Gallestein

Hva er gallestein?

Galle er en væske som hjelper kroppen med å bryte ned og fordøye mat. Den produseres i leveren og lagres i galleblæren, som ligger under leveren. 

Gallestein er små, harde avleiringer som dannes i galleblæren eller i gallegangen. De oppstår når stoffer i gallen krystalliserer seg og blir til steiner. Når steiner blokkerer utskillelsen av fordøyelsesvæsken galle, kan det føre til smerter og i sjeldne tilfeller betennelse. 

Steinene kan variere i størrelse fra små som sandkorn til flere centimeter. Noen har mange små steiner, mens andre har én eller noen få større steiner.

Symptomer på gallestein

Mange med gallestein merker ingen symptomer og trenger ikke behandling. Plager oppstår først hvis en gallestein blokkerer gallegangen. Da kan du få kraftige smerter i øvre høyre del av magen, eventuelt med utstråling til rygg og høyre skulder. 

 Smertene kommer ofte plutselig, gjerne etter et fettrikt måltid, og varer som regel noen timer. Du kan også bli kvalm og kaste opp.  

Hvis en gallestein blokkerer gallegangen, slik at gallen ikke kommer ut i tarmen, kan det oppstå galleblærebetennelse. Da vil galleblæren bli hoven og irritert. Symptomene er de samme som beskrevet over, og du kan i tillegg få: 

• generell sykdomsfølelse
• feber
• gulskjær i øyne og huden (gulsott)
• blek avføring
• redusert matlyst
• hudkløe 

Galleblærebetennelse er alvorlig og krever behandling på sykehus. 

Når bør du kontakte lege?

Kontakt lege hvis du får sterke magesmerter som ikke gir seg. 

Søk hjelp raskt hvis du i tillegg får feber, kvalme, gulsott eller føler deg dårlig. 

Ring legevakt eller 113 hvis smertene er svært sterke eller du blir akutt syk.

Risikofaktorer og forebygging

Risikoen øker med alder, særlig etter 40 år. Kvinner rammes oftere enn menn, og arvelighet kan spille en rolle. Andre forhold som øker risikoen, er  

• raskt vekttap
• et kosthold rikt på fett
• graviditet
• overvekt
• diabetes 

Du kan redusere risikoen for gallestein ved å opprettholde en sunn kroppsvekt, unngå raske vektsvingninger, spise variert og være regelmessig fysisk aktiv. 

Undersøkelse og diagnose

Ved mistanke om gallestein blir det det ofte tatt blodprøver og ultralyd for å se etter steiner og betennelse. Det kan også bli brukt en spesiell type MR for å få et mer detaljert bilde.

Behandling av gallestein

Hvis du har gallestein uten symptomer, trenger du som regel ikke behandling. Ved gallesteinsanfall er smertelindring den viktigste behandlingen. 

Vanlige smertestillende som paracetamol og ibuprofen kan hjelpe noe, men gir ofte ikke tilstrekkelig smertelindring ved kraftige gallesteinsanfall. 

Får du gjentatte eller plagsomme gallesteinsanfall, er den vanligste behandlingen å fjerne galleblæren. Du kan leve fint uten galleblære. 

Fjerning av galleblæren gjøres som oftest med kikkhullsoperasjon.

Prognose ved gallestein

Hvis du får et gallesteinsanfall, vil du ofte få tilbud om behandling dersom plagene gjentar seg. 

Etter et første gallesteinsanfall øker risikoen for nye anfall.