Dataspill og avhengighet

Mange bruker mye tid på dataspill, men for de færreste blir spillingen et alvorlig problem. Her finner du tegn på spillavhengighet, og steder du kan få hjelp.

Når blir dataspill et problem?

For mange er gaming en sunn og fin fritidsaktivitet som kan gi meningsfulle opplevelser, vennskap, læring, mestring og kreativ utfoldelse. For noen kan spillingen av ulike årsaker bli en altoppslukende og destruktiv aktivitet. 

Når spillingen går utover andre viktige områder i livet ditt som skole, jobb, familie, venner, fysisk og psykisk helse, kan det være tegn på at spillingen har blitt problematisk. I enkelte tilfeller kan det også hende du har blitt dataspillavhengig.

Tegn på at du er dataspillavhengig 

Du kan være avhengig av dataspill hvis du:

  • tenker på spill hele dagen
  • bruker stadig mer tid på spill
  • bruker spill som en måte å slippe å tenke på andre ting
  • ønsker å redusere spillingen eller slutte med spill, men opplever at du ikke får det til
  • føler ubehag, som irritasjon eller rastløshet, hvis du ikke kan spille
  • havner i krangel eller diskusjon med noen som er viktig for deg, på grunn av deres syn på din spilling
  • fungerer dårlig på andre områder som er viktig for deg, slik som jobb, fritidsaktiviteter eller sosialt, på grunn av din spilling

Er du i faresonen for å være avhengig av dataspill, må du ha hatt det sånn i over et halvt år. 

Et dataspillproblem henger ofte også sammen med andre opplevde vansker som:

  • sosial angst
  • depresjon
  • andre psykososiale utfordringer

Problemspilling kan derfor være del av et større problem.  

Avhengig eller bare engasjert?

Forskning viser at det ikke er hvor mye du spiller som avgjør om spillingen er problematisk, men hvordan spillene påvirker livet ditt og hva motivasjonen din er for å spille. Det kan derfor være nyttig å skille mellom storspillere og problemspillere

  • Storspillere spiller dataspill fire timer eller mer daglig, uten at det virker negativt inn på andre områder i livet, som skole, helse, trivsel og livskvalitet. For disse er dataspill en sentral hobby og lidenskap som beriker livet på en positiv måte.
  • Problemspillere styres av tvang når de spiller. Spillingen kan henge sammen med ulike problemer som svekket helse, ensomhet, søvn og skolevegring. For noen kan spillingen i seg selv være hovedproblemet. For andre kan spillingen være en flukt fra noe vanskelig i livet. 

Er dataspillavhengighet en diagnose?

I 2019 inkluderte Verdens helseorganisasjon dataspillavhengighet som en diagnose i ICD. ICD er diagnosesystemet som brukes i Norge. 

Dataspillavhengighet er en alvorlig lidelse som kjennetegnes av at spilleren:  

  • mister kontrollen over spillingen
  • prioriterer spillingen før andre aktiviteter på en slik måte at det går utover andre interesser og hverdagslige gjøremål
  • fortsetter eller øker spillingen, til tross for negative konsekvenser 

Spillingen må føre til en betydelig funksjonsnedsettelse, enten det gjelder helse, familieliv, jobb eller utdanning. For at diagnosen kan settes, må dette ha vart i opp mot 12 måneder.

Diagnosen krever en grundig kartlegging av lege eller en annen profesjonell part. 

En fersk befolkningsundersøkelse utført av Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning –  Spillforsk ved Universitetet i Bergen – fant at 0,7% oppfyller kravene til dataspillavhengighet og at 5% oppfyller kravene til problemspilling.

Spiller du eller noen nær for mye?

Hvis du eller noen i dine nære relasjoner har mistet kontroll over spillingen, er det viktig at du søker hjelp av fagpersonell. 

Snakk med fastlegen din

Fastlegen kan hjelpe deg og henvise deg til et egnet behandlingstilbud dersom det er behov for videre oppfølging og helsehjelp.

Du kan eventuelt også snakke med NAV eller sosialtjenesten i kommunen om henvisning til behandling. 

Hvis det gjelder personer under 18 år, kan også helsesykepleier, familievernkontor og barnevernet være gode samtalepartnere. 

Behandling og oppfølging

Det finnes god behandling for dataspillproblemer. Behandlingen tilpasses din alder, livssituasjon og individuelle behov. 

  • Er du over 18 år vil du som regel få behandling ved et distriktspsykiatrisk senter (DPS). 
  • Er du under 18 år vil du vanligvis få et tilbud i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

Kognitiv atferdsterapi og motiverende intervju

Metoder som ofte brukes i behandlingen av dataspillavhengighet er kognitiv atferdsterapi og motiverende intervju. Disse metodene går ut på å endre uhensiktsmessige tankemønstre knyttet til spillingen og fremme nye mestringsstrategier i livet. 

For å vurdere spillingens funksjon og alvorlighetsgrad brukes ulike kartleggingsverktøy i starten av behandlingen. Hvis det oppdages andre problemer med psykisk helse, som sosial angst eller andre psykososiale vansker, skal dette også utredes nærmere. 

I den tidlige fasen av behandlingen handler det også om å finne ut hvorfor spillingen har utviklet seg til et problem, og undersøke følelser og tanker som ligger bak spilleatferden. Den avsluttende fasen av behandlingen går ut på å finne beskyttende tiltak for å endre atferd og få bedre kontroll over spillingen. 

For unge personer involveres ofte familie og pårørende i behandlingen, mens eldre spillere tilbys individualterapi. Hyppighet og varighet tilpasses pasientens ønsker og behandlers vurdering. Det er vanlig å møte til samtaler ukentlig eller annenhver uke i starten av behandlingsforløpet. 

Hjelpelinjen for spilleavhengige

Du kan ringe anonymt til Hjelpelinjen på telefon 800 800 40. 

Tjenesten er åpen alle hverdager mellom kl. 09:00 og 18:00. Det er gratis å ringe fra fasttelefon. På hverdager kan du også bruke chat (11:00-15:00) og e-post til post@hjelpelinjen.no.

Pårørende kan også ringe for å få hjelp.

Spillavhengighet Norge

Bruker- og pårørendeorganisasjonen Spillavhengighet Norge har mer informasjon og råd til deg som er spilleavhengig og pårørende.

De har en hjelpelinje du kan ringe anonymt på telefon 477 00 200. Tjenesten er åpen alle hverdager mellom kl. 09:00 og 15:00.

Du kan også sende e-post til kontakt@spillavhengighet.no

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Dataspill og avhengighet. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert onsdag 1. november 2023 [hentet tirsdag 16. april 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/rus-og-avhengighet/dataspill-og-avhengighet/

Sist oppdatert onsdag 1. november 2023