Gode råd til deg som er pårørende

Søk kunnskap

Det er lett å kjenne seg rådvill i møte med sykdom. Kunnskap om sykdom kan bidra til å redusere følelsen av hjelpeløshet og øke opplevelsen av mestring og kontroll.

Kunnskap kan blant annet bidra til at du:

• får oversikt over behandlingen som tilbys og vet hvordan helsetjenesten kan bistå dere
• vet hvordan du best kan støtte den som er syk
• vet når du skal be om hjelp
• får en felles forståelse av situasjonen, både med den som er syk og andre nære
• vet hvordan du kan involvere berørte barn
• får oversikt over dine rettigheter

Vær i dialog med helsetjenesten

En god dialog mellom deg som pårørende og de som yter helsehjelp til den som er syk er en fordel for alle. Du kan kontakte helsetjenesten og etterspørre hvilke rutiner de har for involvering av og støtte til dere som er pårørende. Gjør dette i samråd med den som er syk.

Tenk etter hva du lurer på:

• Hvem er ansvarlig for behandlingen/oppfølgingen og hvem er kontaktperson?
• Hva kan du få vite om sykdommen og behandlingen?
• Hva gjør jeg om sykdommen forverrer seg?
• Hvor finner jeg mer informasjon?
• Når kan vi møtes neste gang?

Husk at du som pårørende også kan ha informasjon som er viktig for helsetjenesten å ha kjennskap til. Det kan for eksempel være hvilke omsorgsoppgaver du utfører for den som er syk, hvordan familien som helhet er påvirket av situasjonen og tidligere erfaringer med ulike behandlingstiltak.

Husk også på din egen helse

Når et familiemedlem er alvorlig eller langvarig syk betyr det alt for deg som pårørende hvilken hjelp de får. Men det er også viktig hvordan du selv har det som pårørende.

Vanlige helseutfordringer hos pårørende kan være:

• Søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, nedsatt energinivå
• Bekymring, stress, angst, depresjon
• Ulike smertetilstander, nedsatt immunforsvar, kostholdsrelaterte problemer

Hvordan kan du unngå å bli syk selv? Det er individuelt hva som kan bedre situasjonen for den enkelte. Det kan være å snakke med fastlegen. Noen ønsker å delta på kurs i mestring av belastning, noen trenger å involvere nettverket sitt i større grad eller å være i regelmessig fysisk aktivitet.

Sunn mat, nok søvn og fysisk aktivitet er viktig for en god psykisk helse. Mens bruk av rusmidler kan utløse og forsterke psykiske vansker.

I noen tilfeller kan du som pårørende være i en situasjon der du ikke har mulighet, ønske eller kapasitet til å involvere seg i den som er syk. Noen pårørende har behov for å si: «Jeg orker ikke å bli involvert akkurat nå».

Ta kontakt med fastlegen din ved behov

Fastlegen kan være et naturlig sted å starte for å få hjelp hvis helseutfordringene dine blir for store. Tenk forebyggende. Fastlegen har taushetsplikt og kan fungere som en samtalepartner. Fastlegen vurderer om du har behov for sykemelding og henvisning til videre behandling. Alle pårørende med psykiske helseplager kan selv ha rett på tilbud innenfor kommunehelsetjenesten, psykisk helsevern for voksne eller hos avtalespesialister som pasient. Fastlegen vurderer i samarbeid med deg hvor den beste hjelpen kan gis.

Undersøk mulighetene for avlastning

Pårørende og andre med særlig tyngende omsorgsoppgaver kan ha rett til tiltak for å lette omsorgsbyrden. Dette gjelder både frivillige omsorgsytere og foreldre med foreldreansvar for mindreårige barn. Kommunale tjenester som for eksempel praktisk bistand, og velferdsteknologi som for eksempel varsling og lokaliseringsutstyr, kan gis som avlastning for deg som omsorgsgiver.

Avlastningstiltak kan hindre overbelastning hos deg som omsorgsyter og gi deg mulighet til å være yrkesaktiv, ha et familieliv, ta ferie, med mer. Ta kontakt med tildelingskontor eller liknende i kommunen din. De kan informere om tilbud som finnes i din kommune.

Forsøk å motvirke isolasjon

Det å stå i en krevende pårørenderolle over tid kan føre til at du mister det sosiale nettverket du har utover nærmeste familie. Det er helt vanlig. Det at du er bevisst på hvordan du involverer nettverket ditt, enten det er lite eller stort, kan være med å forebygge at du mister venner og støttepersoner.

I den grad det er mulig, så er det viktig å sette av tid til egne aktiviteter og positive opplevelser på tross av sykdom. Tenk etter hvem du ønsker mer kontakt med, hva som gir deg overskudd i hverdagen, og om du har noen som kan støtte deg.

Møt andre i samme situasjon

​​Mange pårørende opplever at det å dele erfaringer og opplevelser med andre i lignende situasjon er til hjelp for å kunne sortere tanker og problemer og finne løsninger. Mange opplever å få økt kunnskap og et godt fellesskap.

For å finne et passende tilbud for deg, kan du vurdere punktene under, og høre med helsetjenesten til ham eller henne du er pårørende til:

• Bruker- og pårørendeorganisasjoner
• Frivillige organisasjoner
• Pårørendesentre, samtalegrupper, osv.
• Aktuelle nettsider med nettchat osv.
• Lærings- og mestringstilbud ved helseforetak eller i kommuner

Snakk med arbeidsgiver

​Omsorgsoppgaver og sykdom i familien kan påvirke arbeidslivet ditt. Det kan være utfordrende å kombinere omsorgsoppgaver med arbeid eller utdanning. Men arbeidet kan kanskje også oppleves som et fristed.

For mange vil det være lurt å informere arbeidsgiver eller nærmeste lederen om situasjonen. Sammen kan dere se på mulighetene for tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen din. Tilretteleggingstiltak kan for eksempel være fleksibel arbeidstid, mulighet for kunne komme litt senere ved behov, ta fri på kort varsel, avspasering, ta telefoner usjenert, muligheter for hjemmekontor, betalt eller ubetalt velferdspermisjon/fravær i spesielle situasjoner. 

Søk økonomisk rådgivning

​Familie og andre pårørende som rammes av langvarig sykdom og som har krevende omsorgsoppgaver kan oppleve å komme i en vanskelig økonomisk situasjon. For eksempel kan barn og ungdoms muligheter til fritidsaktiviteter påvirkes av endringer i familiens økonomi.

Hvis den økonomiske situasjon er endret som følge av sykdom, behandling og omsorgsoppgaver, kan det være lurt å søke økonomisk rådgivning. Det finnes støtteordninger og det er viktig å søke hjelp tidlig (for eksempel pleiepenger, omsorgslønn, hjelpe- og grunnstønad og Folketrygdens ytelser).

Økonomisk rådgivning og veiledning tilbys av sosionomtjenesten ved noen sykehus, hos NAV eller i kommunen.

Søk hjelp hvis du er utsatt for krenkelser, vold, overgrep

​Noen pårørende opplever å bli krenket, og utsatt for vold og overgrep av den de er pårørende til. Vanlige følger av å bli utsatt for vold fra nærpersoner kan være angst, skam, endret selvopplevelse, konsentrasjons- og hukommelsesproblemer.

Det er viktig at du involverer dine nærmeste og er åpen om det som skjer. Erfaring viser at når vold og krenkelser pågår over tid kan tålegrensen forskyves. Du må snakke med noen og ikke gå med dette alene. Du bør oppsøke hjelp til å anmelde forholdet til politiet og eventuelt til å få beskyttelse mot nye voldsepisoder.