Hepatitt C

Slik smitter hepatitt C

Hepatitt C smitter ved kontakt med infisert blod. Viruset kan også smitte seksuelt, men risikoen er lav. Smitte med hepatitt C-viruset skyldes derfor ofte:

• Deling av utstyr for injisering eller sniffing av rusmidler, som sprøyter, kokekar, skyllevann, filter og snifferør.
• Overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap og fødsel.
• Forurensede blodprodukter (som ikke er undersøkt/testet for smitte).
• Behandling (inkludert tannbehandling) med ikke-sterile kirurgiske instrumenter.
• Stikkuhell med sprøyter eller kirurgiske instrumenter.
• Annen blodkontakt, som for eksempel ved felles bruk av barbersaker eller tannbørste, eller tatovering eller piercing under dårlige hygieniske forhold.
• Blant menn som har sex med menn når seksuell praksis kan medføre slimhinneskader i endetarm eller anus.

I Norge smitter sykdommen vanligvis ved deling av utstyr for injisering av rusmidler. Det er ikke alltid man finner forklaring på hvordan smitten ble overført. Man kan ikke bli smittet av hepatitt C ved berøring eller kyssing, heller ikke ved å dele husholdningsartikler som tallerkener, kniver eller gafler. Hepatitt C overføres ikke ved amming.

Symptomer på hepatitt C

Hepatitt C kan gi milde symptomer som tretthet, feber og kvalme, men mange er helt symptomfrie. Andre igjen opplever at symptomene kommer og går.

Typiske symptomer på hepatitt C med leverskade er:

• Gulskjær i huden og på det hvite i øynene (gulsott)
• Mørk urin
• Avfarget avføring
• Smerter i øvre høyre del av magen
• Vekttap og appetittløshet

Ved utvikling av symptomer bør lege kontaktes.

Sannsynligheten for å få symptomer er størst dersom infeksjonen har vart lenge og gitt leverskade. Dersom hepatitt C-viruset fortsetter å ødelegge leveren over lang tid, kan plagene bli mer alvorlige.

Sykdomsforløp

Hepatitt C er en virussykdom som angriper leveren og kan ha et akutt eller kronisk forløp. Omtrent en femtedel av dem som blir smittet vil få symptomer i løpet av 2 uker til 6 måneder etter smittetidspunktet. Noen ganger sørger immunforsvaret for at kroppen kvitter seg med viruset uten behandling. Det skjer i 15 til 45 prosent av tilfellene, de fleste i løpet av de første 6 månedene etter smitte. Personer som kvitter seg med infeksjonen vil ikke danne immunitet mot hepatitt C, og kan bli smittet på nytt.

Mellom 55 til 85 prosent av dem som blir smittet utvikler kronisk hepatitt C. Noen mennesker lever med kronisk infeksjon i mange år uten helseproblemer. Hos noen kan viruset skade leveren og gi arrdannelse (skrumplever eller cirrhose). Dette kan føre til leversvikt eller leverkreft, som begge er livstruende tilstander.

Utredning, diagnose og testing

Hvem bør undersøkes for hepatitt C?

De fleste som har kronisk hepatitt C har ingen eller få symptomer. Det er derfor viktig at personer som kan ha blitt utsatt for smitte tilbys test. Dette gjelder særlig:

• personer som noen gang har injisert rusmidler
• personer som har sniffet rusmidler
• personer som får LAR-behandling og annen rusbehandling
• innvandrere fra land med høy forekomst av hepatitt C
• mottakere av blodprodukter før 1992 i Vest-Europa (inkl. Norge), Nord-Amerika, Japan, New Zealand og Australia, og mottakere av blodprodukter uansett tidspunkt i andre enn de nevnte landene
• personer som lever med hiv eller hepatitt B
• menn som har risikosex med menn
• personer som kan ha blitt utsatt for urene sprøyter eller kirurgiske instrumenter i helsevesenet
• personer som har vært utsatt for sprøytestikk ved uhell
  pasienter i dialyse
• personer som er i fengsel eller har vært fengslet
• personer som har fått tatovering under utilfredsstillende hygieniske forhold
• pasienter som har fått tannbehandling, profesjonell barbering og lignende i land med høy forekomst av hepatitt C
• personer som har hatt sex med personer med HCV-infeksjon
• barn født av mødre med HCV-infeksjon

Hvor kan du få tilbud om testing? 

Du kan ta en test for hepatitt C hos alle fastleger eller ved andre legekontorer. Hvis legen vurderer at du kan ha utsatt deg for smitterisiko, er prøven og konsultasjonen gratis. Testing for hepatitt C utføres også ved mange lavterskeltilbud for personer som injiserer rusmidler.

Hvis man ønsker en hepatitt C-test uten at legen foreslår det, bør man forklare hvorfor man ønsker en slik test. I utgangspunktet bør ingen som ønsker å teste seg for hepatitt C bli avvist. Legen har ansvar for å vurdere om det er grunnlag for å ta en test.

Alle gravide som tilhører en av gruppene som bør undersøkes for hepatitt C, bør tilbys test for hepatitt C. Testen tas fortrinnsvis ved første konsultasjon i svangerskapet. Alle flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente som kommer fra land med høy forekomst av hepatitt C bør bli tilbudt testing innen tre måneder etter ankomst til Norge.

Slik stilles hepatitt C-diagnosen

Ved mistanke om smitte med hepatitt C, vil legen kartlegge om du er i risikogruppen og ta blodprøver. Blodprøven vil vise om du en gang har blitt smittet med hepatitt C-viruset, og om du har kvittet deg med viruset eller har en kronisk infeksjon. Ved en påvist kronisk infeksjon vil du få tilbud om behandling.

Om du tester negativ for hepatitt C og kan nylig ha blitt utsatt for smitte, kan det hende at du må teste deg på nytt etter noen måneder, for å utelukke at du er smittet.

Behandling av hepatitt C

Behandling for hepatitt C er effektiv, kortvarig og trygg. I Norge kan alle som er smittet med hepatitt C få behandling gratis. Behandlingen varer normalt i 8 til 12 uker.

Over 95 prosent av de som blir behandlet kvitter seg med viruset, og anses dermed som helbredet. De fleste opplever ingen eller kun lette bivirkninger, som for eksempel tretthet. Etter vellykket behandling vil man ikke lenger kunne smitte andre.

Sikkerhet og effekt av behandling av gravide for å redusere smitte fra mor til barn er ikke utredet og anbefales derfor ikke.

Gjennomgått behandling gir ikke beskyttelse mot å bli smittet på nytt dersom man fortsetter med risikofylt atferd.

Forebygging

Det viktigste forebyggende tiltaket mot hepatitt C-smitte i Norge er at personer som injiserer rusmidler ikke bør dele sprøyter eller annet brukerutstyr, som filtre og kokekar, med andre. Man bør også bruke kondom med tilfeldige seksualpartnere.

Dette gjelder uansett hepatitt C-status.

Det finnes ingen vaksine mot hepatitt C.

Nasjonal strategiplan

I tråd med FNs globale bærekraftsmål og Verdens helseorganisasjons (WHOs) globale helsestrategi har Norge som mål å eliminere hepatitt C som folkehelseproblem innen 2030. Helse- og omsorgsdepartementet lanserte en nasjonal strategi mot virale hepatitter i 2016, som ble videreutviklet i 2018.