Allergisk sjokk og anafylaksi

Dersom du har allergi betyr det at kroppen din reagerer på stoffer som i utgangspunktet er naturlige og ufarlige. Når kroppens celler kommer i kontakt med noe du er allergisk mot, produserer kroppen antistoffer.

Hvor voldsom allergisk reaksjon du får, er forskjellig fra person til person. Symptomene kan variere fra lette allergisymptomer til allergisk sjokk. Mange mennesker er allergiske, men dødeligheten er lav, og det er kun et fåtall som får alvorlig reaksjon.

Ring 113 umiddelbart ved allergisjokk

Ved mistanke om allergisk sjokk, kontakt lege/ambulanse øyeblikkelig. Ring 113.

Symptomer på allergisk sjokk

En alvorlig allergisk reaksjon utvikler seg raskt og kan komme få minutter etter du har blitt utsatt for noe du er allergisk mot. Som oftest kommer reaksjonen innen 30 minutter.

Det kan være lette allergisymptomer til å begynne med, som kløe i hodebunn, øreganger, håndflater og fotsåler. Det kan også være symptomer kun i området der det har vært kontakt. For eksempel rundt munn og svelg ved matallergi, eller ved stikkstedet dersom du er blitt stukket av et insekt.

Har du anafylaksi får du raskt symptomer fra flere organsystemer, for eksempel

• generell hudkløe, rødme eller vabler (elveblest/urtikaria)
• hud og slimhinner hovner opp
• rennende nese og nysing
• pustebesvær, hoste og tranghetsfølelse i halsen
• svimmelhet og uttalt tretthet
• uro eller angst
• varmefølelse og hjertebank
• magesmerter, kvalme/oppkast og avføringstrang
• kramper
• blodtrykksfall med blekhet, kaldsvette og eventuelt bevisstløshet

De vanligste årsakene til anafylaksi er

• legemidler
• matvarer som for eksempel nøtter, skalldyr, egg og melk
• insektstikk (bi- og vepsestikk)

Alle som har hatt anafylaksi skal henvises til allergologisk utredning. Diagnosen stilles på bakgrunn av en grundig sykehistorie og blodprøver, og eventuelt hudtester og provokasjonstester.

Anafylaksi er en potensiell livstruende tilstand som krever akutt behandling. Tidlig behandling er avgjørende, så ved mistanke om anafylaksi må du kontakte lege/ambulanse øyeblikkelig. Ring 113 – der vil du få råd og veiledning.

I akuttfasen er det viktigst å sikre luftveiene, samt å gi adrenalin i sprøyteform. Legen eller ambulansepersonalet vil straks gi adrenalin. Det kan også være aktuelt å gi andre medikamenter som stopper reaksjonen eller åpner luftveiene.

Forebyggende behandling

Ved alvorlige reaksjoner på veps- eller bistikk skal du vurderes for allergen immunterapi (allergivaksine).

Har du hatt kraftige allergiske reaksjoner før eller fått diagnosen anafylaksi, er det viktigste å unngå kontakt med det har reagert på.

Når det er fare for gjentagelse av en alvorlig allergisk reaksjon, bør du utstyres med adrenalinpenner. Du bør alltid ha med deg adrenalinpennene. En adrenalinpenn er en engangssprøyte, som du kan sette selv eller andre kan sette på deg i muskelen på utsiden av låret. Du skal ha opplæring i hvordan du bruker den når du får den hos legen. Du bør også informere dine nærmeste om symptomene, slik at de kan hjelpe dersom du skulle få en ny reaksjon.

For at du skal få den hjelpen du trenger, kan du også bære med deg et merke i form av et armbånd eller tilsvarende (SOS kapsel), med informasjon om hva du har reagert på tidligere. Dette vil du kunne få tak i på de fleste apotek.

Ved alvorlige reaksjoner på veps- eller bistikk skal du vurderes for allergen immunterapi (allergivaksine).