Psykisk helse i kriser

I kriser er det vanlig å oppleve bekymring, negative tanker, dårlig søvn, uro og sterke følelser. Her er noen tips som kan gjøre det lettere å hjelpe deg selv og støtte andre i kriser.

Slik han du forberede deg 

Hvis du har tenkt gjennom på forhånd hvordan du kommer til å reagere og hva du vil gjøre i en krisesituasjon, kan du unngå å bli overveldet. Da blir du bedre i stand til å ta gode avgjørelser.

Tenk på en alvorlig situasjon du har vært i tidligere. For eksempel dødsfall i familien eller en alvorlig hendelse i samfunnet. Hvordan reagerte du? Du kommer sannsynligvis til å reagere på samme måte neste gang. Prøv å huske hva som hjalp deg tidligere, og legg en plan for å gjøre det samme igjen.

Snakk med noen om hvordan dere vil reagere og hva dere vil gjøre i en krise. Du kan snakke med noen du bor sammen med, venner, familie, naboer eller kollegaer. Legg en plan for hvordan dere kan støtte hverandre hvis det blir behov, da er det lettere å søke støtte når man trenger det. 

Følg rådene for god egenberedskap fra DSB. Hvis du er praktisk forberedt på en krise, er du bedre psykisk forberedt. 

Råd for å håndtere kriser

Prøv å tenke på at det som kan gå bra – ikke bare på det verste som kan skje. Når ting er vanskelig, tenk på det du kan gjøre noe med. Gi deg selv lov til å slippe det du ikke får gjort noe med.

Forsøk å finne mening med situasjonen du er i. Det kan redusere stress og bygge psykisk motstandsevne.

Hold på rutinene

Prøv å ha faste rutiner for:

  • måltider
  • tur- eller treningsdager
  • leggetid
  • personlig hygiene

Vær fysisk aktiv. Trening forebygger nedstemthet og engstelse, og hjelper deg å fokusere på situasjonen her og nå.

Unngå å sove på dagtid, oppsøk dagslys og ikke ha det for varmt i rommet når du skal sove. 

Forsøk å spise variert og sunn mat. Unngå høyt inntak av koffein. Vær forsiktig med alkohol og andre rusmidler og sørg for å drikke nok vann. 

Pusteøvelser og teknikker som kan hjelpe mot stress

Bruk pusteøvelser for å redusere stress. Langsom pust hjelper kroppen å skifte til hvilkemodus, og gjenopprette balanse: 

  • Ta langsomme, dype pust med magen.
  • Tell til 4 mens du puster inn.
  • Hold pusten i 4 sekunder.
  • Tell til 4 mens du puster ut.
  • Hold pusten i 4 sekunder.

Gjenta øvelsen i 1-2 minutter, eller lengre ved behov. 

Hvis du er veldig stresset , kan du også prøve en "ankringsteknikk".Stopp opp og legg merke til 3 ting du hører, 3 ting du ser og 3 ting du føler mot huden. Dette kan hjelpe deg å roe ned. 

Ha kontakt med andre

Ha kontakt med venner, familie og andre hvis det lar seg gjøre. Sosial kontakt gir oss mulighet til å dele tanker og snakke om hvordan vi håndterer situasjonen. Det gir også trygghet å vite at vi har noen om vi skulle trenge det. Still opp hvis du tror noen trenger deg, det føles godt å hjelpe. Ofte er det lite som skal til for å gjøre en forskjell. 

Flere frivillige organisasjoner har tilbud til deg som trenger noen å snakke med. Du kan blant annen ringe hjelpetelefonen (Mental Helse) på 116 123. 

Prøv å få humor inn i hverdagen. Humor er stressreduserende og kan være et godt hjelpemiddel i krevende situasjoner.

Ta deg tid til å lytte til barns bekymringer. Forsøk å gi ærlig, men ikke skremmende informasjon til barna. NRK Supernytt tilpasser nyheter til barn i aldergruppen 8-12 år.

Tenk på hvor du vil se etter informasjon i en krise. Bruk nettsidene til kommunen, nettsidene til nasjonale myndigheter, radio, TV og aviser. Myndighetene bruker radiokanalen NRK P1 for å gi informasjon når det haster. 

Rådene om psykisk helse i kriser er gitt av Forsvarets sanitet og Helsedirektoratet.

 

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Psykisk helse i kriser. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert fredag 7. november 2025 [hentet fredag 7. november 2025]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/psykisk-helse-i-kriser/