Hvordan snakke med barn og ungdom om terror, krig eller andre alvorlige hendelser

Barn og unge får ofte med seg bruddstykker av nyheter eller samtaler mellom voksne. Informasjonen de får med seg er gjerne tilpasset voksne, noe som gjør at de ikke nødvendigvis forstår alt på en god måte.

Barn kan tolke informasjon på måter som kan oppleves overveldende og skremmende. Åpenhet og alderstilpasset informasjon om hendelsen er viktig for å unngå at barna går alene med disse tankene. Målet er å trygge barna.

Råd for hvordan du kan trygge barna dine

Barn får med seg mer enn du tror

Allerede fra barn er rundt fire år, vil de kunne få med seg hendelser som preger nyhetsbildet. Gjennom å snakke med barnet kan du hjelpe hen til å håndtere følelser rundt det som har skjedd.

Spør hva barnet tenker, lytt og anerkjenn barnets følelser

Spør barnet hva de vet om hendelsen, og gi informasjon som dekker deres behov for å forstå. Gi alderstilpasset informasjon og svar konkret på det de lurer på. Noen barn vil være interessert i å snakke, og vil kanskje spørre om de samme tingene mange ganger, mens andre ikke vil snakke om det. Noen barn vil ha mer nytte av å få ut følelser gjennom lek, tegning, eller historier. Følg barnets ønsker, og tilpass informasjonen ut fra hva barnet spør om. Vis forståelse og anerkjenn barnets følelser.

Skjerm barna for nyhetsbilder for voksne

Forsøk å unngå å vise bilder eller video av hendelsen til de yngste barna. For barn i barneskolealder kan NRK sine barnenyheter (Supernytt) være nyttige, mens ungdom kan se på nyhetene for voksne. Se alltid på nyheter sammen med barnet/ungdommen, slik at dere har muligheten til å snakke om det dere ser. Vær også oppmerksom på hva voksne snakker om rundt barna for å unngå å skremme dem.

Trygg barnet på at faren er over eller at dere ikke er i fare

Både trygghet og redsel smitter, så vær oppmerksom på hvordan du selv uttrykker dine følelser overfor barnet. Du kan godt fortelle at du selv ble trist og redd av det som skjedde. Samtidig er det viktig å trygge barnet på at faren er over eller at dere ikke er i fare. Snakk om at de fleste mennesker er snille og ikke gjør slike ting.

Fortell hva som gjøres for å hjelpe de som eventuelt er skadet

Fortell om medmenneskelighet og støtte i etterkant av det som skjedde. For eksempel kan historier om hvordan politi og helsepersonell har hjulpet være historier som gir håp. La barna engasjere seg og ta del i fellesskapet gjennom å vise følelser og omsorg. For eksempel gjennom å legge blomster på stedet der en fæl hendelse fant sted, ved å tegne en tegning eller ved å uttrykke seg i sosiale medier.

Bruk tid sammen med barnet

Gjør hyggelige aktiviteter sammen. Hjelp barnet tilbake til det hverdagslige. Mat, søvn og fysisk aktivitet reduserer stressnivået i kroppen både hos barn og voksne. Dersom barnet blir veldig urolig, kan hen få problemer med innsovning. Da kan det hjelpe å trygge barnet før leggetid og å øve på å ta dype pust for å få slappe av. Kanskje vil det også hjelpe å høre på lydbok eller rolig musikk.

Ha forståelse for at barnet oppfører seg annerledes

Det kan for eksempel være at hen ikke får sove, er urolig, sint eller trist. Vær tålmodig.

De fleste barn, både de som er indirekte og direkte utsatt for terror eller andre alvorlige hendelser, vil klare seg helt fint. Det viktigste du kan gjøre er å snakke med barnet, lytte, anerkjenne barnets følelser og trygge barnet.

Noen ganger kan barn eller unge reagere så sterkt at de trenger hjelp. Be om hjelp ved behov, for eksempel om barnets sterke reaksjoner ikke går over eller det går ut over barnets fungering.