Lymfogranuloma venereum (LGV)

Hva er lymfogranuloma venereum (LGV)?

Lymfogranuloma venereum skyldes smitte av bakterien Chlamydia trachomatis, undertype L1-3. Dette er en annen og mer alvorlig type enn den som gir vanlig klamydiainfeksjon i underlivet. Infeksjonen kan føre til betennelse i endetarm, kjønnsorgan eller urinrør.

Symptomer på LGV

En lymfogranuloma venereum (LGV) -infeksjon kan utvikle seg uten at du merker noen spesielle plager.

Symptomer på LGV

• Smertefri kviseliknende hevelse analt eller i underlivet som kan utvikle seg til et kortvarig sår/blemme.
• Lymfeknute i lysken kan utvikle seg til en byll med puss.
• Hovne lymfeknuter i magen kan føre til smerter i nedre del av mage og korsrygg.
• Feber, frysninger, utilpasshet, muskel- og leddsmerter.
• Smerter i anus
• Utflod med blod fra anus
• Forstoppelse og følelse av ikke å bli tømt for avføring
• Utflod eller væske fra penis
• Smerter i nedre del av magen

Komplikasjoner ved LGV

Det er ikke vanlig at LGV fører til varige helseproblemer hvis du får tidlig behandling. Blir ikke infeksjonen behandlet, kan den  derimot  føre til betennelse i endetarmen og området rundt kjønnsorganene. Da kan byller, lymfødem og fistler gi langvarige smerter og tarmproblemer. LGV-infeksjonen kan i sjeldne tilfeller spres med blodet, gi feber, leddbetennelse, leverbetennelse og betennelse i hjernen.

Risikofaktorer og forebygging av LGV

LGV smitter ved at du har sex med en som har infeksjonen, oftest ved analsex eller fisting. Du kan også få LGV hvis du deler sexleketøy.I Europa blir nesten alle tilfeller av LGV påvist hos menn som har sex med menn.

Er du mann og har flere mannlige partnere, har du større risiko for å bli smittet med LGV. Kondom beskytter mot LGV hvis du bruker det riktig.

Du plikter å oppsøke lege ved mistanke om infeksjon, ta imot smittevernveiledning og bidra til å samarbeide om smitteoppsporing. Slik kan kontakter og smittekilder bli undersøkt og behandlet. Dette er for å hindre at du blir smittet igjen, og for å unngå at du og dine partnere får komplikasjoner.

Sexpartnere du har hatt frem til 14 dager før din siste negative klamydiatest skal testes. Har du ikke testet deg nylig, skal partnere siste seks måneder testes. Din faste seksualpartner bør testes og få behandling, uavhengig av resultat på laboratorietesten.

Utredning og diagnose av LGV

Inkubasjonstiden av LGV-infeksjon varierer, men er vanligvis på mellom tre og 30 dager. Det kan gå opptil 14 dager fra du ble smittet  til det slår ut på en test. Du kan bli smittet av LGV selv om du har hatt det tidligere.

For å stille diagnosen tar lege eller sykepleier en penselprøve fra endetarmen, fra et sår eller fra byll i lysken.

Når bør du teste deg?

Dersom du har hatt ubeskyttet sex, bør du oppsøke lege for å ta en sjekk for seksuelt overførbare sykdommer.

Du bør oppsøke lege raskt dersom du:

• har hatt analsex med andre menn og har symptomer på LGV
• tror du har vært i kontakt med noen som har LGV

Du kan gjerne kontakte en venerologisk poliklinikk på sykehus. Alternativt kan du teste deg ved helsestasjon eller hos fastlegen.

Dersom du har LGV, bør du også ta tester for andre seksuelt overførbare sykdommer som hiv, syfilis og gonoré. Det er fordi du kan ha flere infeksjoner samtidig.

Behandling av LGV

LGV behandles med antibiotika. Du må ikke ha sex igjen, før både du og partnere har fullført behandlingen, og er symptomfrie.

LGV er definert som en allmenfarlig sykdom. Det betyr at du har rett til gratis undersøkelse og behandling.