Lymfogranuloma venereum (LGV)

Oppsummering

Lymfogranuloma venereum skyldes smitte av bakterien Chlamydia trachomatis, undertype L1-3. Dette er en annen og mer alvorlig type enn den som gir vanlig klamydia underlivsinfeksjon. Infeksjonen kan føre til betennelse i endetarm, kjønnsorgan eller urinrør.

Symptombilde

En lymfogranuloma venereum (LGV) -infeksjon kan utvikle seg uten at du merker noen spesielle plager.

Symptomer på LGV

• Smertefri kviseliknende hevelse analt eller i underlivet som kan utvikle seg til et kortvarig sår/blemme.
• Lymfeknute i lysken kan utvikle seg til en byll med puss.
• Hovne lymfeknuter i magen kan føre til smerter i nedre del av mage/korsrygg.
• Feber, frysninger, utilpasshet, muskel- og leddsmerter.
• Smerter i anus
• Blodtilblandet utflod fra anus
• Forstoppelse og følelse av ikke å bli tømt for avføring
• Utflod/væske fra penis
• Smerter i nedre del av magen

Komplikasjoner ved LGV

Det er ikke vanlig at LGV fører til varige helseproblemer hvis du får tidlig behandling. Ubehandlet kan derimot denne infeksjonen føre til betennelse i endetarmen og området rundt kjønnsorganene. Da kan byller, lymfødem og fistler gi langvarige smerter og tarmproblemer. LGV-infeksjonen kan i sjeldne tilfeller spres med blodet, gi feber, leddbetennelse, leverbetennelse og betennelse i hjernen.

Risikofaktorer og forebygging

Lymfogranuloma venereum (LGV) smitter ved at du har sex med en som har infeksjonen, oftest ved analsex eller fisting. Du kan også få LGV hvis du deler sexleketøy. Nesten all LGV i Europa blir påvist hos menn som har sex med menn (MSM).

Er du mann og har flere mannlige partnere har du større risiko for å få LGV-infeksjon. Kondom beskytter mot LGV hvis du bruker det riktig. Smitteoppsporing av LGV er lovpålagt gjennom Smittevernloven paragraf 3-6. Du plikter å oppsøke lege ved mistanke om infeksjon, ta imot smittevernveiledning og bidra til å samarbeide om smitteoppsporing, slik at kontakter og smittekilder blir undersøkt og behandlet. Dette er for å forhindre at du blir smittet igjen, samt for å unngå at du og dine partnere utvikler komplikasjoner.

Sexpartnere du har hatt frem til 14 dager før din siste negative klamydiatest skal identifiseres og testes. Har du ikke nylig testet deg, skal partnere siste seks måneder innkalles og testes. Din faste seksualpartner bør testes, og få behandling uavhengig av resultat på laboratorietesten.

Utredning og diagnose

Inkubasjonstiden av lymfogranuloma venereum (LGV) -infeksjon varierer, men er vanligvis på mellom tre og 30 dager. Det kan gå opptil 14 dager fra smittetidspunkt til det slår ut på en test. Du kan smittes av LGV selv om du har hatt det tidligere. Pinneprøve tas fra endetarm, eventuelt fra sår eller fra byll i lysken. Om klamydiabakterien påvises, kan det ved enkelte laboratorier testes for undertype L1-3. Alle tilfeller av LGV meldes til Folkehelseinstituttet (FHI).

Når bør du teste deg?

Dersom du har hatt ubeskyttet sex, bør du oppsøke lege for å ta en sjekk for seksuelt overførbare sykdommer. Om du i tillegg er en mann som har hatt analsex med andre menn og har symptomer på LGV, eller tror du har vært i kontakt med noen som har LGV, bør du oppsøke lege raskt. Du kan gjerne kontakte en venerologisk poliklinikk på sykehus.

Alternativt kan du teste deg ved helsestasjon eller hos fastlegen. Dersom du har LGV, bør du også ta tester for andre seksuelt overførbare sykdommer, som hiv, syfilis og gonoré. Det er fordi du kan ha flere infeksjoner samtidig.

Behandling

Lymfogranuloma venereum (LGV) behandles med antibiotika. Du må ikke ha sex igjen, før både du og partnere har fullført behandlingen, og er symptomfrie. De aller fleste blir bra etter antibiotikakuren, men kontrollprøve bør tas cirka fem uker etter at behandlingen startet.

LGV er definert som en allmenfarlig sykdom. Det betyr at du har rett til gratis undersøkelse og behandling.