Nyrebekkenbetennelse
Nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt) er en bakterieinfeksjon i nyrene og nyrebekkenet. Oppsøk lege raskt for behandling. De fleste blir helt friske med antibiotika.
Hva er nyrebekkenbetennelse?
Nyrebekkenbetennelse (pyelonefritt) er en bakterieinfeksjon i nyrene og nyrebekkenet.
Urinveisinfeksjoner starter vanligvis med at bakterier kommer inn i urinrøret. Da kan du få blærekatarr (cystitt). Hvis bakteriene sprer seg videre opp til én eller begge nyrer, kalles det nyrebekkenbetennelse.
E-coli bakterien er ansvarlig for de fleste infeksjonene som fører til nyrebekkenbetennelse.
Symptomer på nyrebekkenbetennelse
Ved nyrebekkenbetennelse kan symptomene komme i løpet av timer. Vanlige symptomer er:
- høy feber
- frostanfall med skjelvinger
- smerter i siden, bekkenet eller ryggen
- kvalme, oppkast eller diaré
I tillegg opplever mange at de må tisse ofte og at det gjør vondt å tisse. Urinen kan også være grumsete, endre farge eller lukte sterkt.
Symptomer på nyrebekkenbetennelse hos eldre
Eldre kan få andre eller mindre typiske symptomer, som:
- feber uten andre tydelige tegn
- forvirring
- sløvhet
- nedsatt appetitt
- generell uvelfølelse
Symptomer på nyrebekkenbetennelse hos barn
Små barn får ofte feber som eneste symptom, og kan bli slappe og lettere irritert. Deres symptomer er mindre spesifikke enn hos eldre, og ikke rettet mot urinveiene.
Eldre barn får oftere en kombinasjon av symptomer i urinveiene, feber og smerter i siden.
Risikofaktorer
Nyrebekkenbetennelse er vanligere hos kvinner enn hos menn. Risikoen kan også være høyere hvis du:
- har hyppige urinveisinfeksjoner
- har nedsatt immunforsvar
- har diabetes
- er gravid
- bruker kateter eller har andre forhold i urinveiene som gjør at urinen ikke renner helt normalt
Når bør du kontakte lege?
Mistenker du nyrebekkenbetennelse, bør du oppsøke legen din samme dag. Er du tydelig syk eller merker rask forverring, bør du kontakte legevakten umiddelbart.
Utredning og diagnose
For å finne tegn til infeksjon tar legen vanligvis en urinprøve. Ofte er det også nødvendig med blodprøve (CRP). Dersom legen trenger mer informasjon, kan det bli aktuelt med videre undersøkelser, som røntgen, ultralyd eller CT.
Behandling av nyrebekkenbetennelse
Nyrebekkenbetennelse behandles med antibiotika.
Hvor lenge du skal bruke antibiotika, avhenger av hvor alvorlig infeksjonen er. En tablettkur varer ofte i 7 til 14 dager.
Det er også viktig å drikke rikelig med væske.
Bruk av smertestillende
Nyrebekkenbetennelse kan være smertefullt, og noen trenger feber- og smertestillende. Mange har god effekt av paracetamol. Betennelsesdempende legemidler, som ibuprofen, kan også brukes. Følg doseringen i pakningsvedleggene.
Hvis du har sterke smerter, bør du si fra til lege. Det kan være aktuelt med sterkere smertestillende.
Blir du innlagt på sykehus?
Mange får antibiotika som tabletter og kan være hjemme. Noen trenger antibiotika direkte i blodet (intravenøst) på sykehus. Det blir gitt som drypp i armen og virker raskt fordi medisinen går rett inn i blodbanen. Behandling på sykehus kan være aktuelt hvis du:
- har kjent misdannelse i blære, urinledere eller nyrer
- føler deg svært dårlig eller har tydelig nedsatt allmenntilstand
- har nyrestein
- er gravid
Små barn og eldre over 60 år blir også som oftest behandlet på sykehuset.
Når kan du merke bedring?
Mange opplever bedring etter et par dager. Hvis du ikke blir bedre etter at du har startet behandling, bør du kontakte lege.
Prognose
De fleste blir helt friske etter behandling med antibiotika. Hvis du ikke blir bedre, bør du kontakte lege for kontroll. Noen ganger kan det være nødvendig å bytte type antibiotika.
I sjeldne tilfeller kan det oppstå en ansamling av puss i nyrene (abscess), og da kan det bli aktuelt med inngrep for å tømme dette.
To alvorlige, men sjeldne komplikasjoner er blodforgiftning og nyresvikt. Hvis slike komplikasjoner oppstår, er det nødvendig med behandling på sykehus.
Noen får nyrebekkenbetennelse flere ganger. Det kan gi langvarige forandringer eller arrdannelse i nyrene.
Hos små barn kan det oppstå nyreskader, fordi nyrene er spesielt sårbare i det første leveåret. Alle små barn bør utredes videre også ved førstegangs nyrebekkenbetennelse.
Innholdet er levert og kvalitetssikret av Allmennmedisinsk redaksjon
Sist oppdatert 1. čakčamánnu 2026