RUSinfo
915 08 588Hverdager kl. 11:00 - 18:00
Ring eller chat med RUSinfo helt anonymt, og få svar på det du lurer på om rus.
Cannabis er et ulovlig rusmiddel, og hasj og marihuana er de vanligste typene cannabis. Cannabisbruk er blitt mer risikofylt de senere år, samtidig som det er færre enn tidligere som tenker at det er farlig å bruke.
Cannabis er en samlebetegnelse for alle produkter som kan framstilles fra cannabisplanten:
I alle produkter fra cannabis finnes stoffet THC som er det primære rusgivende stoffet.
Den vanligste måten cannabis inntas på, er gjennom røyking. Røyken gir ofte en karakteristisk, søtlig lukt. Cannabisproduktene kan også inhaleres som damp (vaporiseres), spises, tilsettes i ulike matvarer, brus eller vingummi, eller drikkes som te. Cannabis kan i tillegg inntas ved bruk av e-sigaretter, eller smøres på huden i form av bodylotion.
Cannabismarkedet og produktene er i sterk endring. Hasj og marihuana har blitt mye sterkere rusmidler enn tidligere fordi innholdet av det rusgivende virkestoffet THC har økt. I 2010 inneholdt beslaglagt hasj i underkant av 10 % THC. I første halvdel av 2019 melder KRIPOS at gjennomsnittet er 31 %. Det er på mange måter et endret rusmiddel vi nå står overfor. Det er godt dokumentert at høyere THC-innhold gir sterkere rus, og sannsynligvis også økt risiko for helseskader.
Virkningene av cannabis varierer veldig og avhenger både av THC-innhold og av hvem brukeren er, samt omgivelsene og forventninger til rusen. Det er også forskjell på akutte og langsiktige konsekvenser av å bruke cannabis.
En ung person der hjernen fortsatt er i utvikling (under 25 år), er mer sårbar for skadevirkninger av cannabis.
Ved røyking kan rusvirkningen komme etter få minutter og vare i 1–4 timer. Kroppslige og psykiske kjennetegn kan være:
Du kan få svekket koordinasjon, konsentrasjon og reaksjonsevne opptil 24 timer etter inntak.
Risikoen for akutte helsefarlige konsekvenser av cannabisbruk, som akutt psykose, øker ved inntak av høye doser THC og ved bruk av syntetisk cannabis.
Skadevirkningene kan forsterkes dersom man bruker cannabis sammen med andre narkotiske stoffer, legemidler eller alkohol.
Etter inntak av cannabis kan man oppleve forbigående hallusinasjoner (sansebedrag) og vrangforestillinger – paranoia. Dette er psykotiske symptomer som kan variere fra lette symptomer som varer fra noen minutter til timer, til mer alvorlige episoder der mange symptomer oppleves samtidig. Symptomene kan vare fra noen dager til mer enn én uke. Dersom du bruker cannabis ofte vil risikoen for slike symptomer øke. I noen tilfeller av rusutløst psykose kan det være behov for behandling under innleggelse på sykehus.
En blodprøve kan påvise THC opptil et døgn etter et enkeltinntak, men opptil flere dager etter lengre tids jevnlige bruk. THC kan også påvises med urinprøver, normalt opptil én uke etter et enkeltinntak. Røyker du daglig, og har gjort dette over en lengre periode, kan det ta opptil 6-10 uker etter siste inntak før bruk av cannabis ikke lenger kan spores på en urinprøve.
Et høyt forbruk av cannabis vil i noen tilfeller medføre svekkelse av kognitive funksjoner som hukommelse, konsentrasjonsevne og evne til å lære.
Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at svekkede kognitive evner som skyldes cannabisbruk antagelig kan reverseres hos voksne brukere, men det er mer usikkert om dette skjer hos unge mennesker der hjernen fortsatt er under utvikling og hvis de inntar cannabis ofte. WHO advarer derfor spesielt mot bruk av cannabis for personer under 25 år.
Cannabis er avhengighetsdannende. Hvis du starter med cannabis i ung alder er risikoen for å bli avhengig større. Antallet personer som søker behandling for cannabisavhengighet hadde i 2019 økt med over 40 % siden 2010.
Røyking av cannabis er forbundet med økt forekomst av en del lungeproblemer, som for eksempel kronisk bronkitt og høyere forekomst av astma.
Cannabisbruk under svangerskapet øker risiko for redusert fødselsvekt og bør unngås. Små barn som spiser cannabis kan få redusert bevissthet og koma.
Dersom du inntar cannabis ofte og i tillegg har en sårbarhet for å utvikle psykiske lidelser, kan inntak av cannabis forsterke risikoen for dette. Det er funnet at bruk av cannabis er en risikofaktor for utvikling av schizofreni, særlig ved hyppig bruk i ung alder.
Alvorlige forgiftninger med cannabis er sjeldne. Ring Giftinformasjonen 22 59 13 00 eller 113 ved bekymring for akutt fare for helse.
I Rusinfos Mental førstehjelp ved problematisk cannabisbruk (pdf) finner du blant annet informasjon om hvordan gjenkjenne et cannabisproblem og hva du kan gjøre ved alvorligere virkninger av cannabisbruk, slik som panikkangst og psykosetilstander.
Du kan også lese Rusinfos guide til hvordan man snakker med noen om deres cannabisbruk, og deres sider om hjelp til å slutte med cannabis.
Danske helsemyndigheter har også nettsider for foreldre som lurer på hvordan de skal snakke med ungdommer om cannabis.
Cannabis, hasj og marijuana står på narkotikalisten og er derfor forbudt å tilvirke, anskaffe, kjøpe og selge eller oppbevare i Norge.
Cannabisbruken har vært relativt stabil i Norge over flere år. I befolkningen har 22 prosent brukt cannabis noengang, men langt færre sier de har brukt det nylig, rundt 5 prosent siste 12 måneder. Blant 16-24-åringer sier 12 prosent at de har brukt cannabis siste året. De fleste bruker cannabis relativt sjelden og slutter når de får økte forpliktelser som for eksempel familie og jobb.
Internasjonalt ligger Norge nokså lavt på cannabisbruk, men noen flere elever på videregående har rapportert om cannabisbruk i Ungdata-undersøkelsen de siste to årene. Ungdom rapporterer at hasj er lett tilgjengelig, og at det har oppstått nye markedsplasser, blant annet via sosiale medier som Snapchat.
Hverdager kl. 11:00 - 18:00
Ring eller chat med RUSinfo helt anonymt, og få svar på det du lurer på om rus.
Trenger du råd eller noen å snakke med? Ring støttetelefonen for pårørende.
Mange sykdommer kan forebygges og behandles med fysisk aktivitet. Ofte kan fysisk aktivitet erstatte legemidler eller redusere behovet.
Bretteville-Jensen AL, Bramness JG (red.). Cannabisboka. Oslo: Universitetsforlaget; 2019. 248 s.
Vindenes V, Bramness JG, Bretteville-Jensen AL. Gir sterkere cannabis flere helseproblemer. Tidsskr Nor Legeforen. 2016;136:1736-8. Tilgjengelig fra: https://tidsskriftet.no/2016/11/kronikk/gir-sterkere-cannabis-flere-helseproblemer
Innholdet er levert av Helsedirektoratet
Sist oppdatert tirsdag 3. mars 2020