Ufrivillig vannlating (inkontinens) hos barn

Ufrivillig vannlating hos barn vil si at de tisser på seg om natten eller på dagen. Dette er sjeldent et tegn på sykdom, og de aller fleste vokser det av seg.

Hva er ufrivillig vannlating?

Ufrivillig vannlating deles inn i:

  • Enurese, også kalt sengevæting eller nattinkontinens
  • Inkontinens på dagtid

Ufrivillig vannlating er vanlig hos små barn. De aller fleste blir bra, men det kan ta tid.

Inkontinens er som oftest en ufarlig tilstand hos ellers friske barn. I sjeldne tilfeller kan det skyldes sykdom som urinveisinfeksjon, diabetes eller medfødte misdannelser.

Årsaker til ufrivillig vannlating på dagtid

Sykdom er svært sjeldent årsaken til at barn tisser på seg på dagen. Årsaken kan ofte være at barn utsetter eller går sjelden på toalettet. Da kjenner de etter hvert ikke trang til å tisse.

Andre har en overaktiv blære. Det gjør at blæra tømmer seg ofte og lite, og barnet får derfor plutselig en sterk tissetrang. Noen ganger kan nyoppstått urinveisinfeksjon være årsaken til ufrivillig vannlating.

Forstoppelse kan også fylle opp tarmen slik at den tar lagringskapasitet fra naboen, nemlig blæra. I disse tilfellene kan gode toalettvaner og å følge kostrådene hjelpe. For noen er det også nødvendig å starte med bløtgjørende medisiner for å sikre daglig avføring.

Praktiske tips for barn som tisser på seg på dagtid

Det er anbefalt å ta ett steg av gangen og begynne med tiltak mot å tisse på seg på dagtid først.

Barn som tisser på seg på dagtid bør

  • alltid tisse rett før leggetid og rett etter oppvåkning om morgenen
  • gå på do regelmessig (hver 2. til 3. time)
  • bruke god tid på toalettet for å sikre at blæren tømmes helt
  • ha støtte til bena på toalettet og ha klærne nedenfor knærne
  • unngå å holde seg
  • drikke nok vann (blæren trenger trening og regelmessighet)
  • drikke to tredjedeler av væske før klokken 16
  • få behandlet en eventuell forstoppelse
  • få støtte og oppmuntring

Årsaker til ufrivillig vannlating på natten

Ufrivillig vannlating om natten skjer ofte fordi barnet enda ikke har lært seg å våkne når det må tisse. Misforholdet mellom kapasiteten i blæren og produksjonen av urin om natta modnes etter hvert som barnet blir eldre.

Å tisse på seg om natten er vanligst hos gutter, og det er vanlig at det er flere i familien som er plaget med det samme.

Praktiske tips for barn som tisser på seg om natten

Det er lurt å ha gode rutiner på dagtid, og at barnet drikker minimalt den siste timen før leggetid.

Er barnet eldre enn åtte år, kan legen anbefale medisinen Desmopressin eller trusealarm. 

Alarmbehandling (trusealarm)

Hensikten med alarmbehandling er at barnet lærer seg å våkne hvis blæren er full. Alarmen vekker barnet etter at tissingen har begynt. Etter hvert lærer barnet seg å våkne før det starter å tisse. 

Alarmen bør brukes hver natt i to til tre uker. Det er vanlig at barn går fra å sove tungt gjennom alarmen, til at barnet våkner av seg selv. Selv om barnet våkner av seg selv, kan det fortsatt trenge en påminnelse fra en voksen om å gå på toalettet. 
Om behandlingen er vellykket, bør dere fortsette å bruke alarmen til barnet har vært tørt om natten i fire uker.

  • Det er lurt å la barnet selv bestemme når hen skal begynne med trusealarm.
  • Unngå å starte behandlingen i ferier eller perioder der det er vanskelig å følge rutiner.
  • Skriv ned antall våte og tørre netter to uker før oppstart, under behandlingen og i minst fire uker etter at alarmen er fjernet.
  • Ikke bruk bleier i behandlingsperioden, men beskytt madrassen på andre måter.
  • Barnet skal ikke tas opp eller vekkes på andre måter for å tisse.
  • Det er en fordel at rommet ikke er helt mørkt. Da er det lettere å finne alarmen, og det virker mindre skremmende.
  • Søsken bør ikke sove på samme rom.
  • Om barnet har tisset seg ut er det viktig at det går på do og tisser allikevel.
  • Det er nok med én alarm per natt. Det er ikke nødvendig å koble alarmen til å nytt. 

I starten av behandlingen er det mange barn som sover tungt gjennom alarmen. Derfor bør en av foreldrene sove på samme rom, vekke barnet, få av alarmen og hjelpe det til do. For lang tid mellom alarm og oppvåkning gjør at hjernen ikke klarer å koble sammen de to stimuliene, noe som må til for at behandlingen skal bli vellykket.

Etter en uke bør barnet selv koble til og skru av alarmen raskest mulig. Barnet skal gå på do og tisse, selv om det ikke føles nødvendig. Barnet må også skifte til tørre klær og få hjelp til å skifte på senga.

Alarmbehandlingen kan forstyrre søvnen. Er barnet veldig trøtt, kan det ha problemer med å våkne. Derfor er det viktig å passe på at barnet får nok søvn. Ta en pause i behandlingen om nødvendig.

Når bør du oppsøke helsehjelp?

Kontakt fastlegen hvis barnets allmenntilstand er dårlig eller du mistenker sykdom. 
Legen vil undersøke barnet og hjelpe dere med en plan for behandling. 

Norsk forening for allmennmedisin og Norsk barnelegeforening. Ufrivillig vannlating (inkontinens) hos barn. Oslo: Helsebiblioteket; 2025. Tilgjengelig fra: https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/generell-veileder-i-pediatri/19.omforente-anbefalinger-fra-nfa-og-barnelegeforeningen/19.2-ufrivillig-vannlating-inkontinens-hos-barn  

Innholdet er levert av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Norsk barnelegeforening

Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Norsk barnelegeforening. Ufrivillig vannlating (inkontinens) hos barn. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert fredag 17. oktober 2025 [hentet fredag 24. oktober 2025]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/barn/ufrivillig-vannlating-hos-barn/

Sist oppdatert fredag 17. oktober 2025