Skadelige nettmiljøer for barn og unge

Barn og unge som er sosiale på internett kan komme i kontakt med risikofylte og skadelige miljøer. Ved å involvere deg i ditt barns digitale liv, bidrar du til å gjøre barnet bedre til å tenke kritisk og unngå farer på nett.

Slik rekrutteres barn og unge til skadelige nettmiljø

Barn kommer ofte i kontakt med personer fra skadelige nettmiljøer på sosiale plattformer som oppleves som trygge og der barna er aktive, som:

  • Snapchat
  • TikTok
  • Roblox
  • Fortnite
  • Discord

Når kontakt er etablert og tillit er bygd opp, flyttes samtalen over til krypterte plattformer som:

  • Whatsapp
  • Telegram
  • Signal

Gjennom samtalene henter personene inn personlig informasjon om barnet over tid som senere brukes til manipulasjon. Barnet blir dratt dypere inn i nettverket gjennom gradvis tilvenning, trusler, belønning og straff. Etter hvert kan barna bli fanget i miljøene uten å forstå risikoen før situasjonen har blitt alvorlig.

I skadelige nettmiljøer kan skillet mellom «offer» og «utøver» være delvis visket ut. Barn som i utgangspunktet blir manipulert, truet eller presset inn i miljøet, kan etter hvert selv dele skadelig innhold, true eller oppfordre andre til å begå skadelige, voldelige eller seksuelle handlinger.

Skadelige nettmiljø

  • Voldelige nettsamfunn er grupper og nettverk som sprer voldelig, krenkende og manipulerende innhold med mål om å skape frykt, kaos og sosial ustabilitet. Detaljerte voldsskildringer og blod brukes ofte for å forsterke sjokk- og fryktfølelsen av fysisk skade.

    Barn som utsettes for slike nettverk presses til å utføre og dokumentere handlinger som selvskading, vold og seksuelle overgrep. Deretter presses barnet til å dele det med de andre deltakerne i nettverket, der mer alvorlige handlinger gir høyere status i gruppen.

    For enkelte barn og unge handler deltakelsen om spenning og utforsking av grenser. Det kan oppleves både fascinerende og «kult» å være en del av miljøer som oppleves forbudte, ekstreme eller hemmelige. Dette kan i seg selv bidra til at de blir værende i eller trekkes dypere inn i miljøet.

    Hvis du mistenker alvorlig vold eller overgrep, har du plikt til å melde fra. Les mer om avvergingsplikten (plikt.no).

  • Kriminelle nettverk bruker i økende grad digitale plattformer for å rekruttere barn og unge til alvorlig kriminalitet. De utnytter barn til å utføre straffbare handlinger, slik at de selv beskyttes fra å bli tatt.

    Ønsket om rask tilgang til penger, spenning, anerkjennelse, status og tilhørighet kan være årsaker til at barn involveres i kriminelle nettverk. Barn som ellers opplever lite mestring eller anerkjennelse i andre deler av livet er særlig utsatte.

    På Foreldrehverdag kan du lese mer om hvordan man kan snakke med barn og unge om ungdomskriminalitet (bufdir.no). I tillegg har Bufdir i samarbeid med politiet laget et nettseminar om rekruttering av barn og unge til kriminalitet (mediaflow.com). 

  • Nettbaserte overgrep og seksuell utnyttelse av barn starter ofte med «grooming» (tillitsbygging og manipulasjon over tid) der overgriperen fremstår som en god nettvenn for barnet gjennom bruk av falske profiler på sosiale plattformer. Groomingen skjer gradvis ved at overgriperen gir barnet oppmerksomhet, omsorg, gaver eller bekreftelse. Barnet kan bli lurt til å tro at det chatter med en jevnaldrende mens det i virkeligheten er en eldre person.

    Barnet kan bli presset til å sende nakenbilder eller videoer som brukes til videre utpressing og overgrep.

    Det finnes en gratis og anonym tjeneste for personer under 18 år som bidrar til å stoppe spredning av nakenbilder eller seksuelle videoer som finnes på nett. Les mer om Take It Down (ncmec.org).

    Gutter i ungdomsalderen er ekstra utsatt for seksuell utpressing på nett ved at utpresseren utgir seg for å være en jevnaldrende jente som flørter og deler (falske) bilder og videoer av seg selv. Deretter blir gutten bedt om å dele seksualisert innhold av seg selv, som igjen brukes til utpressing.

    Se filmen No Escape Room (noescaperoom.org) som illustrer en 15 år gammel gutt som blir utsatt for seksuell utpressing på nett.

    Hvis du kjenner til voksne med seksuelle tanker om barn, kan du kontakte Det finnes hjelp (detfinneshjelp.no) for å drøfte saken med dem. Er du bekymret for de seksuelle tankene eller handlingene til et barn eller ungdom kan du få mer informasjon om hvordan håndtere dette på Trygg Prat (tryggprat.no).

  • Radikalisering av barn og unge via nett utvikles på lignende måte som tidligere beskrevet for andre skadelige miljøer. Radikalisering skjer når barn og unge gradvis påvirkes til å utvikle ekstreme holdninger, fiendebilder eller støtte til ideologier som legitimerer vold, hat eller alvorlig samfunnsskadelig atferd. Påvirkningen skjer gjerne gradvis gjennom deling av innhold som normaliserer konspirasjonsteorier, polariserende budskap eller hat mot bestemte grupper. Algoritmestyrt innhold og anbefalinger kan bidra til at barn eksponeres for stadig mer ensidig og ekstremt innhold.

    Det er viktig å være klar over at interesse for kontroversielle temaer eller ekstreme holdninger alene ikke nødvendigvis innebærer radikalisering. 

Slik kan du bidra til å beskytte barnet ditt på nett

Forebygging av barn og unges involvering i skadelige nettmiljøer handler om å styrke deres tilhørighet, kritiske tenkning og digitale dømmekraft. Vis interesse for ditt barns digitale liv på samme måte som du gjør med skole, venner og fritidsaktiviteter.

Snakk om hvilke spill, plattformer og sosiale medier barnet bruker, hvem barnet har kontakt med på nett og hvor de møtes. La barnet oppleve at du er tilgjengelig, nysgjerrig og ikke dømmende. Da er det større sannsynlighet for at barnet deler ubehagelige opplevelser eller kontakt med fremmede. 

Følg anbefalte aldersgrenser og bruk foreldrekontroll

Utrygg nettbruk henger ofte sammen med tilgang til digitale plattformer, som sosiale medier og spill med chattefunksjoner. Ved å følge noen kjøreregler kan du bidra til at barnet ditt er tryggere på nett.

Når barn eller ungdom får egen mobiltelefon blir bruken ofte mer privat. Har du barn under 13 år bør du begrense deres tilgang til enheter med internett, som smarttelefon. Å utsette at barnet får egen mobil kan være en praktisk løsning på dette.

Følg aldersgrensene for sosiale medier og dataspill, og vurder hvilke digitale tjenester barnet har tilgang til. Ungdommer som er gamle nok bør også begrense sin bruk av sosiale medier og dataspill.

Bruk foreldrekontroll på enheter og i apper. Det hjelper deg å følge med på hvilke tjenester barnet bruker. Du kan blant annet begrense tilgang til enkelte funksjoner, sette tidsgrenser og få bedre oversikt over barnets digitale aktivitet. De digitale begrensningene du velger å innføre, bør tilpasses alder og behov for autonomi. 

Snakk med barnet om risiko på nett

Lær barnet å være oppmerksom på ukjente personer som tar kontakt, forespørsler om personlige opplysninger eller bilder, og tilbud om belønninger eller gaver. Minn barnet på at det alltid er lov å si nei og avslutte kontakt som føles ubehagelig.

Barn bør vite at personer de bare kjenner fra internett, ikke alltid er den de utgir seg for å være. Barnet bør ikke møte noen fra nettet alene eller uten at en voksen vet om det.

Forklar hvorfor alle må være forsiktig med å dele opplysninger som navn, alder, adresse, telefonnummer, skole eller fritidsaktiviteter. Bilder, videoer og informasjon som deles på nett, kan bli spredt videre og bli liggende tilgjengelig i lang tid. Øv sammen med barnet på å tenke seg om før noe deles: Hvem kan se dette? Hvordan ville det føles hvis flere fikk tilgang til det?

Snakk om private chatter

Forklar at personer med uærlige hensikter ofte forsøker å flytte samtaler fra åpne plattformer til private meldingsapper. Barn bør være forsiktige med å fortsette samtaler med ukjente personer eller nye nettvenner i private chatter.

Støtt barnets interesser utenfor nettet

Hjelp barnet med å finne aktiviteter og fellesskap utenfor de digitale arenaene. Det kan være fritidsaktiviteter, hobbyer eller sosiale aktiviteter med venner og familie. Dette kan bidra til gode opplevelser, mestring og tilhørighet.

Hva skal du gjøre om du mistenker at barnet ditt er involvert i skadelige nettmiljøer? 

Det finnes ingen helt klare tegn som alene kan fastslå at et barn eller ungdom er utsatt for, eller involvert i et skadelig nettmiljø. Som foresatt bør du være oppmerksom på endringer i barnets oppførsel. For eksempel at barnet:

  • isolerer seg
  • får økt skolefravær
  • fremstår hemmelighetsfull
  • får overdrevne følelsesmessige reaksjoner som sinne eller frykt hvis nettbruken begrenses
  • endrer språkbruk, bruker symboler eller får uvanlige eller voldelige interesser

Gjør det tydelig for barnet at det alltid kan komme til deg dersom det opplever noe ubehagelig eller bekymringsfullt på nett, uten å være redd for skyld eller straff. Mange barn og unge som har delt bilder eller videoer av seg selv i en presset situasjon, strever med sterk skyld- og skamfølelse fordi de opplever at de selv har «produsert» overgrepsmaterialet.

Mange barn bruker gjerne litt tid før de tør å fortelle.  Legg til rette for at barnet kan uttrykke seg på andre måter enn gjennom samtale, som for eksempel tegning eller lek.

Forteller barnet om alvorlige hendelser er det viktig å beholde roen og støtte barnet i sin videre fortelling. Samtidig bør du utforske hva barnet har sett og gjort, og grad av involvering i skadelige nettmiljøer. Det er viktig å bekrefte at barnet ikke har skyld i det som har skjedd. 

Be om hjelp

Hvis du er bekymret for at barnet ditt kan være involvert i skadelige nettmiljøer, anbefales det å opprette tidlig dialog med skolen, helsesykepleier eller annen hjelpetjeneste. Ved alvorlig bekymring eller mistanke om straffbare forhold skal politiet kontaktes.

Politiet har laget en temaside om trygg nettbruk (politiet.no) der du kan lære mer om hvordan man kan hjelpe barn og unge med å beskytte seg fra ubehagelige nettopplevelser og nettovergrep.

Politiet tar også imot tips knyttet til seksuell utnyttelse av barn på nett, deling av overgrepsmateriale, radikalisering og ekstremisme, og hatefulle ytringer på nett.

Hvis du vil lære mer om hvordan du kan snakke med barn om vanskelige temaer som vold og seksuelle overgrep, finnes det opplæringsmoduler for dette på snakkemedbarn.no.

Innholdet er levert og kvalitetssikret av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Skadelige nettmiljøer for barn og unge. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert mandag 14. september 2026 [hentet mandag 14. september 2026]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/skjermrad/skadelige-nettmiljoer-for-barn-og-unge/

Sist oppdatert 14. september 2026

Fant du det du lette etter?