning og diagnose

Diagnosen blir stilt på bakgrunn av en kombinasjon av symptomer og funn ved undersøkelser. I utredningen vil man måle nedsatt tåre‐ og spyttproduksjon, og ta blodprøver der man blant annet ser etter spesifikke antistoffer som kalles SSA-antistoff.

Noen få pasienter har ikke SSA-antistoff. Disse får diagnosen på bakgrunn av funn av autoimmun betennelse i vevsprøve av spyttkjertelvev. Undersøkelsene blir gjort på sykehus, og i noen tilfeller kan spyttmåling bli gjort hos tannlege.

 

Behandling

Hovedbehandlingen mot Sjøgrens syndrom er å lindre tørrhetsplagene. Hvis du får autoimmun betennelse i indre organ er det vanlig å gi behandling med medisiner som demper immunforsvaret. Disse medisinene kan dessverre ikke forebygge skaden som skjer i kjertelvev ved Sjøgrens syndrom.

Prognose

Skaden av kjertelvev er varig, og kan gi plagsom tørrhet. Det er svært sjelden man får redusert funksjon av andre organer.

Det er vanligvis ikke behov for regelmessige kontroller på sykehus eller fastlege ved Sjøgrens syndrom, med mindre det er tegn til svært overaktivt immunforsvar.

Norsk revmatikerforbund

22 54 76 00

Tysdag kl. 10:00 - 15:00

Onsdag kl. 10:00 - 15:00

Torsdag kl. 10:00 - 15:00

Du kan ringe for å snakke med andre med revmatiske sykdommer, som kan gi deg råd og veiledning.

Gøransson, LG, et al. The point prevalence of clinically relevant primary Sjögren's syndrome in two Norwegian counties. Rheumatol. 2011 Jan;40(3):221-4. Tilgjengelig fra: https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.3109/03009742.2010.536164

Solans-Laqué, R, et al. Risk, predictors, and clinical characteristics of lymphoma development in primary Sjögren's syndrome. Semin Arthritis Rheum. 2011. Dec;41(3) 415-23. Tilgjengelig fra: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21665245

Innhaldet er levert av Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF. Sjøgrens syndrom. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert måndag 22. mai 2023 [henta onsdag 24. juli 2024]. Tilgjengeleg frå: https://www.helsenorge.no/nn/sykdom/muskel-og-skjelett/sjogren-syndrom/

Sist oppdatert måndag 22. mai 2023