Søvnapné

Hva er søvnapné?

Det finnes flere former for søvnapné. Den vanligste typen kalles obstruktiv søvnapné. 

Ved obstruktiv søvnapné blir luftveiene i svelget helt eller delvis blokkert under søvn. Det kan føre til at pusten din stopper i noen sekunder av gangen.  

Obstruktiv søvnapné kan gi urolig og dårlig søvn med mange kortvarige oppvåkninger. Disse oppvåkningene kan skje mange ganger i timen gjennom natten. Selv om du ikke alltid merker dem selv, kan de hindre deg i å få nok dyp og sammenhengende søvn.

Symptomer på søvnapné

De vanligste symptomene på søvnapné er 

• pustestopp under søvn (ofte observert av andre) 
• høy snorking 
• tretthet og søvnighet på dagtid 
• konsentrasjonsvansker 
• hodepine om morgenen 

Det vanligste symptomet er gjentatte pustestopp om natten. Mange snorker også høyt. Ofte er det en partner som legger merke til pustestoppene. Smartklokker og apper kan gi en indikasjon på snorking og søvn, men kan ikke stille en diagnose. 

Mange med søvnapné føler seg trøtte og uopplagte på dagtid. Noen får hodepine eller opplever redusert konsentrasjon og dårligere hukommelse.

Årsaker til søvnapné

Søvnapné er vanligere med økende alder, men kan ramme voksne i alle aldre.   

Vanlige risikofaktorer er:

• overvekt 
• arvelighet
• stor nakkeomkrets 

Personer med stor nakkeomkrets har oftere trange øvre luftveier, noe som kan øke risikoen for pustestopp under søvn. 

Risikoen for å få søvnapné kan være høyere hvis nære familiemedlemmer har tilstanden. Dette kan henge sammen med både kroppsbygning og hvordan kjeve og luftveier er utformet.  

Røyking kan irritere slimhinnene i luftveiene og føre til hevelse, noe som kan forverre søvnapné.

Når bør du oppsøke helsehjelp?

Du bør kontakte fastlege hvis du 

• snorker høyt og har pustestopp under søvn (observert av andre) 
• føler deg svært trøtt på dagtid eller sovner lett i rolige situasjoner 

Du bør være spesielt varsom hvis du opplever sterk søvnighet i situasjoner som krever oppmerksomhet, for eksempel ved bilkjøring.

Undersøkelse og diagnose

Ved mistanke om obstruktiv søvnapne, vil legen gjøre en kartlegging av dine symptomer og undersøke deg. Opplysninger fra eventuell partner kan være sentralt.  

Legen kan vurdere behov for søvnregistrering. Undersøkelse i et søvnlaboratorium (respiratorisk polygrafi eller polysomnografi) kan gjøres for å kartlegge hyppighet og lengde på dine pustepauser.

Hva kan hjelpe mot søvnapné?

Enkelte tiltak kan bidra til å redusere plagene. Gode råd er å: 

• gå ned i vekt 
• unngå alkohol 
• slutte å røyke 
• sove på siden 

Er du overvektig, er det anbefalt å gå ned i vekt. Alkohol kan forverre pustepausene, og røyking kan øke hevelse i luftveiene. 

Å sove på siden kan redusere pustestopp hos noen, særlig hvis plagene er verst når du ligger på ryggen.

Behandling av søvnapné

Alvorlig søvnapné går vanligvis ikke over av seg selv. Behandling er derfor viktig for å redusere symptomer og forebygge følgesykdommer. 

De vanligste formene for behandling av søvnapné: 

• CPAP 
• Snorkeskinne 
• Kirurgisk behandling (i noen tilfeller) 

CPAP (Continuous Positive Airway Pressure) er den mest brukte og effektive behandlingen av søvnapné. Du bruker en maske som gir et lett lufttrykk for å holde luftveiene åpne under søvn.  

Snorkeskinne er en annen behandling, der en tannskinne flytter underkjeven fremover og kan redusere både snorking og pustestopp. 

Leger kan i sjeldne tilfeller anbefale kirurgisk behandling for å få til åpnere forhold i svelget.  Andre behandlinger blir som regel anbefalt først. 

Prognose

Uten behandling kan søvnapné ha stor innvirkning på livskvaliteten. Tretthet på dagtid kan påvirke arbeidsevne, konsentrasjon og trafikksikkerhet.  

Har du en alvorlig søvnapné som ikke behandles, kan dette også innebære at du ikke oppfyller helsekravene til førerkort. Legen vil vurdere dette sammen med deg og vurdere egnet behandling. 

Personer med alvorlig søvnapné har også økt risiko for andre helseproblemer, som høyt blodtrykk. Riktig behandling kan redusere denne risikoen.