Opioidavhengighet

Hva er opioider og opioidavhengighet?

Opioider er fellesbetegnelsen på medisiner eller rusmidler som virker dempende og smertestillende.  De kan være naturlig fremstilt fra opiumsplanten, eller fremstilt helt eller delvis kjemisk. Eksempler på opioider er kodein, morfin, fentanyl, metadon og heroin. 
Opioider kan være nyttige ved sterke smerter, men de kan også være svært avhengighetsskapende. Ved regelmessig bruk kan kroppen gradvis tilpasse seg opioidets virkninger, slik at det kreves stadig høyere doser for å oppnå samme effekt. Dette kalles toleranse.

Ring 113 ved overdose

Opioider kan føre til overdose, og i verste fall død. Risikoen for overdose er særlig høy etter en periode uten bruk, fordi kroppen raskt mister toleransen for stoffet. Doser som tidligere ble tålt godt, kan da bli livstruende. Risikoen øker også betydelig ved samtidig bruk av andre rusmidler eller legemidler som virker dempende på sentralnervesystemet, inkludert alkohol.
Her er noen symptomer på overdose: 

• svak puls
• blå lepper eller blå negler
• nedsatt bevissthet
• kvalme og brekninger
• kramper

Ring 113 om den som har tatt opioider er bevisstløs eller ikke puster. Forsøk å riste personen eller klype hen i armen eller hånden for å få en reaksjon. Får du ingen reaksjon, ring 113. Ambulansepersonell har taushetsplikt og du blir ikke straffet for å be om hjelp. 

Nalokson mot overdose

Nalokson er en motgift som gis ved overdose opioider. Er du eller noen andre i risiko for å ta overdose, er det lurt å ha en nalokson nesespray tilgjengelig. Nalokson kan forskrives på blå resept av fastlegen din, og er også tilgjengelig reseptfritt på apotek.
 Les mer om hvordan du får tak i nalokson nesespray.

Tegn på at du er avhengig av opioider

Langvarig bruk eller skadelig/feil bruk av opioider kan føre til helseproblemer og avhengighet. Avhengigheten kan føles både fysisk og psykisk.

Tegn på at du kan være avhengig er hvis du

• trenger stadig større doser
• kjenner en sterk trang etter opioider  
• forsømmer jobb, skole eller familie
• fortsetter å bruke opioider selv om det gir deg problemer  
• opplever at du mister kontroll over bruken

Abstinens

Hvis kroppen har utviklet en avhengighet til opioider, kan du få abstinenssymptomer når bruken opphører eller reduseres. Hvor raskt abstinensene kommer, varierer fra noen timer til flere dager. Dette er avhengig av hvilken type opioid som er brukt. Abstinensperioden varer som regel fra noen dager til et par uker, men enkelte symptomer kan vare lenger.

Vanlige symptomer på opioidabstinens ligner influensa, og kan være:

• rask hjerterytme
• høyt blodtrykk
• uro og smerter
• kvalme og diaré
• svetting og frysninger
• søvnproblemer
• angst
• muskelsmerter og kramper 
• frostrier og svetting  

Konsekvenser av opioidavhengighet

Opioidavhengighet kan få ulike konsekvenser. For noen påvirker den hverdagen i liten grad, mens andre opplever betydelige utfordringer knyttet til relasjoner, arbeid, økonomi og fysisk eller psykisk helse. Langvarig opioidbruk øker også risikoen for helseproblemer. Ved injisering kan det blant annet oppstå infeksjoner, blodpropp og sykdommer som smitter via blod.

Opioidbruk i svangerskap

Om du bruker opioider og er gravid, må du snakke med legen din eller jordmor. 

Behandling av opioidavhengighet

Etter langvarig bruk av opioider trenger mange hjelp og støtte for å slutte. Hvis du ønsker hjelp, kan du ta kontakt med fastlegen din. Sammen kan dere lage en plan og finne fram til den behandlingen og oppfølgingen som passer best for deg.
Hvis du har blitt avhengig etter å ha fått opioider lovlig i forbindelse med for eksempel smertebehandling, kan fastlegen hjelpe deg med en plan for å slutte.

Behandlingen tilpasses dine behov og mål. For mange innebærer de første tiltakene støtte til å redusere eller avslutte opioidbruken, samt behandling som kan forebygge eller lindre abstinenssymptomer.

Avrusning eller nedtrapping kan bestå av

• trygg og gradvis nedtrapping, enten hjemme eller på institusjon
• medisiner som lindrer abstinens  
• eventuelt legemiddelassistert rehabilitering (LAR), primært med buprenorfin
• samtaler med behandler

De fleste trenger oppfølging etter avrusningen. Opphold på behandlingsinstitusjon eller  oppfølging mens du bor hjemme er noen alternativer. For noen er legemiddelassistert rehabilitering et nødvendig valg. 

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Ved langvarig opioidavhengighet kan LAR være et godt alternativ. Vanlige medisiner i LAR-behandling er buprenorfin og metadon.
For noen er ikke fullstendig rusfrihet et realistisk eller ønsket mål. Da kan målet være å oppnå en stabil behandling med legemiddelassistert rehabilitering (LAR), redusere risikoen for overdose og begrense andre helseskader. På lengre sikt er målet bedre helse, økt livskvalitet og større mestring i hverdagen.

Prognose og oppfølging

Mange har behov for oppfølging etter å ha vært avhengige av opioider. For noen handler det om støtte til å forebygge tilbakefall, mens andre kan ha behov for hjelp til å delta i aktiviteter, utdanning eller arbeid. Hvilken oppfølging som er riktig, avhenger av dine mål, behov og forutsetninger.

Mange har nytte av fellesskap som for eksempel Anonyme narkomane.