Testikkelkreft

Symptomer på testikkelkreft

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningen sitt råd er at du bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Kjenn jevnlig på testiklene, da kan du oppdage forandringer tidlig.

En følbar kul i testikkelen 

Testikkelkreft oppstår vanligvis som en smertefri, ensidig kul på testikkelen som pasienten oftest oppdager selv.

Testikkelen øker eller avtar i størrelse. 

Det er vanlig at testiklene ikke er helt like i størrelse, men endringer bør du reagere på. Ved å undersøke testiklene selv, kan endret størrelse av testikkelen oppdages raskt.

Konsistensendring i testikkelen 

Konistensendring i testikkelen vil si at den syke testikkelen blir hardere enn den friske testikkelen.

Smerter, ømhet og tyngdefornemmelse

Lettere smerter, ømhet og tyngdefornemmelse i testikkelen kan forekomme. En av fem med testikkelkreft har smerter i pungen som første symptom.

Forstørrelse av brystkjertlene (gynekomasti)

Forstørrelse av brystkjertlene kan oppstå på grunn av produksjon av hormoner i svulsten. Dette er også en normal og forbigående tilstand under puberteten. 

Ryggsmerter

Ryggsmerter kan skyldes hevelse av lymfeknutene på bakre bukvegg ved spredning.

Hoste

Hoste kan være forårsaket av spredning til lungene.

Undersøkelse og diagnose

Først gjøres det en klinisk undersøkelse hvor legen først og fremst undersøker testiklene, ved å kjenne på dem for å finne ut om en av/begge testiklene er harde eller forstørret. I tillegg vil legen undersøke lymfekjertler på halsen, mageregionen og også på brystene for å kjenne om brystkjertlene er forstørret. Deretter gjøres flere undersøkelser for å kunne stille en presis diagnose.

Blodprøver som innebefatter:

• tumormarkør – bidrar i utredningen
• hormonprøver – om kreftsykdommen har påvirket testosteronnivået
• serologi – konstaterer sykdommer forårsaket av bakterier/virus med betydning for behandling av kreft og eventuelt lagring av sæd

Ultralyd av testiklene.

CT av lungene, magen og bekken. CT blir tatt hvis ultralyd mistenker testikkelkreftkreft. CT vil også kunne kartlegge om sykdommen har spredd seg.

Nedfrysning av sæd

Oslo Universitetssykehus, Sykehuset Telemark, Haukeland universitetssjukehus, St.Olavs Hospital, Universitetssykehuset Nord-Norge og Helse Fonna Haugesund sjukehus gir tilbud om nedfrysing av sæd.

Dette tilbudet gjelder de som har en sykdom eller skal gjennomgå en behandling som kan nedsette eller helt ødelegge fruktbarheten. Avgjørelsen om lagring gjøres av pasienten og behandlende lege i samråd med ansvarlig overlege ved laboratoriet.

Pasienten kan fryse ned inntil tre prøver. Prøvene bør tas med et par dagers mellomrom, og pasienten bør ikke ha sædavgang mindre enn to døgn før hver prøve.

To hovedtyper av svulster

Mer enn 90 prosent av kreftsvulstene i testikler er såkalte germinalcellesvulster. Disse utvikles fra celler som lager sædceller. Svulstene deles inn i to hovedtyper: seminom og non-seminom.

Seminom testikkelkreft oppstår i gjennomsnitt på et senere tidspunkt i livet enn non-seminom. Gjennomsnittsalderen er 38 år.

Non-seminom testikkelkreft sprer seg oftere enn seminomer, men likevel er prognosen god. Gjennomsnittsalderen er 30 år.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. 

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for testikkelkreft

​Pakkeforløp for testikkelkreft (helsedirektoratet.no)​ har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid (kreftforeningen.no).

Det er utarbeidet et Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft (helsedirektoratet.no) (pdf). 

Behandling av testikkelkreft

Behandling av testikkelkreft avhenger av hvilken type kreft det er og hvor utbredt sykdommen er. Noen pasienter følges opp uten mer behandling enn kirurgi, mens andre får tilbud om tilleggsbehandling med cellegift og i sjeldne tilfeller strålebehandling.

Kirurgi

Alle menn med kreft i testikkelen får fjernet den syke testikkelen ved operasjon. Kirurgisk fjerning av testikkel (orkiektomi) skjer via et snitt i lysken. Undersøkelse av testikkelen i laboratoriet viser hvilken type kreft det er – seminom eller non-seminom.

Cellegift

Ved spredning, gis ofte cellegift ​med kombinasjonskurer basert på medikamentene Cisplatin, Etoposid og Bleomycin. Legen informerer pasienten om hvilken type cellegift som skal brukes. Noen pasienter som ikke har spredning tilbys cellegift for å forebygge tilbakefall.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva du skal gjøre ved mistanke om sepsis (kreftforeningen.no).

Kirurgi ved spredning

Personer med spredning av testikkelkreft til lymfeknuter på bakre bukvegg av et mindre omfang, kan behandles med operasjon av hele spredningsområdet. 

Strålebehandling

Strålebehandling brukes sjelden ved testikkelkreft. Det er aktuelt ved noen former og stadier av testikkelkreft.

Oppstår det en ny svulst i testikkel hos pasienter som allerede har fått fjernet en testikkel, kan det vurderes om det er mulig å fjerne kun svulsten, i stedet for hele den andre testikkelen. I slike tilfeller gis strålebehandling mot den gjenværende testikkelresten som tilleggsbehandling. Det gis totalt 9 behandlinger som går over nesten 2 uker. Når testikkelvev spares, kan pasienten mulig beholde egen testosteronproduksjon.  

Ved tilbakefall

Hvis sykdommen kommer tilbake i løpet av de 2 første årene kan behandlingen bli HMAS (høydosebehandling med autolog stamcellestøtte). Ellers er cellegiftbehandling vanlig. Det er mulig å bli kreftfri fra testikkelkreft selv om en får tilbakefall.

Effekt av behandling overvåkes nøye med blodanalyser av hCG, ALP og LD, samt aktuelle røntgenundersøkelser og medisinske utredninger.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir tilpasset den enkelte. Legen med ansvar for din behandling på sykehuset, skisserer et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Lagret sæd

Sæd blir ikke lenger destruert ved dødsfall. Les mer om dette eller ta kontakt med andrologisk lab OUS for mer informasjon (oslo-universitetssykehus.no).

Bruk av lagret sæd krever pasientens skriftlige samtykke, attestert av institusjonen der behandling med assistert befruktning skal foretas. Samtykke for assistert befruktning må gis særskilt for hver behandlingssyklus (menstruasjonssyklus).

Tilbud om frysing og lagring av sæd gir ingen automatisk rett til behandling med assistert befruktning. Avgjørelse om dette treffes av behandlende lege etter gitte retningslinjer i lov om assistert befruktning.

Hva med seksualiteten min?

Å få fjernet en testikkel behøver ikke å påvirke sexlivet (kreftforeningen.no). Hos de fleste vil den friske testikkelen danne tilstrekkelig med sædceller og mannlig kjønnshormon til å kompensere for den manglende testikkelen. Du kan ta opp igjen ditt vanlige seksualliv når det passer deg. 

Dersom du skulle merke manglende sexlyst,  eller ereksjonsproblemer, kan dette tyde på lavt testosteronnivå. Testosteronnivået kan kontrolleres ved en blodprøve. Hvis du har for liten testosteronproduksjon kan du få tilskudd av testosteron, i form av gel som smøres på huden daglig injeksjoner hver tolvte uke. Lege forskriver resept på testosterontilskudd til pasienter som trenger det. 

Testikkelprotese

Noen menn venner seg ikke til forandringen etter fjerning av den ene testikkelen, mens andre ikke synes å merkes av dette. Snakk med legen din om mulighetene for en testikkelprotese hvis du ønsker det. Protesen kan fås i ulike størrelser.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Hvilke senskader pasienten opplever og graden av disse, avhenger av behandlingen som er gitt og andre individuelle faktorer.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet du er. Spør legen om råd.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Risikofaktorer og forebygging

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at du kan påvirke dem. Du kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen (kreftforeningen.no), selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.

Faktorer som kan gi økt risiko

• At testiklene ikke kom ned i pungen før fødsel (kryptorkisme), og ligger i lysken eller høyere oppe. Risikoen øker dersom ikke testikkelen blir operert ned i pungen innen puberteten.
• Underutviklede testikler (gonadal dysgenesi) er ulike typer av feil i fordelingen av kjønnskromosomene, som kan gi økt risiko for utvikling av testikkelkreft.
• Nedsatt sædcellekvalitet.
• Kreft i en testikkel gir økt risiko for å få kreft i den andre testikkelen.
• HIV-smitte øker risikoen for å få testikkelkreft.
• Miljømessige faktorer er mistenkt som medvirkende årsak på grunn av store geografiske forskjeller i forekomst. Den miljømessige påvirkningen skjer allerede i fosterlivet mens testiklene utvikles. Det er usikkert om miljøpåvirkning senere i livet har betydning for utvikling av testikkelkreft.

Omtrent halvparten av tilfellene forekommer hos menn i alderen 20 til 34 år, men testikkelkreft kan forekomme også for yngre og eldre.

Arv

Testikkelkreft kan være arvelig. Dersom far har testikkelkreft øker risikoen for testikkelkreft med 4 til 6 ganger for sønnen. Ved sykdom hos bror, økes risikoen med 8 til 10 ganger.

Utbredelse og overlevelse

I 2024 fikk 266 menn testikkelkreft i Norge.

Testikkelkreft er den vanligste kreftformen hos menn mellom 15 og 49 år.

I 2024 var det 162 menn under 40 år som fikk denne diagnosen.

Overlevelsen etter testikkelkreftdiagnosen er utmerket. Norge har, sammen med Sverige, de beste overlevelsesresultatene i verden. Hvis sykdommen oppdages før den har spredd seg (Stadium I) er overlevelsen etter fem år like god som menn uten testikkelkreft. Hvis sykdommen oppdages når den har spredd seg, vil overlevelsen fortsatt være god med behandling.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret. Kreftregisterets tall for 2024 kan du lese om på fhi.no.