Forstørret prostata

Hva er forstørret prostata?

Prostata er en liten kjertel som ligger under urinblæren og rundt urinrøret. Når prostata blir større, kan den presse på urinrøret og gjøre det vanskelig å tisse. 

Forstørret prostata: 

• er vanlig hos eldre menn 
• utvikler seg ofte gradvis 
• er ikke det samme som kreft 

Symptomer på forstørret prostata

Hvis du har forstørret prostata kan du oppleve: 

• hyppig vannlating, spesielt om natten 
• vansker med å komme i gang med vannlatingen  
• svak urinstråle 
• at strålen stopper og starter 
• at du må presse for å få ut urin 
• følelse av at du ikke får tømt blæren helt 
• pluselig og sterk trang til å tisse 
• etterdrypp 

Plagene kan også påvirke deg i hverdagen din. Du kan bli trøtt på grunn av dårlig søvn eller bekymret hvis du ikke har et toalett i nærheten. 

Når bør du ta kontakt med lege? 

Kontakt lege hvis: 

• du har vannlatingsplager som varer mer enn noen uker 
• plagene påvirker hverdagen din 
• du opplever økende symptomer 

Søk rask legekontakt (fastlege samme dag eller legevakt) hvis: 

• du ikke får tisset i det hele tatt 
• du får sterke smerter i nedre del av magen 
• du ser blod i urinen 
• du får feber sammen med vannlatingsplager 

Dette kan være tegn på urinretensjon, infeksjon eller annen alvorlig tilstand som krever rask behandling. Blod i urinen skal alltid vurderes av lege, fordi det også kan skyldes annen sykdom.  

Plager med vannlating kan ha flere årsaker. Derfor bør du undersøkes for å utelukke annen sykdom. Legen kan undersøke prostata. Dette gjøres ved å kjenne på kjertelen med en finger i endetarmen. I tillegg er det vanlig å ta urinprøve og blodprøve (PSA). 

Hvordan stilles diagnosen? 

Legen vurderer symptomene dine gjennom: 

• samtale og symptomskjema 
• urinprøve 
• blodprøve (PSA og eventuelt sjekk av nyrefunksjon) 
• undersøkelse av prostata via endetarmen 
• eventuelt måling av urinstrøm og resturin

Behandling ved forstørret prostata 

Behandling av benign prostatahyperplasi avhenger av hvor plagsomme symptomene er og hvordan de påvirker livskvaliteten. Ved milde symptomer er det ofte tilstrekkelig med observasjon og livsstilsråd, som å redusere væskeinntak om kvelden, begrense alkohol og koffein, og sørge for regelmessig blæretømming. Ved mer uttalte plager kan legemiddelbehandling være aktuelt 

Behandling kan være aktuelt hvis: 

• plagene går ut over livskvaliteten din 
• det er risiko for komplikasjoner 

Du og legen din kan sammen finne ut hva som passer best for deg.  

Behandling med medisiner 

 De vanligste medisinene er: 

• Alfablokkere, som avslapper muskulaturen i prostata og blærehals og kan gi rask symptomlindring. Vanlige bivirkninger er svimmelhet, tretthet, hodepine og blodtrykksfall. Noen kan også oppleve redusert eller manglende sædavgang ved utløsning. 
• 5-alfa-reduktasehemmere, som kan redusere størrelsen på prostata over tid og dermed bedre symptomene. Vanlige bivirkninger er redusert seksualdrift, ereksjonsvansker og redusert sædvolum.

Det er også andre medisiner som kan benyttes. Hos noen kan en kombinasjon av ulike medisiner gi best effekt. 

Behandling med operasjon 

Dersom medikamentell behandling ikke gir tilstrekkelig effekt, eller det oppstår komplikasjoner som urinretensjon, gjentatte urinveisinfeksjoner eller nyrepåvirkning, kan kirurgisk behandling vurderes. Målet med kirurgi er å fjerne eller redusere den delen av prostata som hindrer normal urinstrøm. 

Den vanligste operasjonen, som kalles transuretral reseksjon av prostata, eller TUR-P, fjerner vev som blokkerer urinrøret. De fleste får god effekt. 

Mulige ulemper: 

• blødning etter inngrepet 
• midlertidig urinlekkasje, som vanligvis bedrer seg over tid 
• sædutløsning kan forsvinne 
• noen trenger ny behandling senere 

Selvhjelp og råd

Hvis du har forstørret prostata kan du prøve å: 

• unngå å drikke mye om kvelden 
• begrense alkohol og koffein 
• tømme blæren godt når du tisser 
• snakke med lege om medisiner du bruker – noen kan forverre plagene

Hvordan utvikler tilstanden seg? 

Plagene utvikler seg ofte sakte. Mange opplever lite endring over tid, og noen blir bedre av seg selv. 

Alvorlige problemer er sjeldne, men kan forekomme.  

Mulige komplikasjoner er: 

• akutt urinretensjon (du får ikke tisset) 
• urinveisinfeksjon 
• blærestein 
• påvirkning av nyrene (sjeldent)