Hva er dårlig ånde?
Dårlig ånde (halitose) er ubehagelig lukt fra munnen. Alle kan oppleve dårlig ånde innimellom, for eksempel om morgenen eller etter å ha spist visse typer mat, som hvitløk og krydder. I slike tilfeller forsvinner lukten gjerne etter tannpuss og litt tid.
Noen er imidlertid plaget med dårlig ånde som varer hele dagen.
Årsaker til dårlig ånde
Dårlig ånde (halitose) skyldes ofte at bakterier i munnen bryter ned matrester og døde celler. Da dannes illeluktende gasser. De vanligste årsakene til vedvarende dårlig ånde er:
- dårlig tannstell
- sykdom i tannkjøttet
- belegg på tungen, mellom tennene og langs tannkjøttet
- bakterier på tungen og rundt tennene
- liten spyttproduksjon
- røyking
- hull i tennene
Dårlig ånde kan komme av tannkjøttbetennelse (gingivitt). Dette kan utvikle seg videre til periodontitt. Periodontitt er en alvorlig tannkjøttsykdom der betennelsen går dypere og kan skade vevet som holder tennene på plass.
Årsaken til dårlig ånde sitter sjelden i mage eller tarm. I noen tilfeller kan dårlig ånde henge sammen med sykdom i luftveiene, mandlene eller andre tilstander, men dette er mindre vanlig.
Noen er overbevist om at de har dårlig ånde uten at det kan påvises noen lukt ved undersøkelse hos tannlegen. Denne tilstanden kalles halitofobi og regnes som en psykisk tilstand, ofte knyttet til angst eller bekymring for egen kroppslukt.
Symptomer på dårlig ånde
Det er ikke alltid lett å merke dårlig ånde selv, fordi luktesansen kan venne seg til lukten over tid.
Hvis du lurer på om du har dårlig ånde, kan du for eksempel:
- lukte på tanntråd eller tannbørste etter bruk
- være oppmerksom på tegn som dårlig smak i munnen, tørr munn eller belegg på tungen
- be en person du stoler på om ærlig tilbakemelding
- oppsøke tannlegen
En tannlege kan vurdere ånden din og undersøke tenner, tannkjøtt og tunge. Dersom tannlegen ikke finner en forklaring, men er enig i at ånden er dårlig, kan det være aktuelt med videre utredning.
Når bør jeg oppsøke helsehjelp?
Du bør kontakte tannlege dersom:
- du har dårlig ånde som varer over tid
- du har blødende eller ømt tannkjøtt
- du mistenker tannkjøttsykdom
Kontakt lege dersom:
- den dårlige ånden ikke bedres etter god munnhygiene og vurdering hos tannlege
- du samtidig har feber, hoste, smerter i bihuler eller hals
- du har vedvarende tørr munn eller sår i munnen som ikke gror
- du opplever uforklarlig vekttap eller andre generelle symptomer
Behandling ved dårlig ånde
Hvis årsaken til dårlig ånde ikke er tannkjøttsykdom eller annen sykdom, kan bedre munnhygiene ofte gi god effekt. Du kan prøve følgende:
- tannpuss minst to ganger om dagen med fluortannkrem
- daglig bruk av tanntråd eller tannpirker
- grundig rengjøring av eventuelle proteser
- drikke vann regelmessig og bruke sukkerfri tyggegummi for å stimulere spyttproduksjonen
- bruk av munnskyllevann som reduserer bakterier
- jevnlige kontroller hos tannlege
For noen kan det også hjelpe å rengjøre tungen jevnlig med tannbørste eller tungeskraper, siden bakterier ofte samler seg der.
Tyggegummi og pastiller kan dempe lukt midlertidig, men løser ikke selve årsaken.
Behandling av sykdom i tannkjøttet
Ved tannkjøttbetennelse (gingivitt) er grundig munnhygiene viktig. Det innebærer daglig tannpuss og rengjøring mellom tennene, for eksempel med tanntråd. Tannlegen kan fjerne plakk og tannstein, men for å holde tannkjøttet friskt over tid må du selv følge opp med gode rutiner hjemme. I noen tilfeller kan tannlegen anbefale munnskyllevann som inneholder klorheksidin.
Ved betennelse i tannkjøttet (periodontitt) kan det være nødvendig med mer omfattende behandling hos tannlegen.
Annen sykdom
I sjeldne tilfeller kan dårlig ånde henge sammen med andre sykdommer, for eksempel kronisk betennelse i mandlene, eller sykdom i luftveiene. Dersom tannlegen ikke finner en forklaring, kan lege vurdere videre utredning.
Kan jeg bli kvitt dårlig ånde?
De fleste blir kvitt dårlig ånde med god munnhygiene og eventuell oppfølging hos tannlege eller lege.
Ved halitofobi (ubegrunnet frykt for dårlig ånde), kan det være nyttig med veiledning og støtte, og eventuelt samtaler med helsepersonell.