Borreliose

Borreliose smittes ved bitt fra en type midd som kalles flått. Sykdommen kan bli alvorlig, men de fleste blir helt friske med behandling.

Hva er borreliose?

Lyme borreliose, eller bare borreliose er en sykdom som spres av flått. Flått er små blodsugende midd som lever på huden til dyr. Noen ganger suger de blod fra mennesker. De holder ofte til i terreng med høyt gress eller kratt. Nymfene ligner små, flate edderkopper. En del flått inneholder bakterier, som kan overføres til mennesker ved flåttbitt i løpet av de to første døgnene. 

En del flått kan inneholde bakterier, som kan overføres til mennesker ved flåttbitt. Det er bakterien Borrelia Burgdorfi som gjør deg syk. Overføring av bakterier fra flotten til mennesket skjer som oftest etter at flotten har bitt seg fast i ett til to døgn.

Borreliose forekommer i Norge først og fremst i kystbeltet fra svenskegrensen til og med Nord-Trøndelag. Man anslår at 421 fikk alvorlig flåttinfeksjon i Norge i 2018.

Les mer om flått og fjerning av flått.

Symptomer på borreliose

De vanligste symptomene ved første stadium av borreliose, er:

  • et rosa eller rødt utslett
  • muskelsmerter
  • feber

Utslettet kommer vanligvis én eller to uker etter at du ble bitt, og sitter ved bittstedet. Noen får et ringformet mønster av røde og hvite ringer kalt erytema migrans. Dette er større enn lokalreaksjonen som kommer først. Diameteren på erytema migrans vokser ut over 5 cm.

Legene behandler deg ut i fra sykehistorie kombinert med mistenkelig utslett. Ubehandlet infeksjon kan etter noen uker eller måneder spre seg til nervesystemet og ledd. Du kan få lammelser i ansiktet eller få smerter, nummenhet eller vansker med kraft og koordinasjon i deler av kroppen. Hovne ledd er at annet symptom som kan oppstå uten behandling. Dette kalles borreliaartritt. Artritt betyr leddbetennelse. Noen få personer med borreliose får hjernehinnebetennelse (meningitt).  
Noen ganger kan langtkommen borreliose forårsake hjerteproblemer.

Forebygging av borreliose

Går du ute i høyt gress eller i skogen i områder med mye flått, bør du gå med lange ermer og bukser med sokkene utenpå. Du kan også spraye klærne med et insektmiddel eller et kjemikalium som kalles permetrin. Noen bruker myggmidler som inneholder insektsmiddelet DEET på utsatt hud. Lyse klær kan gjøre det enklere å finne og fjerne flått. Har du vært i et område der det kan være flått, bør du se over huden din før du legger deg, særlig i hudfolder og hårete områder.

Flåttnymfen er omtrent på størrelse med et valmuefrø, og kan være vanskelige å få øye på. Voksen flått som er fulle av blod er større, og kan komme helt opp i størrelse med en kaffebønne.

Behandling av borreliose

I Norge gis ikke antibiotika ved flåttbitt alene fordi risikoen for å bli syk er liten. Først ved utslett eller påvist borreliose, vil legen forskrive antibiotika. Begynner du på antibiotika like etter at du får sykdommen, blir du sannsynligvis helt frisk igjen. Mindre enn 1 av 10 trenger ytterligere behandling etter å ha tatt antibiotika tidlig. Det vanlige er å ta penicillintabletter i14 dager.  Ved penicillinallergi gis doxysyklin til voksne og azitromycin til barn.

Antibiotika brukes også til å behandle langtkommen borreliose, for eksempel ved leddbetennelse eller infeksjon i hjertet eller nervesystemet Da må du kanskje ta antibiotika intravenøst.

Ved leddbetennelse kan man også ta betennelsesdempende medisin som ibuprofen eller diclofenak.

Prognose ved borreliose

Hvis borreliose behandles tidlig, er sjansen god for at du blir helt frisk. Går ikke symptomene over etter å ha tatt antibiotika, vil du sannsynligvis måtte ta dem lenger eller bytter til en annen type antibiotika. Et svært lite antall mennesker som ikke får behandling, får kroniske skader i nervesystemet. Dette kan påvirke kraft og koordinasjon i kroppen.

Omtrent 1 av 10 personer som får borreliaartritt, har fortsatt hovne og smertefulle ledd i måneder eller år etter behandling. Men dette gir seg som regel etter noe tid. Enkelte får smerter og tretthet som kan vare i måneder, selv om de har blitt behandlet.

Innholdet er levert av Helsebiblioteket/BMJ

Sist oppdatert onsdag 12. august 2020