Leddgikt – revmatoid artritt

Hva er leddgikt?

Leddgikt er en kronisk betennelsessykdom som ofte setter seg i fingre og tær. I noen tilfeller kan sykdommen også omfatte andre deler av kroppen som lunger, blodkar og øyne. Tilstanden kan føre til ødeleggelse av ledd og redusert livskvalitet. 

Ved leddgikt angriper kroppens eget immunforsvar leddene. Årsakene til denne unormale immunreaksjonen er sammensatt, og ikke fullt ut kjent.  Genetiske faktorer spiller trolig en rolle, sammen med faktorer som røyking.  

Symptomer på leddgikt

Symptomene utvikler seg som regel gradvis over flere måneder. Sykdommen starter oftest i alderen 45-60 år og er hyppigst blant kvinner.  Noen opplever milde symptomer, mens andre har mer uttalte symptomer. 

Vanlige symptomer på leddgikt er: 

• stive ledd, særlig om morgenen
• smerter som ofte blir verre etter hvile og bedre når du beveger deg
• hovne og ømme ledd 

Plagene begynner ofte i små ledd i hender og føtter, men kan etter hvert også ramme større ledd. Typisk for sykdommen er ganske lik utbredelse av betennelse på begge sider av kroppen. Noen får faste kuler under huden, oftest på albuene eller over fingerleddene. 

Kontakt fastlegen din hvis du har leddsmerter, stivhet eller hevelse som varer i flere uker. Tidlig behandling kan bremse sykdommen og forebygge varig skade på leddene. 

Hvordan stilles diagnosen?

Legen vurderer flere forhold for å stille diagnosen: 

• hvilke symptomer du har og hvilke ledd som er rammet
• blodprøver
• eventuelt bildediagnostikk som røntgen, ultralyd eller MR ved behov 

Behandling av leddgikt

I dag kan mange med leddgikt få behandling som stopper eller kraftig bremser utviklingen. Derfor er alvorlige leddskader og behovet for leddkirurgi blitt langt mindre vanlig enn før. 

Behandlingen tilpasses deg og dine symptomer. Målet er å dempe betennelsen, redusere smerter og forebygge skade på leddene. 

Behandlingen virker best når den starter tidlig i forløpet.  

Medisiner som demper immunforsvaret, er sentrale i behandlingen. Disse kan dempe betennelsen og forebygge skade på leddene. Det finnes flere ulike typer av medisiner som demper immunforsvaret. 

Din lege vil i samråd med deg avgjøre hvilken behandling som er aktuell for deg, basert på din sykdom og dine plager. I noen tilfeller kan det også være aktuelt med kirurgisk behandling av enkelte ledd. 

En fysioterapeut kan hjelpe deg med et tilpasset treningsopplegg. Ergoterapeuter kan bidra til å tilrettelegge for aktivitet og arbeidsdeltagelse.

Hva kan du gjøre selv?

I tillegg til medisinsk behandling, kan tilpasninger i hverdagen gjøre det lettere å leve med sykdommen. For eksempel: 

• Regelmessig og tilpasset fysisk aktivitet kan bedre bevegelighet. Mange har nytte av aktiviteter som svømming. 
• Sunt kosthold.
• Røykeslutt er forbundet med bedre funksjon og mindre sykdomsaktivitet. 

Prognose

Selv om sykdommen er en kronisk livslang sykdom, kan sykdomsforløpet variere. Mange opplever perioder med lite symptomer og perioder med forverring. Ved alvorlig sykdom kan også indre organer bli rammet, som hjerte, lunger og øyne. Tidlig og riktig behandling kan redusere symptomer og forebygge varig leddskade.

Behandlingsmulighetene har blitt betydelig bedre, noe som gir god kontroll på sykdommen hos de fleste.  

Rettigheter

Du har rett til å velge behandlingssted for undersøkelser og behandling du blir henvist til. Ventetidene kan variere.