Til deg som vil vite mer om ditt genetiske opphav

Hvis du vet at du har blitt til ved hjelp av egg- eller sæddonasjon, har du sikkert mange spørsmål, og her kan du få svar på noen av dem.

Barn har rett til å få vite om sitt genetiske opphav. Foreldre har plikt til å fortelle barn at de har blitt til ved hjelp av egg- eller sæddonasjon. I tillegg har barna rett til å få informasjon om donorens identitet når de fyller 18 eller 15 år. Aldersgrensen blir 15 år i løpet av 2020 etter endringer i bioteknologiloven. Lovendringen trer i kraft senest 1. januar 2021. Personer som har blitt født mellom 2005 og datoen lovendringen trer i kraft, har rett til å få vite om donorens identitet når de fyller 18 år. 18-årsgrensen gjelder også hvis sædcellene ble donert før lovendringen trer i kraft.

Når donasjonen har skjedd i Norge etter 2005

​Hvis familien din har brukt donasjon ved en norsk klinikk etter 1. januar 2005, er informasjonen lagret i et norsk sædgiverregister. Et system for hvordan du kan få denne informasjonen er i ferd med å bli utviklet.

Enkelte kan være fornøyd med å få begrenset informasjon om donoren. De fleste ønsker likevel å vite så mye som mulig. Erfaring fra Sverige, hvor dette har vært en rettighet siden 1985, viser at flere har tatt kontakt med donoren, ofte gjennom brev.

Hva som skjer etterpå er veldig individuelt. Husk at donoren ikke har noen plikt til å ha kontakt. Hvis du tar kontakt med donoren din, er det derfor bra å være forberedt på at du kanskje ikke får svar, eller at svaret kan komme sent. Erfaringen fra Sverige viser likevel at de fleste får svar fra donoren.

Når donasjonen har skjedd i Norge før 2005

I 2005 kom en lovendring der sæddonorer ikke lenger kan være anonyme. Hvis du har blitt til ved hjelp av donasjon i Norge før 2005, har ikke de norske klinikkene lagret informasjon som kan koble barnet til en identifiserbar donor.

Når donasjonen har skjedd utenfor Norge

Når donasjonen har skjedd på en klinikk utenfor Norge, kan behandlingen være gjort både med anonyme eller ikke-anonyme (åpne) donorer.

Hvis behandlingen ikke har skjedd ved en norsk klinikk, kan ikke det norske sædgiverregisteret sikre deg informasjon om donorens identitet.

Du kan likevel gjøre følgende:

Hvis donoren ikke er anonym: Forskjellige land og klinikker har ulike regler. Du eller din forelder/dine foreldre kan kontakte klinikken og få tilgang til donor-informasjon gjennom dem. Hvis donoren er åpen, kan dere etter du har nådd en viss alder, som regel 18 år, få vite hvem donoren er.

Hvis donoren er anonym: Du eller din forelder/dine foreldre kan få donorens ID-nummer fra klinikken eller sædbanken. Ved hjelp av dette nummeret kan du forsøke å få kontakt med andre som har blitt til ved hjelp av samme donor. Dette er barn man kan si er dine genetiske halvsøsken. Det finnes nettverk som hjelper til med å sette dere i kontakt med hverandre.