Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
PTSD er en tilstand som kan oppstå i etterkant av å ha vært utsatt for eller vært vitne til en eller flere hendelser som oppleves som ekstremt truende eller skremmende. Det finnes god behandling for PTSD .
Hva er Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)?
PTSD er en tilstand som kan oppstå i etterkant av å ha vært utsatt for eller vært vitne til en eller flere hendelser som oppleves som ekstremt truende eller skremmende. Slike hendelser kan for eksempel være fysisk eller psykisk vold, overgrep, ulykker, katastrofer, krig, alvorlig sykdom, eller plutselig uventet eller voldelig død hos en person som står en nær.
Et vanlige kjennetegn ved PTSD er at man gjenopplever den traumatiske hendelsen gjennom påtrengende minner, drømmer og mareritt. Det er også vanlig å ville unngå aktiviteter og situasjoner som en forbinder med hendelsen, og en vedvarende oppfattelse av fare og kjenne at kroppen er i beredskap, som kan føre til søvnløshet og skvettenhet.
Om lag 20 av 100 kvinner og 25 av 100 menn i befolkningen har blitt utsatt for en eller flere traumatiske hendelser. Av de som har opplevd traumatiske hendelser vil 4-5 kvinner og 1-2 menn utvikle PTSD.
Det er normalt å få reaksjoner i etterkant av en traumatisk opplevelse. Slike reaksjoner kan være skremmende og for mange vanskelig å mestre på egenhånd. Nesten halvparten av de som opplever symptomer opplever at disse går over innen tre måneder. Men for mange så kan symptomer vedvare i måneder eller år uten behandling. Dersom symptomene ikke går over innen et halvt år så er det grunnlag for en utredning for PTSD.
Symptomer på PTSD
Det er tre hovedkjennetegn ved PTSD:
- Man gjenopplever det som har skjedd i form av påtrengende minner eller mareritt.
- Man unngår det som minner om den traumatiske hendelsen.
- En vedvarende oppfattelse av fare og kjenne at kroppen er i beredskap. Dette kan føre til at man kjenner seg anspent, skvetter lett, har søvnproblemer og konsentrasjonsvansker.
Gjenopplevelse av hendelsen
Gjenopplevelse av hendelsen kan ofte komme med de samme sterke reaksjonene som da traumet skjedde. Dette kan innebære flashbacks i form av ufrivillige minner fra hendelsen og mareritt om det som skjedde. Noen vil være klar over triggerne som utløser gjenopplevelse av traumet, men en del er ikke bevisst på disse. Da kan reaksjonene ofte oppleves somuforståelig og uforutsigbare.
Unngåelse av situasjoner som minner om traumet
Siden situasjoner som minner om traumet kan føre til frykt og andre vonde følelser er det normalt å forsøke å gå videre i livet ved å unngå disse. Denne unngåelsen kan imidlertid føre til at livet blir mer innskrenket. Det kan også føre til frykt for egne reaksjoner og lav tro på at man klarer å mestre reaksjonene. Unngåelse kan også føre til at man ikke ønsker å snakke om hendelsen og dermed ikke oppsøker hjelp.
Konstant oppfattelse av fare
At kroppen går i konstant fare- eller alarmberedskap med frykt for at traumet skal skje igjen kan føre til skvettenhet, søvnvansker og andre fysiske plager. Mange blir på vakt og leter etter tegn på trussel, selv i trygge situasjoner. Slik uro kan gjøre hverdagen vanskelig og begrense livet.
Tilleggssymptomer
Mange med PTSD opplever også følelser som tristhet, sinne, angst, skam og skyld, og en del kan ha selvmordstanker. Det er også vanlig å ha konsentrasjonsproblemer.
Det å ha opplevd en traumatisk hendelse øker risikoen for å utvikle andre psykisk lidelser enn PTSD. De mest vanlige er depresjon, angst og ruslidelse. Traumatiske hendelser er også assosiert med fysiske helseplager som hjerte- og karsykdom, metabolske forstyrrelser og muskel- og skjelettlidelser.
Kompleks PTSD
Ved kompleks PTSD har man i tillegg til de tre hovedkjennetegnene på PTSD, noen tilleggssymptomer:
- Vansker med å regulere følelser
- Har negative tanker om seg selv
- Vansker i relasjoner med andre.
Behov for helsehjelp
Dersom den traumatiske hendelsen nylig har skjedd og symptomene ikke er veldig sterke, kan du ofte vente med spesifikk behandling. Omsorg fra familie og nære venner er viktig i denne fasen. Dersom symptomene gir deg store plager og/eller de varer ut over tre måneder, bør du oppsøke profesjonell hjelp.
Bestill time hos fastlegen din først. Fastlegen kan være med å vurdere en henvisning til spesialisthelsetjenesten eller andre instanser for utredning og behandling av traumene.
Utredning og diagnose
For å kartlegge om du har PTSD vil du måtte svare på en del spørsmål om dine traumatiserende erfaringer og PTSD-symptomer i et skjema som heter TRAPS II (Traume- og PTSD screening II), eller tilsvarende kartleggingsskjema. Dette gjøres både på egen hånd før timen, eller sammen med en behandler.
Diagnosen PTSD skal alltid settes av kvalifisert helsepersonell og aldri på bakgrunn av et kartleggingsskjema alene. Det vil si at behandleren din også vurderer annen informasjon du oppgir i kartleggingssamtaler dere har.
Behandling av PTSD
Det finnes ulike behandlingsmetoder for PTSD. Det er spesielt to former for terapi som er mye brukt og forsket på, traumefokusert kognitiv atferdsterapi og EMDR.
Kognitiv atferdsterapi
Kognitiv atferdsterapi er samtaleterapi som utforsker hvordan tanker, følelser og atferd henger sammen. Behandlingen innebærer å gå konkret inn på det som skjedde før, under og etter de traumatiske hendelsene. Målet er å gjøre det lettere å forstå tanker og følelser du har om hendelsen.
EMDR
EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing) er en traumebehandling som hjelper til med å bearbeide fastlåste traumeminner. Gjennom øyebevegelser, lyd eller berøring stimuleres hjernen til å integrere og lagre minnene på en bedre måte. Målet er å redusere plagene knyttet til traumene.
Utfordringer med kognitiv atferdsterapi og EMDR
Ved begge behandlingsmetoder kan det oppstå utfordringer. Det kan være krevende å jobbe med traumatiske minner. I perioder kan du bli ekstra sliten. Terapien kan midlertidig gi økt tilgang til minner om traumatiske hendelser, kroppslige fornemmelser og uro. Dette er ofte en viktig del av behandlingen og normale reaksjoner på behandlingen. For å forhindre at du avslutter behandlingen for tidlig, er det viktig at du har en åpen dialog med din behandler om hva som kan være vanskelig.
Legemidler
Det anbefales ikke behandling med medisiner for å forebygge utvikling av PTSD. Det anbefales heller ikke som erstatning for kunnskapsbasert traumebehandling.
Medikamentell behandling med antidepressiver (SSRI og venlafaxine) kan være aktuelt for pasienter med PTSD som ikke ønsker eller kan delta i annen behandling.
Selvhjelp og råd
Prognose ved PTSD
Nesten halvparten av de som opplever PTSD-symptomer etter en traumatisk hendelse opplever at symptomene er borte innen 3 måneder. Mens andre vil oppleve at de uten behandling vil ha symptomer som varer i måneder eller år uten bedring. Tilbakefall kan oppstå etter påminnelser om hendelsen eller etter stressende hendelser.
Forskning viser at de fleste pasienter som får kunnskapsbasert behandling ved norske poliklinikker, opplever god effekt og tydelig reduksjon av symptomer.
Trenger du noen å snakke med?
Det finnes flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.
- Mental Helse: 116 123
- Kirkens SOS: 22 40 00 40
Her finner du flere hjelpetelefoner og chat-tjenester som kan være til hjelp når du har det vanskelig.
For barn og unge:
- Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
- Kors på halsen (drevet av Røde Kors): 800 333 21
- SnakkOmPsyken.no: Chattetilbud drevet av Blå Kors
Innholdet er levert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Sist oppdatert måndag 6. oktober 2025