Kva er pleuravæske?
Rommet mellom lunga og brystveggen blir kalla pleurahola. Her finst det alltid litt væske som fungerer som smørjemiddel, slik at lungene kan bevege seg utan friksjon når du pustar.
Når det samlar seg meir væske enn normalt i pleurahola, kallar vi det pleuravæske. Dette skjer på grunn av ein annan medisinsk tilstand.
Små væskemengder gir ofte ingen plager. Større mengder kan derimot føre til ubehag, smerter i brystet eller at du blir kortpusta. Mykje væske må som regel tappast ut.
Årsaker til pleuravæske
Nokre årsaker til pleuravæske. Dette kan vere:
- hjartesvikt
- ein lungeinfeksjon som lungebetennelse eller tuberkulose
- leddgikt
- langtkommen skrumplever
- langtkommen nyresvikt
- systemisk lupus erythematosus (SLE)
- enkelte kreftformer
Symptom på pleuravæske
Hovudsymptomet på mykje pleuravæske er ei kjensle av å vere kortpusta. Du kan òg kjenne ubehag og smerter i brystet i tillegg til hoste. Mange kjenner ingen smerter.
Undersøking og diagnose
Legen kan mistenkje pleuravæske ved å lytte på lungene med stetoskop. Manglande pustelydar kan vere eit teikn. Ved banking på brystkassa kan dempa lydar også tyde på væske i pleurahola.
Andre undersøkingar som kan vere aktuelle er:
- røntgen av lungene
- eventuelt CT
- blodprøvar (for å avdekke infeksjon eller annan sjukdom)
- eventuelt prøvetaking av pleuravæska
Legen vil også spørje om annan sjukdomshistorikk og bruk av medisinar.
Behandling av pleuravæske
Behandlinga avheng av kva tilstand som ligg til grunn for pleuravæska. Dersom hjartesvikt er årsaka, kan vassdrivande legemiddel (diuretika) hjelpe. Viss ein infeksjon, som lungebetennelse, har forårsaka pleuravæske, får du vanlegvis antibiotika for å kurere infeksjonen.
Pleuratapping
Viss du opplever vansker med å puste kan det vere nødvendig å tappe væska for å lette plagene. Ved pleuratapping føres det ein nål inn i pleurahulen, og væska blir tømt ut.
Pleurodese
Ei behandling kalla pleurodese blir enkelte gonger brukt for å forhindre at det dannar seg pleuravæske. Då sprøyter ein eit legemiddel inn i pleurahola, slik at lunge- og brystveggen klistrar seg saman. Denne behandlinga kan vere aktuell om ein har funne årsaka til pleuravæske, men der behandling av årsaka ikkje forhindrar at pleuravæska stadig vekk kjem tilbake.
Dersom du har fått tappa pleuravæska, eller dersom du har fått pleurodese, bør du unngå bestemde aktivitetar ei stund, medrekna flyreiser. Dette kjem av at endringar i lufttrykket kan forårsake problem med lungene.
Prognose
Enkelte sjukdomar gjer det meir sannsynleg at pleuravæska kjem tilbake. Det gjeld blant anna hjartesvikt, skrumplever og kreft.