Flekkvis hårtap (alopecia areata)

Flekkvis hårtap, eller alopecia areata, er en hudsykdom som forårsaker lokalt håravfall. Sykdommen ødelegger ikke hårsekkene, og håret vokser ofte ut igjen.

Bilde av en kvinne som ser i speilet og tar på håret sitt

Illustrasjon: Colourbox (illustrasjonsbilde)

Oppsummering

«Alopecia» er et generelt begrep legene bruker når de snakker om hårtap. «Alopecia areata» betyr flekkvis hårtap.

Symptombilde

De fleste får flekker av hårtap over noen uker. Flekkene er vanligvis runde eller ovale, og på størrelse med en mynt. Hodebunnen uten hår er glatt og ser helt normal ut. Den er hverken rød eller betent.

Noen forteller at de har prikking eller veldig svak irritasjon i det berørte området. Rundt kantene av de hårløse flekkene kan du finne korte hår (rundt tre millimeter lange). Disse kalles utropstegnhår.

Alopecia areata kan også gi håravfall i øyenbrynene, øyevippene, skjegget, armhulene og rundt kjønnsorganet. Noen får også groper i neglene.

Årsaker

Årsaken til hårtapet er usikkert, men mye tyder på at det kan være forårsaket av en autoimmun sykdom. Det betyr at cellene i kroppen som normalt bekjemper infeksjoner (hvite blodlegemer), angriper noen av dine egne celler. Ved alopecia areata samler de hvite blodlegemene seg rundt hårsekkene og forårsaker en betennelse som gjør at håret slutter å vokse og faller av.      

Heldigvis blir ikke hårsekkene permanent skadet, så håret kan vokse tilbake igjen. Noen mister alt hår på hodet (alopecia totalis) eller alt håret på kroppen (alopecia universalis). Alopecia areata rammer omtrent 2 av 100 i befolkningen, og det kan oppstå i alle aldre. Det er vanlig med mer enn én episode med hårtap, og mange får det første gang som barn eller ung voksen.

Risikofaktorer

Omtrent 2 av 10 personer med alopecia areata har et familiemedlem med samme sykdom. Det er også større sannsynlighet å få det hvis du eller noen i familien din har en annen type autoimmun sykdom, som for eksempel type 1 diabetes, stoffskiftesykdommer, eller vitiligo (hvite flekker i huden).

Behandling

Behandlingen avhenger ofte av alvorlighetsgrad, og mange får tilbake håret uten behandling.

Mildt til moderat håravfall

Hvis du bare har et par små flekker med hårtap, er det gode sjanser for at håret vil vokse ut av seg selv. Mange med mildt håravfall velger derfor ikke behandling.

Hvis du har mer enn et par flekker med hårtap, kan kortisoninjeksjoner eller krembehandling ha effekt. Kortisoninjeksjoner er den beste behandlingen for områder med flekkvis hårtap, og gjenvekst starter vanligvis i løpet av én til seks måneder.

Kortison reduserer betennelse og kan injiseres direkte inn i området med hårtap. Du vil sannsynligvis bli henvist til en spesialist for denne behandlingen. Avhengig av størrelsen på området som behandles, kan du trenge flere injeksjoner. Før behandlingen kan huden bedøves med en smertestillende krem.

Mange trenger mer enn én behandling. Behandlingene gis med minimum seks ukers opphold mellom hver behandling. Injeksjoner kan noen ganger føre til at huden blir tynnere, men dette er vanligvis forbigående. Kviser og rødhet på injeksjonsstedet kan være en mulig bivirkning.

Kortisonpreparater kommer også som gel, liniment og kremer som du smører direkte på områder med håravfall. Dette kalles lokal kortisonbehandling, og kan brukes ved behandling av barn. Hvilken type du bruker vil avhenge av hvor håravfallet er. Liniment og geleer er ofte lettere å smøre på hodebunnen.

Kortisoninjeksjoner fungerer dessverre ikke for alle, og de blir sjelden brukt til barn.

Skjer hårtapet veldig raskt, kan legen forskrive kortisontabletter. Behandlingen kan bidra til å stoppe eller bremse hårtapet, men ofte er forbedringene midlertidige. Dette skyldes at kortisontabletter brukes kun i korte perioder på grunn av bivirkninger. Eksempler på bivirkninger kan være høyt blodtrykk, økt appetitt, mageirritasjon (gastritt), endring i humør- og søvnmønster, og økt blodsukker hos personer med diabetes.

Minoksidil er en behandling som mange menn bruker ved aldersrelatert hårtap. Noen bruker det også ved alopecia areata, men det er usikkert om det hjelper. Noe hudirritasjon kan forekomme. Minoksidil kan kombineres med lokale steroider og selges reseptfritt på apoteket.

Utbredt håravfall

Hvis hårtapet er omfattende, er det mindre sjanse for at kortisoninjeksjoner og lokalbehandling virker. Men det finnes andre behandlinger du kan prøve.

Lokal immunterapi (også kalt kontaktallergi-behandling) innebærer å gjøre deg allergisk mot et stoff, og deretter regelmessig bruke en svak oppløsning av dette for å holde huden mildt irritert (betent). Dette stimulerer hårvekst for opptil 6 av 10 personer, men forskerne vet ikke nøyaktig hvorfor. Denne behandlingen kan ha bivirkninger, blant annet blemmer, kløe og hovne kjertler i nakken. Hvis du har mørk hud, kan huden bli lysere i de berørte områdene.

Selvhjelp og råd

​Mange synes det kan være vanskelig å håndtere hårtap, spesielt barn og unge. Du kan gjerne ta opp dette med legen din. Legen kan gi støtte, og eventuelt henvise deg til en psykolog. Å møte andre mennesker med alopecia areata kan være til stor hjelp for noen.

Folk bruker ofte parykker, hatter og andre hodeplagg for å skjule hårtap. Mange menn (og noen kvinner) velger å barbere hodet til håret begynner å vokse. Men hvis hodebunnen er barbert, må du bruke solkrem for å unngå solskader. Sminke og midlertidige tatoveringer kan skjule tap av øyenbryn.

Vokser håret ut igjen?

​Hvis hårtapet er mildt, er det gode sjanser for at håret vokser ut igjen. Håret kan være tynt eller hvitt når det først vokser ut, før det får tilbake sin normale tykkelse og farge. Hvis hårtapet er mer utbredt, kan du fortsatt få tilbake full gjenvekst, men dette er mindre sannsynlig. De fleste mennesker med alopecia areata har mer enn én episode av hårtap i løpet av livet.      

Opptil 1 av 10 personer får kronisk alopecia areata. Men uansett hvor langvarig hårtapet ditt er, er det fortsatt en mulighet for at håret vokser ut igjen.