Fibromyalgi

Alle opplever smerter fra tid til annen, men ved fibromyalgi har du smerter i mange muskelgrupper over lengre tid. Det finnes ingen helbredende kur mot fibromyalgi, men behandling som kan dempe smertene.

Fibromyalgi er en sykdom som gir smerter over lengre tid.

Illustrasjon: Dick Clevestam / Johnér (illustrasjonsbilde)

Oppsummering

Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand som påvirker bindevev, muskler, leddbånd og sener. Mange som har fibromyalgi kan fortelle at de utviklet smertetilstanden etter langvarige ytre fysiske og psykiske påkjenninger, som for eksempel etter et alvorlig sykdomsforløp, en opprivende skilsmisse eller etter en ulykke. Stress ga kronisk anspent smertefull muskuatur. Dersom smertene står over lengre tid, blir hjernen aktivert slik at smerter oppleves sterkere i forhold til det som er normalt (sensitivisering). Smertesignaler fra muskulatur og senevev oppfattes da som sterkere enn når hjernen ikke er så følsom.

Flere kvinner enn menn rammes av fibromyalgi, men tilstanden sees sjelden hos barn. Det ser ut til å være opphopning i enkelte familier, så en genetisk og arvelig sårbarhet er mulig.

Symptombilde

Hovedsymptomet på fibromyalgi er kroniske smerter. Det kan være muskelsmerter, leddsmerter eller begge deler. Smertene kan oppstå på forskjellige steder over hele kroppen, og varierer i intensitet ofte fra dag til dag.

Ved fibromyalgi er det vanlig med andre symptomer i tillegg til smerter. Symptomene kan være:

  • Utmattelse
  • Mageproblemer som diaré eller forstoppelse
  • Magesmerter
  • Oppblåsthet
  • Søvnproblemer eller en opplevelse av ikke å være uthvilt etter søvn
  • Problemer med konsentrasjon

Noen kvinner har også en smertefull og sensitiv urinblære og må tisse ofte.

Utredning og diagnose

Diagnosen stilles på bakgrunn av spørsmål fra legen og en undersøkelse. Ett av kriteriene er at muskelsmertene må ha vart i minst tre måneder. Det andre kriteriet bestemmes ut i fra en «smertetest» hvor legen vil trykke på 18 forskjellige punkter på kroppen for å finne ut om de er særlig trykkeømme. Dersom det er unormalt smertefullt ved trykk på elleve eller flere av disse stedene, kan du få diagnosen fibromyalgi.

Det kan imidlertid gjøres flere undersøkelser for å utelukke andre årsaker til smertene.

Behandling

Du bør kontakte lege for å avklare om smertene kan skyldes en bakenforliggende sykdom. Jo lenger du bekymrer deg over smertene, jo større er faren for at de forverres.

Selv om ikke fibromyalgi kan kureres, så finnes det behandlinger som kan redusere smertene og gi økt mestringsevne i hverdagen. Kunnskap om sykdommen er derfor svært viktig.

Fysisk aktivitet

Ved langvarige smerter er det vanlig å unngå fysisk aktivitet fordi det gjør vondt. Forskning viser derimot at lett trening som å gå eller svømme, kan gi mindre smerter på sikt. Hvis du trener for hardt, kan du imidlertid forverre plagene.

Det finnes treningsopplegg med terapeuter som har erfaring med fibromyalgi. Treningen vil da tilpasses dine behov og hva som er mest mulig effektiv trening for deg.

Dersom du vil begynne å trene på egenhånd, bør du begynne i det små. En god start er fem minutters lett gange hver dag. Øk dette med ett minutt hver dag til minst 30 minutters gange om dagen. Samme opplegg kan følges ved svømming.

Noen føler bedring ved yoga og tai chi trening.

Avslapningsteknikker kan redusere muskelspenninger, så vel som massasje og varme bad.

Gode søvnrutiner

Mange med fibromyalgi kan ha problemer med søvnen. Bedre søvnkvalitet kan hjelpe deg med å håndterere smertene bedre, og noen opplever også at smertene blir mindre.

Råd for bedre søvnrutiner

  • Gå til sengs på samme tid hver dag, slik at kroppen kommer inn i en regelmessig søvnrytme.
  • Unngå å sove på ettermiddagen.
  • Sørg for at soverommet er kjølig, mørkt og behagelig.
  • Stå opp av sengen hvis du ikke klarer å sovne eller ikke er trøtt.
  • Bruk sengen til sex eller søvn, ikke for å bruke nettbrett eller smarttelefon.
  • Unngå å spise, drikke, eller trene like før du går til sengs.
  • Unngå koffein sent på dagen.
  • Ikke drikk for mye alkohol. Den kan gjøre det lettere å sovne, men søvnkvaliteten blir dårligere enn ved naturlig søvn.

Forskningsstudier viser at kognitiv atferdsterapi kan være nyttig. Samtaleterapien kan bidra til å gi bedre innsikt i sykdommen, og endre tankene og atferden rundt smertene. Behandlingen skjer gjennom regelmessige samtaler med terapeuten. I samtalene reflekteres det blant annet over mulige negative tankebaner, og hvordan disse kan endres.

Noen med fibromyalgi får også angst eller depresjon. Det finnes spesifikke behandlinger mot disse tilstandene.

Legemidler

Det finnes flere legemidler som kan hjelpe mot søvnvansker.

Det finnes også flere legemidler som kan hjelpe mot angst og depresjon. Noen antidepressiva kan hjelpe mot søvnvansker og smerter. Men en av flere bivirkning kan være at du blir trøtt på dagen.

Noen opplever bedring med spesielle typer epilepsimedisiner. Men også her må man avveie fordeler med ulemper.

Paracet og betennelsesdempende legemidler gir ofte lite effekt. Noen prøver derfor tramadol. Dette er et opioid som kan gjøre deg trøtt og gi treg avføring. Det er også en fare for å bli avhengig av legemiddelet.

Ofte må man prøve ut forskjellige typer legemidler for å finne den beste kombinasjonen.

Prognose

Noen opplever at smertene blir bedre med tiden, men tilstanden er ofte langvarig. Det er vanlig å ha både gode og dårlige dager, med symptomer som kommer og går i perioder.

Hensikten med behandlingen er å redusere smertene og styrke formen slik at det blir lettere å mestre hverdagen.

Kunnskap om sykdommen er også viktig for at ikke bekymringene skal ta overhånd. Ofte er det en trøst å vite at sykdommen ikke er farlig i seg selv.

Fibromyalgi er en sjelden diagnose hos barn. De fleste barn som rammes blir smertefrie.