Tarminfeksjon med Campylobacter

Oppsummering

​​​​​​​​​​​​​I Norge er nærmere 50 prosent av tilfellene smittet ved utenlandsopphold, spesielt i Middelhavsområdet og Asia.

Siden begynnelsen av 1990-tallet har campylobacteriose hos mennesker økt i mange land. I Norge så vel som i de fleste andre europeiske land er sykdommen nå vanligere enn salmonellainfeksjoner. Langt flere blir smittet om sommeren enn om vinteren.​

Symptomer på campylobacteriose

Symptomer på campylobacteriose kan være:

• moderat feber og allmennsymptomer
• diaré, ofte med blod og slim
• magesmerter

Cirka 20 prosent vil ha symptomer i mer enn en uke.

Campylobacteriose kan i sjeldne tilfeller gi leddbetennelse (reaktiv artritt) og lammelser (Guillain-Barrés sykdom)

Diaré hos vaksne

Kjenneteiknet på diaré er laus, ofte vasstynn, og hyppig avføring. Diaré fører til tap av væske. Du bør derfor drikke mykje. God handhygiene verkar førebyggjande.

Behandling

Sykdommen går i de aller fleste tilfeller over av seg selv. God personlig hygiene er viktig for ikke å smitte andre. Dette vil først og fremst si grundig håndvask i forbindelse med toalettbesøk og tilberedning av mat.

Sykehusinnleggelse eller antibiotikabehandling er kun aktuelt ved alvorlig sykdomsforløp eller svært sterke plager.​

Smittsomhet og inkubasjonstid

Tarminfeksjonen campylobacteriose starter som oftest noen dager etter at du er blitt smittet. For campylobacteriose er tiden fra du er smittet til sykdommen bryter ut 1–10 døgn – vanligvis et par døgn.

Bare noen få bakterier er nok til å forårsake sykdom. Man er sjelden bærer av bakterien over lengre tid, men det er ikke uvanlig at bakterien skilles ut i avføringen i to til fem dager etter at sykdommen er overstått. I denne perioden kan du smitte andre.

Hvordan kan du bli smittet?

Campylobacter er vanlig i tarmen hos husdyr, ville fugler og ville dyr, men det er bare mennesker som blir syke. Dyr og fugler skiller ut bakterien i avføringen. Vanlige smittemåter er inntak av forurenset drikkevann eller matvarer, og kontakt med smittebærende dyr eller fugler.

Campylobacter er spesielt vanlig hos ville fugler, men den finnes også hos storfe, sau, gris, hund, katt, fjærfe og fluer. Under ti prosent av norske slaktekyllinger er bærere av Campylobacter. Dette er svært lavt i verdenssammenheng. I sjeldne tilfeller kan bakterien smitte fra person til person gjennom dårlig håndhygiene.

Studier i Norge viser at det er økt fare for å bli smittet av Campylobacter dersom:

• Du drikker ikke-desinfisert drikkevann, hjemme, på hytta eller i naturen. Dette er den vanligste årsaken til campylobacteriose.
• Det er dårlig hygiene under grillmåltider.
• Du har direkte eller indirekte kontakt med husdyr eller avføringen deres, som for eksempel storfe, sau, fjørfe, hund og katt.
• Du drikker upasteurisert melk.

Bakterien kan i motsetning til Salmonella ikke formere seg i næringsmidler.

Bakterien dør langsomt (over måneder) ved frysing, men en betydelig reduksjon oppnås allerede etter tre uker. Bakterien er også følsom for uttørring, og overlever derfor dårlig i kjøkkenmiljøet. Campylobacter kan overleve flere uker i mat ved kjøleskapstemperatur - i fjærfeprodukter hele holdbarhetstiden.

Risikofaktorer og forebygging

Du kan forebygge campylobacteriose ved å:

• unngå ikke-desinfisert drikkevann
• sørge for at fjørfekjøtt, hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat blir godt gjennomstekt eller gjennomkokt
• sørge for at andre kjøttprodukter blir godt stekt på overflaten
• unngå upasteurisert melk, og mat laget av slik melk
• vaske hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider
• sørge for god kjøkkenhygiene, spesielt ved grilling ute og tilberedning av fjørfeprodukter. Vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før utstyret brukes til annen mat.

Ved reiser til land med dårlige hygieniske forhold er det i tillegg viktig å unngå ukokte grønnsaker, iskrem som ikke er meieripakket og frukt som ikke kan skrelles. I utlandet bør man også passe på at grønnsaker, frukt og bær er godt vasket med rent vann, og unngå drikkevann som ikke selges på flasker.

Det finnes ingen vaksine mot campylobacteriose.

Smitteverntiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

​Det er viktig at smittede er nøye med håndvask etter toalettbesøk og før matlaging. Det er vanligvis ikke nødvendig å undersøke familiemedlemmer eller andre som har vært nær den syke, dersom de er symptomfrie. Undersøkelse av husdyr kan derimot være aktuelt.

Det er som regel ikke nødvendig med videre undersøkelser ved enkelttilfeller av sykdommen. Dersom det oppstår flere tilfeller samtidig, og det er mistanke om en felles smittekilde, skal legen som fatter mistanke varsle kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen vil eventuelt forsøke å oppklare utbruddet i samarbeid med Mattilsynet og Folkehelseinstituttet.

Når kan du gå tilbake på jobb, skole eller i barnehage?

Personer som arbeider i næringsmiddelvirksomhet og helsepersonell skal ved påvist smitte med Campylobacter være symptomfrie og gjennomføre kontrollprøver før de gjenopptar sitt ordinære arbeid.

Dette gjelder personer i følgende smittefaregrupper:

• ansatte i næringsmiddelvirksomhet (inkludert serveringssteder) med direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming
• helsepersonell med direkte kontakt (inkludert servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer, eller pasienter infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser for. Det gjelder for eksempel premature barn, pasienter ved intensivavdeling og lignende.

Personer som tilhører disse smittefaregruppene, skal ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer. Etter symptomfrihet kan de fremdeles være smittefarlige. De skal derfor avlegge to negative avføringsprøver før de kan erklæres smittefrie. Prøvene skal tas med minst 24 timers mellomrom. Første kontrollprøve bør bli tatt tidligst to-tre dager etter at man er symptomfri, eventuelt etter at man er ferdig med en antibiotikakur.

Personer utenom disse yrkene kan vende tilbake til arbeidet når de er symptomfrie. Kontrollprøver er da ikke nødvendig.

Barnehager

Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkludert barnehager) kan vende tilbake til institusjonen 48 timer etter at de er symptomfrie. Kontrollprøver er ikke nødvendig.

Tiltak i helseinstitusjoner

Det er viktig med gode smittevernrutiner i helseinstitusjoner. Kontakt smitteregimet dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta personlig hygiene. Pasienten bør uansett ha eget toalett.