Influensa

Hva er influensa?

Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av influensaepidemier. Dette kalles sesonginfluensa. Vanligvis får mellom fem og ti prosent av befolkningen influensa i løpet av en vintersesong.

To typer influensavirus, type A og B, er årsak til disse epidemiene. Hvert år utvikler influensavirusene nye varianter som gjør vår immunitet mot de gamle variantene utdatert.

I tillegg forekommer ekstraordinært store verdensomspennende epidemier (pandemier) med noen tiårs mellomrom. Derfor overvåkes influensasituasjonen nøye gjennom hele året - både i Norge og globalt.

Influensa er en av de infeksjonssykdommene som bidrar til mest helsetap og dødelighet i den norske befolkningen.

Symptomer på influensa

Ved typisk influensa kommer symptomene brått med

• feber
• muskelsmerter
• hodepine
• påvirket allmenntilstand

I tillegg kan du ha luftveissymptomer som rennende nese, sår hals og tørrhoste.

Mageplager som oppkast og diaré er sjeldne hos voksne, men kan opptre hos barn.

Influensa varer oftest i sju til ti dager.

I tillegg til virussykdommen kan det oppstå komplikasjoner i form av bakterielle infeksjoner som lungebetennelse, bihulebetennelse eller ørebetennelse.

Mange av dem som smittes har få eller ingen symptomer, men kan likevel smitte andre.

Dråpe-, luft- og kontaktsmitte

Influensa smitter ved dråpe-, luft- eller kontaktsmitte. Ved dråpesmitte og luftsmitte puster du inn henholdsvis dråper eller aerosoler som inneholder influensavirus. Disse er spredt i luften når smitteførende personer hoster eller nyser. Når dråpene "lander", forurenses overflater i rommet, hvorpå du kan smittes ved kontaktsmitte. En liten smittedose er nok til å gi sykdom. 

Inkubasjonstiden fra smitte til symptomer er vanligvis to dager, men varierer fra en til fire dager. Du er smitteførende fra dagen før symptomene viser seg og i tre-fem dager etterpå. Det er også mulig å være asymptomatisk, men smitteførende. Barn og personer med svekket immunforsvar kan være smitteførende lenger. Den høye "smittetakten" gjør at epidemier kan utvikle seg meget raskt.

Når du har gjennomgått influensasykdom med én virusstamme, er du vanligvis immun i mange år etterpå mot denne stammen. Du kan også være immun mot lignende stammer, såkalt kryssimmunitet. Evnen til å utvikle immunitet varierer med alder.

Behov for helsehjelp

Om du er bekymret for ditt syke barn, ta kontakt med helsetjenesten.

Hvis du er influensasyk og gravid eller i en av de øvrige risikogruppene (se under), bør du ringe fastlege eller legevakt for å få råd om nødvendig behandling og oppfølging.

Kontakt alltid lege hvis tilstanden din blir verre.

Ring lege straks dersom

• du har tegn på å være uttørret, som munntørrhet kombinert med sparsom vannlating.
• du kaster opp og har problemer med å holde på drikke, slik at det er fare for uttørring.
• du får pustevansker eller begynner å puste fort.

Behov for akutt helsehjelp

Ring 113 dersom den influensasyke

• har store pustevansker
• har smerter i brystet
• har fiolett eller blålig farge på leppene
• får anfall med kramper
• ikke reagerer som normalt eller virker forvirret

Influensasyke med sterke symptomer, særlig de som tilhører en risikogruppe for komplikasjoner, bør ha tilsyn. Som ved annen sykdom som kan forverre seg raskt, er det nødvendig å ha kontakt med den syke også i løpet av natten.

Risikofaktorer og forebygging

Disse er særlig utsatt

Noen personer har større risiko for å utvikle alvorlig sykdom eller komplikasjoner hvis de får influensa. Disse personene bør vaksinere seg mot influensa og kontakte lege hvis de blir syke.

Du er i en risikogruppe hvis du:

• bor i omsorgsbolig eller sykehjem
• har fylt 65 år
• er gravid etter 12. svangerskapsuke
• er prematurt født barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra barnet er 6 måneder til 5 år
• har diabetes
• har en kronisk lungesykdom, hjerte- og karsykdom, leversvikt eller nyresvikt
• har en kronisk nevrologisk sykdom eller skade
• har nedsatt immunforsvar på grunn av sykdom (kreft, reumatoid artritt, organtransplantert)
• har svært alvorlig fedme (KMI over 40)
• har annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege

Graviditet og influensa

De aller fleste gravide som får influensa blir friske uten komplikasjoner og uten at fosteret blir skadet. Gravide har likevel noe økt risiko for komplikasjoner, som for eksempel lungebetennelse, på slutten av svangerskapet. Spedbarn har også høyere risiko for alvorlig influensa. Vaksinasjon av mor beskytter også barnet etter fødsel fordi beskyttende antistoffer blir overført til fosteret mot slutten av svangerskapet. Derfor anbefales gravide å ta influensavaksine i 2. og 3. trimester.

Unngå å smitte andre

Hostevaner

• Unngå å hoste eller nyse direkte på andre
• Prøv å hoste eller nyse i et papirtørkle som du kaster etterpå, eller i albuekroken dersom du ikke har papirtørkle tilgjengelig.
• Utfør håndhygiene etter all kontakt med luftveissekret eller gjenstander som kan være forurenset med dette. 

Vask hendene

God håndhygiene er viktig for å unngå å bli smittet eller å smitte andre. Bruk av engangslommetørklær eller håndvask etter du har pusset nesen eller hostet på hendene er viktige tiltak.

God håndhygiene er viktig for alle som er i hjemmet. Vask hendene med såpe og vann, eller desinfiser med desinfeksjonssprit.

Vær hjemme

Hold deg hjemme hvis du er syk eller har nyoppståtte luftveissymptomer (feber, hoste, tungpustethet, hodepine, slapphet, muskelverk, sår hals med mer).

Selvhjelp og råd

Influensa er en virusinfeksjon og går som regel over av seg selv. En sjelden gang kan imidlertid infeksjonen medføre alvorlig sykdom, og da bør du kontakte lege. Man behandler da først og fremst symptomene av sykdommen.

Hvil og drikk vann

Er du syk, bør du sørge for å få hvile og nok drikke. Da blir kroppen din i best mulig stand til å bekjempe influensaen.

Medisin mot influensa

Tamiflu og Xoflusa er legemidler til behandling av influensa. Behandling kan forkorte sykdomsperioden og mildne sykdomsforløpet. Behandlingen kan sannsynligvis også redusere risikoen for komplikasjoner.

Behandlingen har best effekt når den starter innen 48 timer etter du har blitt syk. Er du alvorlig syk, er det aktuelt med behandling selv om du har vært syk en stund.

Slik behandling er særlig viktig hvis du tilhører en av risikogruppene for komplikasjoner. Er du ikke i noen risikogruppe, bør du likevel vurdere underveis om du bør kontakte legen din for å få antivirusbehandling.

Smertestillende

Både smerter og feber kan dempes med for eksempel:

• paracetamol
• ibuprofen

Acetylsalisylsyre skal ikke gis til barn og unge med influensa fordi det skaper fare for Reyes syndrom. Acetylsalisylsyre selges under disse merkenavnene: Albyl-E og Aspirin.