Klasehodepine

Hva er klasehodepine?

Klasehodepine kjennetegnes av episoder med kraftig, ensidig hodepine i pannen, tinningen og rundt et øye.  

Hodepinen blir kalt klasehodepine fordi hodepine-episodene typisk kommer i puljer (klaser) i løpet av året. Det er typisk at anfallene hoper seg opp i perioder på våren og/eller høsten, med anfallsfrie perioder imellom. Denne varianten kalles episodisk klasehodepine.  

I sjeldne tilfeller har man anfall de meste av året, og dette kalles kronisk klasehodepine.

Symptomer på klasehodepine

Vanlige symptomer på klasehodepine er svært intense smerter på den ene siden av hodet, typisk rundt eller bak det ene øyet. Smertene kommer som episoder som varer fra 15 minutter til 3 timer uten behandling. 

Hos mange kommer anfallene til samme tidspunkt hvert døgn (følger klokken). Det er vanligst å få anfall om natten. Mange våkner derfor av hodepinen.  

Vanligvis har man ingen smerter mellom anfallene. 

Har du klasehodepine er det vanlig å ha tilleggsfenomener i ansiktet. Disse er en del av diagnosen. Fenomenene opptrer på samme side som smerten og kan gi

• rødt øye 
• tåreflod (det renner fra øyet) 
• tett eller rennende nesebor 
• svetting i pannen og ansiktet  
• liten pupill og hengende øyelokk på samme side 
• hevelse omkring øyet

I tillegg er det vanlig å kjenne på rastløshet og uro, altså en bevegelsestrang ved har anfall.

Når bør du oppsøke helsehjelp?

Klasehodepinediagnosen krever at du har opplevd flere anfall. Ved ny type hodepine må legen først vurdere andre årsaker. Hvis du opplever en raskt innsettende, svært smertefull hodepine, må du ringe legevakt eller 113.

Her kan du lese mer om når du bør kontakte lege ved hodepine.

Årsaker til klasehodepine

Årsaken til at noen får klasehodepine er ukjent.  

Hos de som har klasehodepine, kan anfall utløses av alkohol, histamin (et stoff i kroppen som er av betydning ved allergi) og noen typer hjertemedisin (nitroglyserin).

Undersøkelse og diagnose

Fastlegen undersøker deg og spør om din sykehistorie. Varigheten av smerteperiodene og om du har tilleggsfenomener i ansiktet (på samme side som smertene), vil hjelpe legen med å stille diagnosen.

Du må ha hatt minst fem typiske anfall for å få en sikker diagnose. 

Fastlegen kan stille diagnosen, men i de fleste tilfeller er det aktuelt med henvisning til nevrolog for videre oppfølging.

Behandling av klasehodepine

Behandling av klasehodepine inndeles som anfallsbehandling, overgangsbehandling og forebyggende behandling.

Anfallsbehandling 

Anfallsbehandling tas i starten av anfallet for å korte ned varigheten av anfallet og dempe smertene. Som anfallsbehandling brukes oftest oksygen og medisiner. Oksygen gis på tilpasset maske og må skrives ut av lege på sykehuset. Den vanligste medisinen er en sumatriptan-spøyte som kan skrives ut av fastlege.

Sterke smertestillende, som morfinliknende preparater, frarådes ved klasehodepine. 

Forebyggende behandling 

Har du lange anfallsperioder, er det aktuelt å bruke forebyggende behandling. Dette er først og fremst tabletter som tas daglig, med mål om å redusere anfallshyppigheten over tid. Det vil være behov for å trappe opp medisinen gradvis. 

Overgangsbehandling 

Siden det tar lang tid å trappe opp forebyggende behandling, kan man forsøke overgangsbehandling i dette tidsvinduet. Dette kan være en steroidkur eller nerveblokader mot bakhodet (såkalte GON-blokader). 

Prognose ved klasehodepine

De fleste har lengre perioder uten anfall, fra en måned til flere år. Noen få har en kronisk form for klasehodepine, uten anfallsfrie perioder.  

Selv om smertene er svært vonde og intense, er de ikke i seg selv farlige. Noen opplever bedring av tilstanden, men det finnes ingen metode for å forutsi hvor hyppig eller langvarig klasehodepinen er hos den enkelte.