P-stav

P-stav er et svært sikkert prevensjonsmiddel som plasseres i huden på overarmen. Du kan ha p-staven i tre år før den må byttes.

Samtale om prevensjon

Hva er p-stav?

P-staven er en tynn og bøyelig plaststav som plasseres inn under huden i overarmen. Den er 4 cm lang. P-staven virker først og fremst ved at den hindrer eggløsning. Den har en kjerne av hormonet etonogestrel som frigjøres gradvis. P-staven inneholder ikke østrogen.

Du kan ha p-staven i tre år før den må byttes eller fjernes. Du vil kjenne p-staven utenpå huden. Dersom du ikke lenger kjenner p-staven, må du ta kontakt med lege.

Du må ha resept for å kjøpe p-stav. Det finnes én p-stav på markedet i Norge som heter Nexplanon og koster rundt 1350 kroner. 

Sette inn og fjerne p-stav

Lege, helsesykepleier eller jordmor må sette inn p-staven i overarmen din. Når p-staven settes inn, får du lokalbedøvelsen i huden. P-staven settes på plass under huden ved hjelp av en sprøyte eller applikator som følger med p-staven.

Når p-staven fjernes lages det et lite snitt i huden, ved enden av p-staven, og den trekkes ut. Du får lokalbedøvelse når p-staven fjernes.

Dersom p-staven settes inn innen fem dager etter at du får menstruasjon, er prevensjonen sikker fra første dag. Dersom du får satt inn p-staven utenom dette må du bruke kondom de første syv dagene etter innsetting.

Blødninger ved bruk av p-stav

Når du bruker p-stav er det sannsynlig at du får endringer i blødningsmønsteret. Det er vanskelig på forhånd å si noe om hvordan dette blir for deg.

Noen kvinner får uregelmessig blødningsmønster. Blødningene kan da være fraværende, sjeldnere, hyppigere eller kontinuerlige. Noen kvinner får mer intense og langvarige blødninger, mens andre opplever at blødningene blir mindre intense og varer kortere.

Rundt 20 prosent av alle som bruker p-stav får ikke menstruasjon.

Bivirkninger

Blødningsforstyrrelser er den vanligste bivirkningen av p-stav. Andre vanlige bivirkninger er:

  • ømme bryster
  • kviser 
  • hodepine
  • underlivsinfeksjoner