Kokain

Kokain er et sentralstimulerende rusmiddel. Kokainrus kan gi økt følelse av energi og oppstemthet, fordi signaler om at man er sliten, trett eller sulten dempes. Kokain er avhengighetsskapende og helseskadelig.

Hva er kokain?

Kokain utvinnes av bladene på den søramerikanske kokabusken (Erythroxylon coca). Kokain i pulverform framstilles ved å behandle kokabladene med ulike kjemikalier. Kokaplanten dyrkes i hovedsak i Colombia, Peru og Bolivia, i østskråningen av Andesfjellene. Produksjonen av kokain er særlig i latinamerikanske land kontrollert av kriminelle karteller, og har store negative konsekvenser både for samfunn, miljø og individer.

Kokain er ifølge European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) det nest mest brukte ulovlige rusmiddelet i Europa etter cannabis (emcdda.europa.eu).

Kokain inntas oftest ved sniffing (“snorting”) gjennom nesen. Injisering og røyking er mer vanlig i andre land, men har også noe økende utbredelse i Norge.

Rusmiddelet har ulike kallenavn, for eksempel "cola", "coke", "brus", "snow", "snowflake" eller "snø". Å ta kokain ute på byen kalles for eksempel å "snorte" eller å ta "en nøkkel ". Mange av dem som oppgir å bruke kokain, bruker det i kombinasjon med alkohol og på fest.

Akutte virkninger av kokain

Kokain hemmer reopptaket av dopamin og i noen grad noradrenalin og serotonin i sentralnervesystemet . Dette kan føre til eufori, økt årvåkenhet og energi. Det kan også føre til en overfølsomhet for berøring, lyd og lys.

Effektene av kokain kommer nesten med en gang. Effektene varer fra minutter til én eller noen få timer, avhengig av dosen og måten rusmiddelet blir inntatt på. Hvis stoffet har høy renhet, vil akutte virkninger av inntak oppleves sterkere, og risikoen for negative helsekonsekvenser øke. 

Kokain og helse

Kokainbruk, selv i begrenset omfang, kan være svært helseskadelig – og i verste fall dødelig. Helsekonsekvensene er avhengig av dose og måten stoffet blir inntatt på.

Kokainbruk kan gi både fysiske og psykiske virkninger: 

Fysiske

  • rask puls
  • økt blodtrykk
  • hjerterytmeforstyrrelser
  • hjerteinfarkt eller slag – dette kan være dødelig
  • utvidede pupiller
  • neseblødninger
  • økt seksuell lyst og evne


Psykiske

  • rusfølelse/eufori
  • oppstemthet
  • snakkesalighet
  • angst
  • depresjon
  • psykoser

Kokain kan senke impulskontrollen og gjøre at du opptrer mer ukritisk. Dette kan føre til at du lettere skader deg selv eller andre. 

Hos unge, der hjernen fremdeles er under utvikling, vil bruk av kokain være særlig skadelig. Jo yngre du er når du bruker rusmidler, desto større er skadevirkningene, inklusive effektene på lang sikt. 

Er du gravid, bør du verken bruke kokain eller andre rusmidler. Det er vist helseskader på fosteret ved bruk av kokain .

Blande kokain med andre rusmidler eller medisiner

Generelt bør du være forsiktig med å blande ulike rusmidler. Dette gjelder også kokain. Spesielt gjelder dette kombinasjon med alkohol. Ved bruk av alkohol og kokain i kombinasjon, dannes stoffet kokaetylen. Kokaetylen har en lengre virketid enn kokain alene, og sterkere dopamineffekt, men innehar ellers mange av de samme effektene som kokain har.

Kokainbruk kombinert med alkohol er mer giftig for flere av kroppens organer, og dermed mer skadelig enn kokain brukt alene.

Om du bruker medisiner, kan dette påvirke både effekten og skadevirkninger av kokain. Det kan også være særlig uheldig å blande kokainbruk med for eksempel bruken av medisiner mot depresjon. 

Kokain og avhengighet

Kokain er vurdert som sterkt avhengighetsskapende. Rusvirkningen av kokain er kortvarig, og kan gi følelse av velvære, økt selvtillit og energi. Det at rusen kommer raskt etter inntak er noe av grunnen til at det er svært vanedannende. Ved bruk av kokain over tid utvikles toleranse, noe som betyr at du trenger økte og hyppigere doser for å oppnå de samme effektene.

Kokainbruk i Norge og Europa

I Norge gir undersøkelser i ulike populasjoner oss kunnskap om bruken. I en landsomfattende undersøkelse fra Folkehelseinstituttet (FHI) (tall publisert i 2023) oppgir cirka 4,7 prosent av unge mellom 16-30 at de har prøvd kokain en gang eller mer siste året (fhi.no). Bruken av kokain er mer vanlig blant gutter og i større byer som Oslo og i Østlandsområdet. En studie fra Oslo (tall publisert i 2023) viser at 17 prosent av guttene på VG3 oppga å ha prøvd kokain siste år, mens 8 % av jentene i samme aldersgruppe oppga å ha prøvd (PDF 1,7 MB, oslomet.no). 

På landsbasis ser vi også kjønnsforskjeller i selvrapportert bruk av kokain, og en utelivsstudie fra Oslo og Østlandsområdet noen år tilbake viste også tydelige kjønnsforskjeller i bruk, både selvrapportert bruk og i spyttprøver. Omtrent 14 % av respondentene i utelivsstudien oppga å ha prøvd kokain i løpet av siste år (PDF 1 MB, fhi.no).

Kokainbruk skjer ofte i sammenheng med alkoholbruk . Blant ungdom som ikke bruker alkohol er det få eller ingen som har prøvd andre rusmidler. I en rapport fra European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction anslås det at 2,3 millioner mennesker mellom 15 og 34 år har brukt kokain det siste året, og dette utgjør 2,3 % av denne aldersgruppen (emcdda.europa.eu).

Kripos rapporterer at renhetsgraden i beslag i Norge de siste årene har økt gradvis, fra 32 % i 2014/2015, til 84 % i 2023 (PDF 1MB, politiet.no). Økt renhetsgrad øker risikoen for uheldige helsekonsekvenser. 

Opplever du problemer knyttet til rusmiddelbruk, eller er bekymret for noen?

Hvis du opplever problemer knyttet til din egen rusmiddelbruk, bør du kontakte legen din eller rustjenesten i kommunen. De kan hjelpe deg med videre oppfølging. Husk at legen har taushetsplikt, og at du ikke risikerer straff ved å kontakte hjelpeapparatet. 

Du kan få veiledning og støtte ved å kontakte RUSinfo.no anonymt, tlf. 915 08 588.

Hvis du trenger noen å prate med eller er bekymret for noen, kan du ta kontakt med helsesykepleier dersom du går på skolen, eller fastlegen din. 

RUSinfo

915 08 588

Hverdager kl. 11:00 - 18:00

Ring eller chat med RUSinfo helt anonymt, og få svar på det du lurer på om rus.

Andrews, P. (1997). Cocaethylene toxicity. Journal of addictive diseases, 16(3), 75-84.

Bakken, A. Ung i Oslo (2023). Ungdommsskolen og videregående skole. NOVA-Rapport-6-2023 (oslomet.no)

Bramness, J. & Edland-Gryt, M. (2023). Økende bruk av kokain. Tidsskrift for den norske legeforening. https://tidsskriftet.no/2023/12/kronikk/okende-bruk-av-kokain

Bretteville-Jensen A. L., Andreas, J. B. & Furuhagen, H. (2019). Utelivsstudien 2017. Rusmiddelbruk blant folk "på byen" i Oslo og seks andre byer på Østlandet. notat_rusmiddelbruk_folk_paa_byen2019.pdf (pdf). 

Cone, E.J. (1995). Pharmacokinetics and pharmacodynamics of cocaine. J Anal Toxicol 1995; 19: 459-78. 

Edland-Gryt, M. (2021). Cocaine Rituals in Club Culture: Intensifying and Controlling Alcohol Intoxication. Journal of Drug Issues, 0022042620986514. https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0022042620986514

Edland-Gryt, M. (2021). Hva er det med kokain som gjør at det blir sett på som et ideelt rusmiddel i utelivet? Tidsskriftet forebygging.no, (3).DOI: https://doi.org/10.21340/j3qz-0p89

EMCDDA (2023). European Drug Report: Trends and developments. European Drug Report 2023: Trends and Developments | www.emcdda.europa.eu

Folkehelseinstituttet (2023). Narkotikabruk i Norge. Narkotikabruk i Norge - FHI 

Heradstveit, O., Skogen, J. C., Edland-Gryt, M., Hesse, M., Vallentin-Holbech, L., Lønning, K. J., & Sivertsen, B. (2020). Self-reported illicit drug use among Norwegian university and college students. Associations with age, gender and geography. Frontiers in Psychiatry, 11,  1424. 

Kripos (2024). Narkotika- og dopingstatistikk 2023. (pdf). 

Nutt, D. J., King, L.A. & Phillips, L.D (2010). Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis. The Lancet, 376(9752), 1558-1565.https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(10)61462-6/abstract

Ryan S. A. (2019). Cocaine Use in Adolescents and Young Adults. Pediatr Clin North Am. 2019;66(6):1135-47. 

Pregolizzi, J., Breve, F., Magunsson, P, et al. (2022). Cocaethylene: When Cocaine and Alcohol Are Taken Together. Cureus 2022; 14: e22498. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35345678/

Smid M. C., Metz T. D. & Gordon A. J. (2019). Stimulant Use in Pregnancy: An Under-recognized Epidemic Among Pregnant Women. Clin Obstet Gynecol. 2019;62(1):168-84.

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Kokain. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert mandag 3. juni 2024 [hentet lørdag 22. juni 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/rus-og-avhengighet/kokain/

Sist oppdatert mandag 3. juni 2024