Rabies (hundegalskap)
Rabies, eller hundegalskap, er en dødelig virusinfeksjon som smitter gjennom spytt fra syke dyr. Den vanligste smittemåten er hundebitt, men en sjelden gang skjer smitte ved slikking på slimhinner eller åpne sår i huden.
Hva er rabies?
Rabies finnes hos dyr i over 150 land og i flaggermus over hele verden. Hvert år dør rundt 59.000 personer av rabies, ifølge WHO. Sykdommen er alltid dødelig, men kan forebygges med vaksiner og atferd.
Nesten alle som blir smittet har blitt bitt av hund (99%), og de aller fleste tilfellene skjer i Asia og Afrika (95%). Halvparten av de smittede er barn.
Selv om det vanligvis er hunder som smitter mennesker med rabies, kan man smittes av alle typer pattedyr, som for eksempel katt, ku, geit, esel, hest, flaggermus, rev og bever.
Slik smitter rabies
Rabiesviruset finnes i spyttet og nervesystemet til syke dyr. Mennesker blir vanligvis smittet hvis de blir bitt av et sykt dyr, slik at spytt kommer inn gjennom huden. Rabiessmitte kan også skje hvis du blir klort eller slikket på hud med åpne sår eller på slimhinner.
Viruset smitter ikke gjennom hel hud, som for eksempel slikking på hel hud. Kontakt med blod fra et sykt dyr utgjør heller ikke en smitterisiko, fordi viruset ikke finnes i blodet.
Personer som jobber med rabiesvirus i laboratorier kan bli smittet gjennom arbeidet sitt.
Tiden fra smitte til symptomer oppstår
Det tar vanligvis 1-3 måneder fra man blir smittet til man får symptomer (inkubasjonstid), men det kan variere fra en uke til flere år. Sjelden lenger enn ett år. Barn har vanligvis kortere inkubasjonstid enn voksne. Dype bitt i hodet, hals, armer eller hender gir kortest inkubasjonstid.
Hos dyr er inkubasjonstiden vanligvis rundt to måneder, men kan variere fra 10 dager til over seks måneder. Syke dyr dør i løpet av 10-14 dager.
Symptomer på rabies
De første symptomene på rabies ligner influensa, og kan være feber, muskelverk, dårlig matlyst, kvalme og oppkast. Mange opplever også ubehag, smerter, prikking og kløe rundt bittstedet. Etter noen dager utvikles angst, uro, forvirring, hallusinasjoner, redsel for vann, svelgevansker og søvnløshet. Deretter lammelser og koma. Sykdommen er alltid dødelig.
Behandling
Det finnes ingen behandling som kan kurere rabies hvis man har blitt syk. Lindrende behandling gis ved sykdom.
Forebygging
- Unngå all type kontakt med dyr ved reiser til land eller områder der det finnes rabies.
- Ikke oppsøk steder der det finnes flaggermus, for eksempel huler og grotter. Dette gjelder i hele verden, også i Norge.
- Vurder å ta rabiesvaksine ved risiko for eksponering, for eksempel før reise til land og områder der rabies finnes.
- Ved mulig eksponering må tiltak iverksettes straks. Riktige tiltak forhindrer at man utvikler sykdom.
Rabiesvaksine
Rabies kan forebygges med vaksine både før og etter mulig eksponering for smitte. Hvis du skal reise til et land med rabies, bør du vurdere å ta vaksinen på forhånd.
Hvis du blir bitt eller utsatt for smitte, må du alltid få vaksine så raskt som mulig, uansett om du er vaksinert fra før.
Har du allerede fått vaksinen, trenger du færre doser etter et bitt, og beskyttelsen virker raskere. Riktig gitt gir vaksinen 100 % beskyttelse mot rabies
Forebyggende vaksinasjon (preeksponeringsprofylakse)
Preeksponeringsprofylakse består av to doser rabiesvaksine med minst en ukes mellomrom mellom dosene.
Hvem bør vurdere å ta preeksponeringsprofylakse?
- Personer som skal reise til områder der det finnes rabies hos dyr. Dette gjelder særlig for barn, som kan komme i kontakt (f.eks. kose) med dyr uten at foresatte vet det, ved reiser til land med dårlig tilgang til helsetjenester og ved lengre opphold i rabiesendemisk område.
- Besøkende og fastboende på Svalbard som kan komme i direkte kontakt med ville pattedyr, for eksempel jegere/fangstfolk og veterinærer.
- Personer som kan eksponeres for rabies gjennom jobben sin, for eksempel noen veterinærer, helsepersonell og laboratoriepersonell. Dette gjøres gjennom bedriftshelsetjenesten.
- Personer som hyppig håndterer og kommer i nær kontakt med flaggermus (gjelder hele verden, inkludert Norge) eller skal oppholde seg i områder med høy tetthet av flaggermus, som grotter.
Vaksine etter mulig smitte/eksponering (posteksponeringsprofylakse)
Posteksponeringsprofylakse (PEP) gis alltid etter eksponering for rabiesvirus. PEP består av to doser rabiesvaksine for vaksinerte og fire doser rabiesvaksine, samt eventuelt antistoffer, for uvaksinerte.
Jeg tror jeg har blitt eksponert for rabies. Hva bør jeg gjøre?
Mulig eksponering for rabies er en akuttsituasjon som skal håndteres straks:
Vask såret umiddelbart
Vask såret umiddelbart og grundig. Bruk såpe og rennende vann (ikke kombiner såpe og desinfeksjonsmiddel – de kan inaktivere hverandre). Vask i minimum 15 minutter.
Oppsøk lege øyeblikkelig
Oppsøk lege/helsevesen umiddelbart for vurdering og eventuelt oppstart av posteksponeringsprofylakse. Fullfør det anbefalte vaksinasjonsregimet.
Vaksine
Det er ingen hindringer (kontraindikasjoner) for å gi vaksine etter mulig eksponering for rabies, heller ikke graviditet, immunsvikt eller alder.
Informasjon om det aktuelle dyret
Det er viktig å skaffe mest mulig informasjon om det aktuelle dyret, og ved mistanke om rabiessyke dyr i Norge skal du varsle Mattilsynet umiddelbart (Mattilsynet – Rabies).
Les mer
- Rabies – håndbok for helsepersonell (FHI)
- Rabiesvaksine – håndbok for helsepersonell (FHI)
- Rabies status information by country (landsoversikt, CDC)
- Mattilsynet – rabies hos dyr (Mattilsynet)