Hva er myasthenia gravis?

Myasthenia gravis er en sjelden, autoimmun sykdom som gir trettbar svakhet i muskler. Autoimmun betyr at kroppens immunsystem ikke fungerer som normalt, og angriper kroppens egne celler og vev.  

Ved myasthenia gravis angriper immunsystemet musklene akkurat i overgangen mellom nerve og muskel. Det fører til svakhet i muskler. Tilstanden blir verre når du er i aktivitet, og blir bedre etter du har hvilt.

Noen opplever bare svakhet rundt øyne (okulær MG), mens andre opplever svakhet i all muskulatur (generalisert MG).  

Både kvinner og menn kan få mysthenia gravis. Sykdommen kan ramme i alle aldre. Kvinner og unge voksne rammes oftere. Noen har gener som øker risikoen for å få sykdommen, men det er ukjent hva som gjør at den bryter ut.  

De fleste som har mysthenia gravis, har en forstørret tymus. Tymus er en kjertel som sitter bak brystbeinet, og som påvirker immunsystemet. Omtrent 15 av 100 som har myasthenia gravis har en svulst på denne kjertelen (tymom). Denne er vanligvis godartet. 

Symptomer på myasthenia gravis

Hovedsymptomet på myasthenia er svakhet i kroppens muskelgrupper. Du vil merke at musklene ikke fungerer som vanlig. Svakheten blir verre etter muskelbruk og bedre av hvile.

Sykdommen starter gjerne på tre ulike måter: 

1. Svakhet i musklene rundt øynene 

Svakhet i musklene rundt øynene kan føre til dobbeltsyn og hengende øyelokk. Du kan også oppleve å få problemer med å kontrollere ansiktsuttrykk.  

2. Svakhet i muskler i munnen og halsen 

Du kan merke at det blir vanskelig å snakke, tygge og svelge. Hvis musklene i munnen og halsen påvirkes, vil du også kunne få problemer med å kontrollere ansiktsuttrykk.  

3. Generell muskelsvakhet i andre deler av kroppen 

Svakhet i nakke, armer og ben. Muskelsvakheten kan også føre til pusteproblemer.

Undersøkelse og diagnose

Diagnosen settes på bakgrunn av symptomer og forskjellige tester og undersøkelser. Legen vil teste muskelkraft før og etter muskelbruk. Blodprøver vil sjekkes for antistoffer som er typiske for sykdommen. Nevrofysiologiske undersøkelser (repetitiv nervestimulering og single-fiber EMG) kan vise typiske funn. CT eller MR av brystkassen kan avdekke problemer med tymus-kjertelen bak brystbeinet.  

Hvis du har pusteproblemer, vil legen undersøke hvor godt lungene dine fungerer. Det kan gjøres med en undersøkelse som heter spirometri. Denne undersøkelsen måler lungefunksjonen din, ved å se på hvor mye og raskt du puster ut luft. Alvorlige lammelser i pustemusklene (myasthen krise) kan være livstruende. Hvis pustefunksjonen din er dårlig, må du legges inn på sykehus for medisinsk hjelp. 

Behandling av myasthenia gravis

Hvordan myasthenia gravis behandles, avhenger av hvor alvorlige symptomer du har. De fleste lever normale liv med riktig behandling. 

Hvis du har milde symptomer, trenger du vanligvis ikke medisiner. 

Behandling med medisiner 

Ved merkbare symptomer vil legen din anbefale medisiner. Det er vanlig å starte med medisiner som lindrer symptomer ved å styrke muskelfunksjonen (kolinesterasehemmere). Har du fortsatt symptomer får du også medisiner som påvirker immunsystemet. Det vanligste er prednisolon. Noen trenger også andre typer immundempende behandling som følges opp av spesialisthelsetjenesten.

Kirurgisk behandling 

Mange får det bedre etter å ha fjernet tymuskjertelen. Det gjøres gjennom en operasjon som heter tymektomi.

Behandling for alvorlige symptomer 

Hvis du har alvorlige symptomer på myasthenia gravis, kan legen din foreslå disse behandlingene:

IVIG-behandling nøytraliserer antistoffene som angriper muskulaturen. Dette brukes oftest i akutte tilfeller. For å bli behandlet må du legges inn på sykehus.

Plasmaferese er en behandling som filtrerer bort antistoffene fra blodet ditt, som angriper muskulaturen. For å bli behandlet må du legges inn på sykehus. Behandlingen fører til rask bedring, men effekten varer bare opptil fire uker.

Dette er langsiktig behandling som på en mer spesifikk måte enn IVIG, nøytraliserer antistoffene i blodet. Disse medisinene gis vanligvis i sprøyteform, intravenøst.

Søvnapné er vanlig ved myastheina gravis og bør derfor undersøkes og behandles.

Selvhjelp og råd

Gi alltid beskjed til legen om at du har diagnosen myasthenia gravis. Diagnosen gjør at du kan reagere kraftigere på mange medisiner. En del medisiner kan forverre eller gi mer alvorlig muskelsvakhet. Dette gjelder spesielt noen medisiner som brukes ved narkose og noen typer antibiotika.  

Fysisk trening anbefales hos alle ved velregulert sykdom. Det er også anbefalt å unngå overvekt. Det er anbefalt å ta vaksiner mot influensa og lungebetennelse.  

Ta raskt kontakt med lege ved feber og dårlig allmenntilstand. Infeksjoner kan gi forverring og bør behandles tidlig. 

Symptomene kan svinge raskt. Ved rask forverring, alvorlige pustevansker eller vansker med å svelge må du legges inn på sykehus for å få overvåkning og behandling.

Prognose ved myasthenia gravis

De fleste med myasthenia gravis kan leve et normalt liv. Du bør likevel sjekkes jevnlig av nevrolog. Hvor ofte du skal på kontroll kommer an på alvorlighetsgraden av sykdommen.  

Mange blir bedre av behandling, men virkningen kan ta flere år. Du kan også oppleve perioder med midlertidig forverring av symptomene.  

Føler du deg raskt mye dårligere, bør du søke helsehjelp.

Innholdet er levert og kvalitetssikret av Medisinsk og helsefaglig redaksjon, Fellesinnhold spesialisthelsetjenesten

Medisinsk og helsefaglig redaksjon, Fellesinnhold spesialisthelsetjenesten. Myasthenia gravis . [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert onsdag 10. juni 2026 [hentet onsdag 8. juli 2026]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/muskel-og-skjelett/myasthenia-gravis/

Sist oppdatert 10. juni 2026

Fant du det du lette etter?