
Vaksine mot influensa
Alle kan bli alvorlig syk av influensa, men noen risikogrupper er mer utsatt for alvorlig sykdom enn andre. Om du er i risikogruppen, kan helsegevinsten være stor hvis du vaksinerer deg.
Illustrasjon: Johnér Bildbyrå AB
Influensa gir feber, luftveissymptomer og muskelsmerter, men går som regel over av seg selv. Gravide, eldre og kronisk syke er mer utsatt for alvorlig sykdom.
Illustrasjon: Mostphotos
Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av influensaepidemier. Dette kalles sesonginfluensa. Vanligvis får mellom fem og ti prosent av befolkningen influensa i løpet av en vintersesong.
To typer influensavirus, type A og B, er årsak til disse epidemiene. Innimellom endrer influensavirusene seg litt, noe som kan gjøre vår immunitet mindre effektiv mot de nye virusene.
I tillegg forekommer ekstraordinært store verdensomspennende epidemier (pandemier) med noen tiårs mellomrom. Derfor overvåkes influensasituasjonen nøye gjennom hele året - både i Norge og globalt.
Influensa er en av de infeksjonssykdommene som bidrar til mest helsetap og dødelighet i den norske befolkningen.
Ved typisk influensa kommer symptomene brått, gjerne med
Mageplager er sjeldne, men diaré kan opptre, spesielt hos barn. Influensa varer oftest i sju til ti dager.
I tillegg til virussykdommen kan det oppstå komplikasjoner i form av bakterieinfeksjon med lungebetennelse, bihulebetennelse eller ørebetennelse.
Hva skal du gjøre hvis du har nyoppståtte luftveissymptomer? (fhi.no)
Omtrent 20 prosent av de som blir smittet, har få eller ingen symptomer, men de kan likevel smitte andre.
Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og direkte kontakt med syke mennesker.
Influensaviruset finnes i luftveiene. Smittefaren er derfor størst dersom den syke hoster eller nyser rett på en annen person.
Viruset kan også smitte via gjenstander. Sjansen for å bli smittet på denne måten er likevel liten.
Blir du smittet, tar det vanligvis 2 dager før du blir syk. Du kan smitte andre allerede dagen før symptomene viser seg, og du er da vanligvis smitteførende i 3 til 5 dager. Barn kan være smitteførende noe lenger. Du kan smitte andre selv om du ikke har symptomer.
Om du er bekymret for ditt syke barn, ta kontakt med helsetjenesten.
Hvis du er influensasyk og gravid eller i en av de øvrige risikogruppene (se under), bør du ringe fastlege eller legevakt for å få råd om nødvendig behandling og oppfølging.
Kontakt alltid lege hvis tilstanden din blir verre.
Ring lege straks dersom
Ring 113 dersom den influensasyke
Influensasyke med sterke symptomer, særlig de som tilhører en risikogruppe for komplikasjoner, bør ha tilsyn. Som ved annen sykdom som kan forverre seg raskt, er det nødvendig å ha kontakt med den syke også i løpet av natten.
Noen personer har større risiko for å utvikle alvorlig sykdom eller komplikasjoner hvis de får influensa. Disse personene bør vaksinere seg mot influensa og kontakte lege hvis de blir syke.
Du er i en risikogruppe hvis du:
De aller fleste gravide som får influensa blir friske uten komplikasjoner og uten at fosteret blir skadet. Gravide har likevel noe økt risiko for komplikasjoner, som for eksempel lungebetennelse, på slutten av svangerskapet. Spedbarn har også høyere risiko for alvorlig influensa. Vaksinasjon av mor beskytter også barnet etter fødsel fordi beskyttende antistoffer blir overført til fosteret mot slutten av svangerskapet. Derfor anbefales gravide å ta influensavaksine i 2. og 3. trimester.
Alle kan bli alvorlig syk av influensa, men noen risikogrupper er mer utsatt for alvorlig sykdom enn andre. Om du er i risikogruppen, kan helsegevinsten være stor hvis du vaksinerer deg.
Illustrasjon: Johnér Bildbyrå AB
God håndhygiene er viktig for å unngå å bli smittet eller å smitte andre. Bruk av engangslommetørklær eller håndvask etter du har pusset nesen eller hostet på hendene er viktige tiltak.
God håndhygiene er viktig for alle som er i hjemmet. Vask hendene med såpe og vann, eller desinfiser med desinfeksjonssprit.
Hold deg hjemme hvis du er syk eller har nyoppståtte luftveissymptomer (feber, hoste, tungpustethet, hodepine, slapphet, muskelverk, sår hals med mer).
Influensa er en virusinfeksjon og går som regel over av seg selv. En sjelden gang kan imidlertid infeksjonen medføre alvorlig sykdom, og da bør du kontakte lege. Man behandler da først og fremst symptomene av sykdommen.
Er du syk, bør du sørge for å få hvile og nok drikke. Da blir kroppen din i best mulig stand til å bekjempe influensaen.
Tamiflu og Xoflusa er legemidler til behandling av influensa. Behandling kan forkorte sykdomsperioden og mildne sykdomsforløpet. Behandlingen kan sannsynligvis også redusere risikoen for komplikasjoner.
Behandlingen har best effekt når den starter innen 48 timer etter du har blitt syk. Er du alvorlig syk, er det aktuelt med behandling selv om du har vært syk en stund.
Slik behandling er særlig viktig hvis du tilhører en av risikogruppene for komplikasjoner. Er du ikke i noen risikogruppe, bør du likevel vurdere underveis om du bør kontakte legen din for å få antivirusbehandling.
Både smerter og feber kan dempes med for eksempel paracetamol eller ibuprofen.
Acetylsalisylsyre skal ikke gis til barn og unge med influensa fordi det skaper fare for Reyes syndrom. Acetylsalisylsyre selges under disse merkenavnene:
Medlemsorganisasjonen LHL jobber for mennesker med hjerte-, kar- og lungesykdom, allergi, hjerneslag, afasi, og deres pårørende.
Innholdet er levert av Folkehelseinstituttet
Sist oppdatert mandag 4. oktober 2021