Brystbetennelse

Hva er brystbetennelse?

Brystbetennelse (mastitt) er vanligst de første månedene etter fødselen, men kan oppstå under hele ammeperioden. Det anslås at 10-20% av ammende kvinner kan få en eller annen grad av brystbetennelse.

Alt som gjør at melken hoper seg opp i brystene lenger enn vanlig, øker risikoen for brystbetennelse. Økt trykk fra melken gjør at vevet i brystet reagerer med å lage en betennelse. Da blir brystet, eller deler av brystet, hovent, vondt og smertefullt.

Årsaker til at melk hoper seg opp kan for eksempel være:

• overproduksjon
• for sjelden amming
• for dårlig utmelking

Den vanligste årsaken til for dårlig utmelking er dårlig sugetak. Dårlig sugetak kan gi deg såre og sprukne brystknopper, som gjør det vanskelig å amme. Hvis du masserer et melkefylt bryst, kan dette gi hevelser og gjøre utmelkingen vanskeligere. Mer melk blir da værende i brystet og brystbetennelsen kan bli verre.

I noen tilfeller kan bakterier forverre brystbetennelsen. Da utvikler betennelsen seg til en infeksjon. Dette kalles infeksiøs eller bakteriell mastitt.

Når melkeproduksjonen din starter, cirka 2-4 dager etter fødsel, er det vanlig å få brystspreng. Dette går normalt over av seg selv ved hyppig amming, og må ikke forveksles med brystbetennelse.

Symptomer på brystbetennelse

Brystbetennelse kan komme brått på og er vanligvis svært smertefullt. Som regel er bare ett bryst berørt.

Du kan kjenne kuler eller klumper i brystet, over mindre eller større områder.

Det berørte området er ofte:

• rødt
• varmt
• hardt
• hovent
• vondt
• kanskje vanskelig å få tømt

Du kan også få feber og føle deg syk, selv om du ikke har en bakteriell brystbetennelse.  

Behandling av brystbetennelse

Det kan være vanskelig å skille mellom ikke-bakteriell og bakteriell betennelse i brystet. Derfor starter du som regel med behandling uten antibiotika.

• Fortsett å amme, og forsøk å tilby barnet det vonde brystet først. Barnets behov for morsmelk bør styre hvor ofte og hvor mye barnet ammer. Det er ikke et mål å tømme brystet helt. Barnets diing melker vanligvis brystet bedre enn en pumpe. Området der barnets hake peker, tømmes ofte best. Varme rett før amming (for eksempel fra en varm dusj eller varme omslag) kan gjøre det lettere å få ut melken. Eventuelt kan du håndmelke eller pumpe.
• Forsøk å dempe hevelsen i brystet med kjølige omslag (i cirka 10-20 min) mellom amminger og eventuelt betennelsesdempende ibuprofen, om du tåler dette.
• Unngå massasje av området.
• Du trenger ro, hvile og god smertebehandling, som paracetamol og ibuprofen i kombinasjon om du tåler dette.

Hvis denne behandlingen gir tydelig bedring innen 12-24 timer, er det mest sannsynlig en ikke-bakteriell betennelse. Får du høyere feber og en sterkere sykdomsfølelse, som ved influensa, kan du ha en bakteriell betennelse.

Kontakt legen din som kan vurdere om du trenger antibiotika i tillegg. Legen bør ta bakterieprøve av melk og eventuelle sår du har. Fortsett samtidig med behandlingen, som beskrevet over.

Tilleggsopplysninger ved brystbetennelse

Barnet kan drikke melken både ved bruk av antibiotika og smertestillende som foreslått.

Er selve ammingen smertefull, kan du be om ammeveiledning på helsestasjonen. Det er lurt å undersøke hva som kan ha ført til brystbetennelsen, som ammemønster og dårlig sugetak.