Tarminfeksjon med campylobacter

Hva er tarminfeksjon med campylobacter?

Sykdom som skyldes campylobacter kalles campylobacteriose. Siden begynnelsen av 1990-tallet har campylobacteriose hos mennesker økt. Campylobacteriose er vanligere enn salmonellainfeksjoner både i Norge og i de fleste andre europeiske land. Langt flere blir smittet om sommeren enn om vinteren, og halvparten av tilfellene skyldes smitte i utlandet.

Bare mennesker får diaresykdom

Campylobacter er vanlig i tarmen, og særlig hos ville fugler, men finnes også hos husdyr som storfe, sau, gris, fjørfe, hund og katt. Også ville dyr og fluer kan ha bakterien, men det er bare mennesker som blir syke. Dyr skiller ut bakterien gjennom avføringen.

Risiko for smitte

De vanligste smittekildene for mennesker er forurenset vann eller mat, eller ved kontakt med dyr som er smittet. I sjeldne tilfeller kan bakterien smitte fra person til person gjennom dårlig håndhygiene.

I Norge er det risiko for at du blir smittet av campylobacter når du:

• drikker ikke-desinfisert drikkevann for eksempel i naturen eller på hytta (vanligste årsak)
• tilbereder eller spiser fjørfeprodukter som er kjøpt rått og som har forurenset andre matvarer på grunn av dårlig kjøkkenhygiene
• ikke har god nok hygiene under grillmåltider
• har direkte eller indirekte kontakt med husdyr, som storfe, sau, fjørfe, hund og katt, eller avføringen deres
• drikker upasteurisert melk

Forebygging

Det finnes ingen vaksine mot campylobacteriose.

Du kan forebygge smitte med campylobacteriose hvis du:

• unngår ikke-desinfisert drikkevann
• gjennomsteker/gjennomkoker fjørfekjøtt, hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat, og sørger for en godt stekt overflate på andre kjøttprodukter
• har god kjøkkenhygiene, spesielt ved utegrilling og tilberedning av fjørfeprodukter; vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr godt før utstyret brukes til annen mat
• vasker hender når du har vært på toalettet, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider
• unngår upasteurisert melk

Campylobacter overlever ikke dersom du gjennomsteker og gjennomkoker maten. Bakterien kan ikke formere seg i mat, men kan derimot overleve flere uker ved kjøleskaptemperatur. I fjørfeprodukter kan bakterien overleve i hele holdbarhetstiden.

Dersom du fryser maten vil den inneholde betydelig mindre mengde bakterier allerede etter tre uker, men det tar mange måneder før maten er bakteriefri. Bakterien er følsom for uttørking, og overlever derfor dårlig på overflater.

Ved reiser til land med dårlige hygieniske forhold er det i tillegg viktig å unngå ukokte grønnsaker, iskrem som ikke er meieripakket og frukt som ikke kan skrelles. I utlandet bør du også passe på at grønnsaker, frukt og bær er godt vasket med rent vann, og unngå drikkevann som ikke selges på flasker.

Symptomer på campylobacteriose

Sykdommen starter som oftest noen dager etter at du er blitt smittet. Denne perioden kalles inkubasjonstida. For campylobacteriose er inkubasjonstida 1-10 døgn, vanligvis et par døgn. Bare noen få bakterier er nok til å gjøre deg syk. Bakterien blir ikke værende i kroppen over lengre tid, vanligvis skilles den ut i avføringen 2-5 dager etter at du er blitt frisk. I denne perioden kan du smitte andre.

Symptomer på campylobacteriose kan være:

• moderat feber og allmennsymptomer
• diaré, ofte med blod og slim
• magesmerter
• leddbetennelse (reaktiv artritt) og lammelser (Guillain-Barrés sykdom) i sjeldne tilfeller

Diaré hos vaksne

Kjenneteiknet på diaré er laus, ofte vasstynn, og hyppig avføring. Diaré fører til tap av væske. Du bør derfor drikke mykje. God handhygiene verkar førebyggjande.

Behandling

Hos de aller fleste går sykdommen over av seg selv, men omtrent 20 prosent har symptomer ut over en uke. God personlig hygiene er viktig for ikke å smitte andre. Dette betyr grundig håndvask når du har vært på toalettet og når du skal lage mat.

Sykehusinnleggelse eller antibiotikabehandling er kun aktuelt hvis du skulle bli alvorlig syk eller få svært sterke plager.

Hva skal du gjøre hvis du blir syk?

Hvis du blir syk er det viktig at du er nøye med håndvask når du har vært på toalettet og før matlaging. Det er vanligvis ikke nødvendig å undersøke familiemedlemmer eller andre som har vært nær den smittede, dersom de ikke har symptomer. Undersøkelse av husdyr kan derimot være aktuelt.
Det er som regel ikke nødvendig med videre undersøkelser ved enkelttilfeller av sykdommen.

Når kan du gå tilbake til jobb?

Har du fått påvist campylobacter og jobber:

• i næringsmiddelvirksomhet, inkludert serveringssteder, med direkte eller indirekte kontakt med matvarer som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming, eller
• som helsepersonell med direkte kontakt med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser for, for eksempel for tidlig fødte barn, pasienter ved intensivavdeling og liknende

skal du ikke utføre ditt ordinære arbeid mens du har symptomer, og før du har to negative avføringsprøver tatt med minst 24 timers mellomrom.

Du bør ta første kontrollprøve tidligst 48 timer etter at du er symptomfri, eventuelt etter at du er ferdig med antibiotikakuren.

Jobber du utenom disse yrkene kan du gå tilbake på jobb når du ikke har symptomer lenger. Kontrollprøver er da ikke nødvendig.

Når kan barn gå i barnehagen?

Barn i førskolealder som er i barnehage kan komme tilbake 48 timer etter at de ikke har symptomer lenger. Kontrollprøver er ikke nødvendig.

Overvåking av campylobacter i norske slaktekyllinger

I Norge har vi en omfattende handlingsplan mot campylobacter hos slaktekylling. Handlingsplanen består blant annet av et overvåkingsprogram som omfatter alle slaktekyllinger som slaktes i perioden mai - oktober. Under 10 prosent av norske slaktekyllinger er bærere av campylobacter, noe som er svært lavt i verdenssammenheng.

Hvis det blir oppdaget campylobacter blir de ferdige produktene fryst eller varmebehandlet, slik at smittestoffet blir drept før produktene blir solgt i butikk.