Harepest (tularemi)

Hva er harepest?

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Harepest (tularemi) er en infeksjonssykdom som kan overføres fra dyr til mennesker. Ofte skjer det via drikkevann, for eksempel dersom døde mus eller lemen infiserer brønner, bekker og andre vannkilder.​

Faren for å kunne bli smittet av tularemi eller annen vannbåren sykdom vil alltid være til stede. Etter et lemenår vil det året etter kunne forekomme døde dyr som fortsatt er smittefarlige.

Folkehelseinstituttet anbefaler derfor at man for sikkerhets skyld følger råd og tiltak for drikkevann som er angitt nedenfor. Det vil forebygge harepest- og annen sykdomssmitte fra drikkevann, særlig gjelder det drikkevann som hentes fra brønner og andre kilder i naturen. ​

Symptomer på harepest

Tularemi gir vanligvis et forholdsvis mildt sykdomsbilde hos mennesker. Sykdommen starter vanligvis akutt med feber, frysninger, hodepine og tretthet.

Det finnes to varianter av tularemi. Den europeiske varianten som finnes i Norge er ikke regnet å være dødelig, i motsetning til den amerikanske varianten hvor dødeligheten ved ubehandlet sykdom kan være opptil 20 prosent. 

Inkubasjonstiden er oftest tre til fem dager, men spenner fra under ett døgn til tre uker. Informasjon om kontakt med gnagere, eller opphold i områder med mye smågnagere kan være en indikasjon på tularemi.

Sykdommen opptrer i flere former avhengig av smittemåten: 

• Ved smitte via drikkevann er de vanligste symptomene forstørrede lymfeknuter på halsen.
• Ved direkte kontakt med smittede dyr er det vanligst å få betente sår på hendene.
• Innpusting av støv med tularemibakterier kan gi lungebetennelse. 

Smittedosen er lav, det vil si at det skal få bakterier til for å bli infisert.

Helsepersonell bør være spesielt oppmerksom på muligheten for tularemi hos personer med de symptomer som er beskrevet over. 

Behandling

​Antibiotika har god effekt på sykdommen. Det finnes ingen vaksine.

Råd og tiltak for å unngå smitte

Vann i naturen

Ikke drikk vann direkte fra naturen i områder med mye smågnagere, fugler eller beitedyr. Dette gjelder særlig vann fra små vann, elver og bekker. Vannet kan drikkes hvis man koker det eller desinfiserer på annen måte. 

Vær forsiktig med å bade eller vaske deg med vann hvor det er synlige rester av døde dyr i vannet. 

Sikring av brønn

Brønn eller oppkomme må sikres slik at forurenset vann direkte fra elver, bekker eller overflaten ikke skal kunne trenge inn. 

Tett alle hull og andre muligheter for at mus og lemen kan trenge inn i brønn eller oppkomme. Husk på tettsittende lokk, brønnsider helt uten hull, "musetetting" av eventuelle overløpsrør eller -renner. Noen ganger er det laget hull i sidene på sementringer som har blitt satt ned i brønner, for å lettere sette dem på plass, disse må også tettes.

Borebrønner i løsmasser og fjell, som er godt tettet rundt brønntoppen, er som regel sikre mot tularemismitte. 

Desinfisering av brønn

Sjekk om det er døde dyr eller rester av kadavre i brønnen eller oppkommet, og dersom det er det, må disse fjernes og brønnen desinfiseres. 

• Du kan desinfisere med vanlig husholdningsklorin, med ca. 4% klor. En drøy liter tilsettes per kubikkmeter (1000 liter) vann i brønnen (gir 40-50 milligram klor per liter vann). Rør godt rundt, og la det stå i 24 timer.
• Tøm brønnen så godt som mulig før den tas i bruk igjen.
• I oppkommer med overløp må behandlingen gjentas to til tre ganger med kortere mellomrom avhengig av hvor stor utskiftningen av vannet er per time.

Andre råd for å unngå harepest (tularemi)

Harepest kan også smitte ved kontakt med syke eller døde dyr (hare eller gnagere). Mygg og flått kan overføre smitte fra dyr til mennesker. Unngå kontakt med syke eller døde harer eller smågnagere. Bruk hansker hvis håndtering er nødvendig. Husk god håndvask etterpå.

• Ikke fei opp smågnagerlort (for eksempel muselort i hytta), men bruk heller en fuktig klut, og beskytt hendene med gummihansker. Smitte kan skje ved innpusting av støv fra syke dyr eller deres avføring.

• Unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med selvdødt eller sykt vilt, da de kan ha fått bakterien i munnhulen.

• Bruk myggbeskyttelse.