Kjønnsvorter (kondylomer)

Kjønnsvorter (kondylomer) er en seksuelt overførbar sykdom, forårsaket av humant papillomavirus (HPV). Kjønnsvorter er ufarlig, og det finnes behandling mot vortene.

Hva er kjønnsvorter?

Kondylom er en ufarlig tilstand forårsaket av enkelte undergrupper av vorteviruset humant papillomavirus (HPV). HPV-infeksjon er den vanligste virusutløste kjønnssykdommen i Norge. 

Alle typer vorter skyldes infeksjon med HPV. Det er hittil identifisert over 200 ulike typer av HPV i hud og slimhinner. Av disse kan cirka 40 typer overføres ved seksuell kontakt.  

Infeksjon med HPV er svært vanlig. Cirka 80 prosent av alle seksuelt aktive vil en eller annen gang i løpet av livet ha hatt dette. 

Fordi viruset overføres ved hud‐mot‐hud kontakt er det mulig å få viruset uten å ha sex.  

Symptomer ved kjønnsvorter

Vortene kan ha forskjellig farge, størrelse og form, og de kan være enkeltstående eller danne grupper. Etter hvert blir de vanligvis mindre og færre, frem til de forsvinner. Du kan få vorter på hud eller slimhinne på og rundt kjønnsorgan og i endetarmsområdet. 

Ikke alle utvekster på kjønnsorganene er vorter. Det finnes normalt andre små utvekster ved inngangen til skjeden og langs kanten av penishodet som ikke er vorter. 

De fleste som smittes med HPV får ikke synlige vorter, og vet ikke at de har vært smittet. Du kan få kjønnsvorter noen uker til flere måneder eller år etter smitten har skjedd. Nyoppståtte vorter hos en person i et stabilt forhold behøver derfor ikke være tegn på utroskap. 

Har du nedsatt immunforsvar, for eksempel ved diabetes, graviditet, bruk av kortison eller ved HIV, har du økt risiko for å få synlige vorter. Da kan kjønnsvortene være vanskeligere å behandle. 

Risikofaktorer og forebygging

Viruset smitter ved direkte kontakt. Derfor beskytter kondom mot smitte, men gir ikke 100 prosent beskyttelse fordi et kondom ikke dekker alle områdene i huden og slimhinnene hvor det kan finnes virus.  

Du bør unngå barbering eller voksing i områder med vorter fordi det kan føre til spredning av vortene.

Utredning og diagnose

Kondylom er en klinisk diagnose. Det betyr at en lege ser på forandringene og gjør en vurdering. Det tas ingen prøver.

Behandling ved kjønnsvorter

Vortene forsvinner vanligvis uten behandling, oftest i løpet av et år. Dersom du ikke har synlige forandringer, er det ikke noe å behandle. Det er heller ikke nødvendig å behandle synlige vorter, men mange ønsker det. Målet med behandlingen er at de synlige forandringene forsvinner.  

Behandlingen innebærer enten å fjerne vortene mekanisk eller å stimulere immunforsvaret til å fjerne viruset. 

Mekanisk fjerning innebærer en av følgende behandlinger: 

  • flytende liniment som du pensler på vortene hjemme 
  • frysing med flytende nitrogen på legekontor 
  • laser eller elektrokauter (brenning) på legekontor 

Lokal immunstimulerende behandling betyr å aktivere immunforsvaret i området for å bekjempe viruset. Kremen smøres på hjemme, men det tar noen uker før du merker bedring. 

Begge behandlingene virker like godt. Hvilken behandling du kan velge avhenger av: 

  • hvor langt det er til nærmeste behandlingssted 
  • ønske og mulighet for å behandle vortene selv 
  • hvor vortene sitter  
  • graviditet  

Det er ikke uvanlig at det tar flere måneder å bli kvitt vortene. 

Selv etter vellykket behandling, kan vortene komme tilbake. Jo lengre tid vortene er fraværende, desto bedre er sjansene for at infeksjonen er borte. Opptil en tredjedel får vorter tilbake etter behandling, enten på samme sted eller på nye steder. 

Under svangerskap er det ikke uvanlig å få vorter. Det er fordi graviditet demper immunforsvaret. Vortene pleier å forsvinne etter fødselen og som regel er det ingen risiko for barnet. Det er ikke nødvendig å behandle vortene under graviditet. 

Celleprøve 

Synlige vorter er godartede og ikke forbundet med kreft. Det er anbefalt at kvinner fra 25 år tar celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Det er fordi du kan være smittet med andre HPV‐typer. 

Vaksiner 

Det finnes vaksiner som virker forebyggende mot visse undertyper av humant papillomavirus (HVP). I Norge blir jenter og gutter vaksinert i 7. klasse, som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. 

Ung.no

Det offentliges informasjonskanal for ungdom.

Sex og samfunn

Senter for ung seksualitet. Hos Sex og samfunn kan du som er under 25 år, blant annet få veiledning og resept på prevensjon og teste deg for seksuelt overførbare infeksjoner.

Olafiaklinikken

Senter for rådgiving, undersøkelse og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner ved Oslo universitetssykehus.

Vulva.no

Vulva.no er laget for deg som ønsker informasjon om sykdommer i ytre deler av underlivet hos kvinner.

Folkehelseinstituttet. Humant papillomavirus (HPV), genitale infeksjoner - veileder for helsepersonell [Internett]. Oslo: 2019. FHI. [hentet 2021-04-28].
Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/sm/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/humant-papillomavirus-hpv-genitale-/?term=

Gilson R, Nugent D, Werner RN, Ballesteros J, Ross J. 2019 IUSTI-Europe guideline for the management of anogenital warts. J Eur Acad Dermatol Venereol. [Elektronisk artikkel] 2020 Aug;34(8):1644-1653. doi: 10.1111/jdv.16522. PMID: 32735077. [hentet 2021-04-28]. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32735077/

Oslo universitetssykehus. Kondylomer/Anogenitale vorter - diagnose og behandling ved Olafiaklinikken [Internett]. Oslo: 2020 Retningslinje, Ehåndboka, Oslo universitetssykehus [hentet 2021-04-28]. Tilgjengelig fra: https://ehandboken.ous-hf.no/document/112210

Genital warts - patient information leaflet, 2019

 

Innholdet er levert av Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF. Kjønnsvorter (kondylomer). [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert tirsdag 7. mai 2024 [hentet torsdag 20. juni 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/kjonnssykdommer/kjonnsvorter/

Sist oppdatert tirsdag 7. mai 2024