Atrieflimmer

Ved atrieflimmer slår hjertet uregelmessig, og ofte for fort. Det kalles en hjerterytmeforstyrrelse. Anfallet kan variere fra et par minutter, til opptil et par dager. Mange vil etter hvert oppleve kronisk atrieflimmer.

Hjerterytmen styres normalt av elektriske signaler fra en pulsdanner (sinusknuten) i hjertet. Når man får atrieflimmer, mottar hjertemuskulaturen for mange signaler på én gang. Pulsen kan øke til mer enn 140 slag i minuttet under anfallet. Normalt slår hjertet mellom 60 og 80 slag i minuttet i hvile.

Menn har større sannsynlighet for å få atrieflimmer enn kvinner. Det er vanligere blant eldre med høyt blodtrykk eller hjerteproblemer. Andre risikofaktorer kan være diabetes, høyt alkoholforbruk, lungesykdommer og for høyt stoffskifte.

Atrieflimmer kan øke risikoen for å få hjerneslag, men det finnes god forebyggende behandling.​​

Symptomer på arterieflimmer

Det vanligste symptomet er følelsen av at hjertet «raser av gårde».

Noen kan i tillegg få brystsmerter, svimmelhet, kaldsvetting og tung pust. Merker du disse symptomene bør du ringe etter ambulanse (ring 113).

Noen merker ikke at de har atrieflimmer i det hele tatt. Men fastlegen kan oppdage det ved å kjenne på pulsen og ta et EKG (elektrokardiografi).

Det kan også være aktuelt å gjøre en ekko-doppler undersøkelse av hjertet.

EKG-undersøking

EKG er ein metode som vert brukt for å registrere den elektriske aktiviteten i hjartet.

Illustrašuvdna: Colourbox

Behandling for atrieflimmer

Behandlingen av atrieflimmer avhenger av hvor lenge du har hatt det, hvor mye det påvirker deg og hvilke andre sykdommer du eventuelt har.

Har du nylig fått atrieflimmer, trenger du kanskje legemidler for å få hjertet tilbake i normal rytme (sinusrytme). Er du over en viss alder eller du har hatt atrieflimmer over tid, er det mer sannsynlig at du trenger et legemiddel som bremser pulsen. Får du kun anfall av og til, kan det være du ikke trenger medikamentell behandling. Det kan likevel være lurt å unngå alkohol og kaffe for å redusere anfallene.

Noen trenger akutt behandling på sykehus for å få rytmen raskt tilbake til normalen. I slike tilfeller gis legemidler, vanligvis ved injeksjoner, eller elektrosjokkbehandling.

Behandling for å hindre blodpropp

Atrieflimmer kan øke risikoen for å få blodpropp. Årsaken er at atrieflimmer hindrer blodet å strømmer jevnt gjennom hjertet. Dersom det danner seg en blodpropp i hjertet, er det en sjanse for at den løsner og forårsaker et hjerneslag. Derfor er det vanlig at man også får blodfortynnende legemidler for å forhindre blodpropp.

Dersom du har økt risiko for å få et hjerneslag, må du sannsynligvis ta direktevirkende antikoagulantia (DOAK) eller warfarin. Legemidlene reduserer risikoen for å få slag med rundt to tredjedeler. Bruker du warfarin må du ta regelmessige blodprøver for å sjekke om du tar riktig dose. Dersom dosen er for høy, øker blødningsrisikoen.

Får du elektrosjokk for å få hjerterytmen tilbake til normalen, anbefales det ofte i kombinasjon med et legemiddel for å forebygge blodpropp. Legemiddelet heparin er ofte brukt i behandlingen.

Reduksjon av rask puls (frekvensregulerende behandling)

Det finnes tre typer legemidler som normalt brukes til å bremse antall hjerteslag per minutt (pulsen). Vanligvis prøver man en betablokker eller kalsiumblokker. Begge fungerer godt for å redusere pulsen. Eksempler på betablokkere er metoprolol, bisoprolol, atenolol, og propranolol. Bivirkninger kan føre til svimmel- og trøtthet, og astmatikere kan bli verre i pusten.

Eksempler på kalsiumblokkere inkluderer verapamil og diltiazem. Verapamil gir oftere lavere blodtrykk enn diltiazem og kan føre til svimmelhet.

Dersom betablokkere eller kalsiumblokkere ikke virker, kan legen foreslå at du tar digoksin alene eller i tillegg. Digoksin kan bidra til å roe ned hjertet, men for noen bremser digoksin hjertet altfor mye. Det har dessuten ikke effekt for personer som trenger behandling for å redusere hjertefrekvensen under trening.

Behandling av hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer (antiarytmisk behandling)

Det finnes to behandlingsmåter for å få hjerterytmen normal igjen (sinusrytme). Behandlingen omfatter rytmeregulerende legemidler eller elektrisk behandling. Blant legemidlene er flekainid, amiodaron og propafenon de mest vanlige. De aller fleste som bruker disse legemidlene får normal hjerterytme i løpet av én til 24 timer. Men virkningen går ofte over.

Flekainid og amiodaron kan føre til at blodtrykket faller for mye, og forårsaker svimmelhet. Antiarytmika kan også gjøre hjerterytmen verre, spesielt hvis du har en hjertesykdom. De blir derfor sjelden gitt til pasienter som har annen hjertesykdom.

Elektrosjokkbehandling av hjertet kan gi omslag til normal hjerterytme. Legen gir hjertet et svakt strømstøt. Elektrosjokkbehandling utføres på sykehus, og du vil få full narkose først. Kateterablasjon (radiofrekvens kateterablasjon) er en annen elektrisk behandling som gis ved atrieflimmer. En tynn ledning føres inn i en vene ved halsen eller lysken og videre forsiktig frem til hjertet. Radiobølger gjennom ledningen kan da varme opp små områder av hjertet for å bryte rytmeforstyrrelsen.

Mer enn halvparten av de som får kortvarig atrieflimmer får sin normale hjerterytme tilbake innen det er gått to dager uten behandling. Men for noen mennesker er det en kronisk tilstand.

Atrieflimmer øker risikoen for å få hjerneslag, men behandling kan hjelpe å redusere denne risikoen.

Du har rett til å velge behandlingssted for alle undersøkelser og behandlinger du blir henvist for. På Velg behandlingssted vil du se at ventetidene kan variere.