Klumpfot

Årsaken til klumpfot er ukjent.

1,4 per 1.000 barn i Skandinavia blir født med denne fotfeilstillingen. Halvparten har det i begge føtter. Det er dobbelt så mange gutter som jenter som har klumpfot.. 

Når barnet blir født står foten dreiet nedover og innover. Klumpfoten (PEV) kan variere fra en mild til en meget stiv feilstilling. Den stive feilstillingen kalles kompleks klumpfot. 

Behandlingen starter etter fødsel og er langvarig.  

Symptomer på klumpfot

• Knoklene i foten står i en unormal posisjon i forhold til hverandre.
• Sener og leddbånd er for korte og stramme.
• Barnets fot står i spissfotstilling, det vil si at hælbeinet er trukket opp og foten peker nedover.
• Samtidig er forfoten dreiet innover.
• Foten er stiv og lar seg ikke korrigere til normalstilling uten behandling. 

I tillegg til forandringene i foten, har barnet ofte også tynnere leggmuskulatur på grunn av en forandring i bindevevet i muskulaturen.

Klumpfoten kan være litt kortere og barnet kan ha behov for ulik skostørrelse. I enkelte tilfeller er også benet kortere. 

Årsaker til klumpfot

Årsaken til klumpfot er ukjent.

Arvelighet kan spille en rolle. I cirka 25 prosent av tilfellene er det flere i familien med klumpfot. Det er 30 prosent økt risiko for klumpfot dersom en av foreldrene eller søsken har tilstanden. 

Diagnosen stilles vanligvis ved fødselen, men kan også sees på ultralyd fra omkring 18. svangerskapsuke.

Behandling for klumpfot

I Norge brukes Ponseti’s metode,  som i dag regnes som den mest anerkjente behandlingsmetoden for klumpføtter. 

Behandlingen starter opp som regel i løpet av første leveuke. Foten blir gipset ukentlig til feilstillingene i forfoten er korrigerte. Dette tar ca 6 uker.

Den endelige korreksjonen er å få helbeinet ned og de aller fleste barna trenger en liten operajon der man kutter achillessenen for å få helen ned i normal stilling. Denne operasjonen kalles akillotomi. Etter operasjonen må barnet ha gips i tre uker. Når denne siste gipsen fjernes skal barnet bruke en spesialskinne som holder føttene i riktig stilling. Begge føttene skal være i skinnen selv om barnet bare har klumpfot på en side. Skinnen brukes dag og natt 3 mnd og deretter når barnet sover, frem til 5 års alder. Barnet må bruke skinnen for å unngå at foten glir tilbake i feilstilling. 

Barnet vil bli fulgt opp med jevnlige kontroller på sykehuset frem til føttene er ferdig utvokst. Det er fordi klumpføtter har en tendens til å ville trekke seg tilbake mot den opprinnelige feilstillingen under vekst. 

Ved de fleste sykehusene følges barnet både av ortoped og fysioterapeut. Ortopediingeniør er også en del av det tverrfaglige teamet og involveres når barnet skal tilpasse eller bytte skinne. 

Barnet vil følges opp av behandlende lokalsykehus. Av og til kommer man ikke i mål med de første gipsene. Det kan også være at legen ser at feilstillingen er kompleks. Da bør ortopeden henvise barnet til et av de større sykehusene for en ny vurdering og videre hjelp der. 

Ved flere sykehus bruker man tøyninger og bevegelse av foten som et supplement til Ponseti’s metode. Fysioterapeut eller ortoped vil instruere dere i dette. Behovet for tøyninger vil variere og vurderes fortløpende. Når barnet er større kan det også utføre øvelser selv. 

Dette er for å vedlikeholde bevegeligheten føttene har fått og dermed hindre eller tidlig oppdage tilbakefall av feilstillingen. Tøyninger brukes også i perioder for å øke bevegeligheten hvis den har blitt dårligere, for eksempel gjennom en vekstspurt. 

Ta kontakt med behandlende sykehus (poliklinikken/ fysioterapeut/ortopediingeniør):

• Hvis gipsen sklir 
• Hvis det er vanskelig å bruke skinnen 
• Hvis barnet får gnag av skinneskoene 
• Hvis skoene er blitt for små 
• Hvis skinnebredden er blitt for smal (skal være skulderbredde) 
• Hvis du oppdager tilbakefall av feilstillingen 
• Hvis du har noen spørsmål 

Prognosen er god og vil med riktig behandling gi en tilnærmet normal fot hos de aller fleste. Selv om føttene er godt korrigert etter den første behandlingen kan føttene dra seg tilbake inn i feilstillingen senere. Det er derfor viktig med jevnlige kontroller 

Det er ikke uvanlig med tilbakefall av feilstillingen (recidiv). Den vanligste årsaken er at skinnen ikke brukes som avtalt. En studie viste at uten oppfølging av anbefalt skinnebruk får 80 prosent av barna tilbakefall.  

Behandling for tilbakefall bør skje så fort som mulig. Behandlingen er ofte en ny runde med seriegipsing og eventuelt tøyninger eller øvelser i etterkant. Gipsbehandling er veldig effektiv ved tilbakefall og fører nesten alltid til en bedre stilling av foten. Kommer man ikke til mål med dette kan det være aktuelt å forlenge akillessenen en gang til.  

Det er heller ikke unormalt at barnet trenger ny behandling i form av tøyninger, seriegipsing eller kirurgi gjennom oppveksten for å få en så godt fungerende fot som mulig. Flere av barna vil senere ha behov for en operasjon for å få en bedre balansert fot ved å flytte en sene foran på foten.  

Noen barn kan ha føtter som er svært vanskelig å korrigere og kan ha flere tilbakefall. Hvis det ikke er noe framskritt etter flere seriegipsinger anbefaler vi at barnet henvises til vurdering på spesialistsykehus med egen barneortopedisk avdeling. Da kan det være nødvendig og også vurdere annen kirurgi. 

Barnet vil bli fulgt opp til føttene er ferdig utvokst.  

Barn med medfødt klumpfot er ellers normale barn.

Den korrigerte foten vil se tilnærmet normal ut. Foten kan noen ganger være noe mindre – og noen barn har behov for ulik skostørrelse. Da kan de få henvisning til «splittet par sko» hvis det er 2 størrelser eller mer. Barnet kan bruke vanlige barnesko. Hvis behov, der det er en noe mer komplisert feilstilling, kan barnet få tilpasset fotsenger (såler) eller ortopediske sko. 

Barna kan være med i all aktivitet på lik linje som andre barn på samme alder. Noen barn kan bli fortere sliten i foten/føttene etter aktivitet. 

Det er ikke diagnosene i seg selv som automatisk utløser rett til trygdeytelser og tiltak fra hjelpeapparatet. Det er graden av funksjonsnedsettelse og utgifter til pleie og omsorg ut over det man kan forvente som danner grunnlag for ytelsene. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle. 

Det kan være aktuelt med for eksempel: 

• grunn- og hjelpestønad
• pleiepenger
• opplæringspenger
• omsorgspenger
• andre hjelpetiltak og stønader fra NAV