Etter avsluttet kreftbehandling er forventningen fra både pasienter og pårørende ofte at helsen skal være som før, men slik er det ikke for alle.
Forekomst og risiko for senskader avhenger av mange faktorer. Det kan variere mellom de ulike formene for kreft, hvilken behandling og hvor omfattende behandling man har mottatt. Alder, kjønn og tiden som har gått siden behandlingen, er andre faktorer som kan spille inn.
Senskader etter kreft eller kreftbehandling er ulike helseproblemer, som tretthet, konsentrasjonsvansker og fordøyelsesplager. Senskader defineres som
Noen kan oppleve at senskader oppstår 20–30 år etter avsluttet behandling. Har du hatt kreft som barn, kan senskadene oppstå så sent som 30–40 år etter avsluttet behandling. Det er behandlende leges ansvar å informere den enkelte om hva som kan komme av senskader – hva som er spesielt med tanke på din diagnose og din behandlingsform.
De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager. Senskader kan påvirke livskvaliteten, og noen kan oppleve at senskadene tar stor plass i livet. Det kan være en utfordring for både den som har hatt kreft og de pårørende.
Det er liten risiko for å få en av de to mest alvorlige senskadene etter kreft.
Senskader som ikke er livstruende kan likevel være plagsomme.
Kreft, kreftbehandling og senskader kan påvirke seksualiteten. Uansett alder, seksuell legning, om en har partner eller ikke, er det normalt å være bekymret for hvordan sykdom og behandling vil påvirke seksualiteten. Les om kreft og seksualitet hos kreftforeningen.no.
Kreft kan gi mange ulike følelser og reaksjoner både for den som får kreft selv, og for alle rundt. Kreftforeningen har samlet noen råd som kan hjelpe deg til å få det bedre i hverdagen.
Senskader etter kreftbehandling blant voksne. Kreftforeningen, 2023.