Senebetennelse (tendinopati)

Senebetennelser er ikke vanlige betennelser, men en betennelsesreaksjon i en sene. Senebetennelser skyldes ikke bakterier eller virus, men er kroppens måte å forsvare seg mot en skade eller overbelastning.

Senebetennelse skyldes ofte skade eller overbelastning.

Illustrasjon: Johnér Bildbyrå AB

Oppsummering

Senebetennelser kalles på medisinsk fagspråk tendinopatier. Ordet «tendinopati» er sammensatt av de to greske ordene tendo (sene) og pathos (lidelse). Det skilles mellom kortvarige plager (tendinitt) og langvarige plager (tendinose).

I denne artikkelen brukes likevel termen ettersom det er denne som er vanlig i dagligtale.

Betennelser er kroppens respons på skader, og de er viktige for å få reparert skadet vev. Betennelser gir som regel hevelser, rødhet og smerter. En senebetennelse er i de fleste tilfeller ikke en betennelse i ordets rette medisinske forstand, fordi det ikke finnes blodårer inne i sener, og man sjelden ser at senen er skadet. Det kan likevel oppstå en reaksjon i en sene der den blir smertefull, og i noen tilfeller fortykket eller hoven grunnet økt produksjon av væske fra cellene som bygger senevevet.

Ofte kommer slike reaksjoner på grunn av for mye og ensidig belastning. Noen ganger oppstår de uten noen klar årsak. Ved den mest alvorlige formen for tendinopati ser man at senen endrer form og sammensetning permanent, og det kan vokse blodårer inn i senen.

Noen revmatiske tilstander medfører økt risiko for tendinopati. Forskning tyder også på at din øvrige helse, som vekt, blodtrykk, kolesterolnivå og generell fysisk form, er av betydning for hvor lett du kan få en senebetennelse.

Symptomer og årsaker

Symptomene er smerter fra senen og fra stedet på knokkelen hvor senen er heftet fast under og etter belastning. Noen ganger kan man også oppleve smerter i hvile. Startstivhet og -smerter er typisk, det vil si at senen er ekstra stiv og vond når den har vært i ro en stund og så belastes. Rødhet, varme og noen ganger en krepitasjon (en følelse liknende å ta i kram snø eller å klemme på en pose potetmel) over senen kan også foreligge dersom hinnen (seneskjeden) som ligger utenpå senen er rammet.

Tendinopati er vanligvis forårsaket av overbelastning, ensidig belastning eller idrettsutøvelse.

Vanlige lokaliseringer for tilstandene er:

Eldre personer er mer utsatt enn yngre for å utvikle en senebetennelse. Sener kan også ryke (senerupturer), noe som oftest skyldes en akutt overbelastning eller skade.

Risikofaktorer og forebygging

Så lenge du vet noe om hva som kan forårsake eller øke risikoen for at en senebetennelse kan oppstå, er det som regel mulig å gjøre noe forebyggende.  Når det gjelder tendinopatier vet man at ensidig belastning over tid er en av de viktigste faktorene, både innenfor idrett og i arbeidslivet. 

Mulighetene for å variere og ta pauser er ofte ulike fra person til person, men det er altså det som er det viktigste forebyggende tiltaket. I både arbeid og idrett er variasjon i belastning og tilstrekkelig hvile eller pauser en forutsetning for å unngå overbelastning.

Din øvrige helse vil også være av betydning. Dersom du er i god fysisk form og har lavt kolesterol og blodtrykk, har du lavere risiko for å få slike plager, og større mulighet til å bli frisk dersom du først får dem.

Diagnose av senebetennelse

Det er vanligvis enkelt for helsepersonell å finne ut om du har en senebetennelse. En klinisk undersøkelse er viktig for å kunne stille en diagnose, hvor beskrivelse av hvor det gjør vondt, hvor vondt det gjør, og hvilke bevegelser som gjør vondt er viktige.

Ved kliniske undersøkelser kan tendinopati skilles fra andre muskel- og skjelettlidelser.

Det er sjeldent behov for andre undersøkelser, da symptomene er typiske. Ultralydundersøkelser og MR kan likevel nå og da være effektive. Røntgenbilder kan vise kalk i sener og senefester, men de viser seg ofte å være normale. Blodprøver viser ikke spesielle tegn på senebetennelser.

 

Behandling av senebetennelse

Avlastning og ro

Behandlingen består primært av avlastning og ro slik at reaksjonen i senen kan avta. Dette kan ta noe tid. Det er viktig at du ikke er helt inaktiv, men beveger og belaster så mye som du kjenner at senen tåler uten å bli verre. For de som trener aktivt kan det bety at de må trene mindre eller finne andre treningsformer i en periode. Det er viktig å forsøke å finne alternative trenings- eller aktivitetsformer, for eksempel kan du sykle eller svømme i stedet for å gå eller løpe.

Trening

God muskulatur virker stabiliserende og reduserer risiko for tendinopati. Det er derfor viktig med trening av muskulatur omkring det utsatte området. Det er forsket på og utarbeidet treningsprogrammer spesielt rettet mot å behandle tendinopatier. Grovt deler vi disse i to typer, der den ene kalles eksentrisk trening og den andre tung, langsom trening. De er bygget på samme prinsipp, men er litt ulike i gjennomføring og hvor ofte de skal gjøres. Det kan være nyttig å få veiledning av en fysioterapeut når du skal trene bort en senebetennelse.

Annen behandling

  • Legemidler som Ibuprofen eller Diclofenac kan anvendes, både i form av tabletter og som kremer som smøres på huden over det smertefulle området. Ved kortvarige plager kan noen ha nytte av en målrettet kortisoninjeksjon.
  • Ved belastende arbeid bør du ta korte, regelmessige pauser. Dersom du ikke blir bedre etter noen uker bør du oppsøke lege. Smertestillende medikamenter kan du ta dersom du har smerter i hvile.
  • Betennelsesdempende medikamenter kan forsøkes, men de har ofte ikke effekt fordi det som regel ikke dreier seg om en betennelse. Du bør unngå langvarig bruk av medikamenter.
  • Støttebandasjer eller skinner (ortoser) kan være nyttige for å avlaste senen i det daglige, for eksempel på jobb.
  • Kirurgi kan være aktuelt for dem med kroniske plager der senen har endret sammensetning og form permanent.

De vanligste senebetennelsene

Albuer

Tennisalbue og golfalbue er betegnelser for smerter på utsiden eller innsiden av albuen. Smertene oppstår gjerne som følge av overbelastning av senefestene i albuen, oftest som en følge av gjentatte, ensformige bevegelser uten tilstrekkelig hvile. Ved tennisalbue sitter smertene på utsiden av albuen (lateral epikondylalgi), mens smertene er sentrert rundt innsiden ved golfalbue (medial epikondylalgi). Smertene inntrer typisk ved bruk og belastning av underarmen og hånden, og medfører derfor ofte nedsatt styrke og funksjon i armen. Begge tilstandene kan være smertefulle og føre til utfordringer i hverdagen.

Skuldre

Supraspinatustendinopati er den vanligste formen for tendinopati i skulderen. Deretter følger tendinopati i infraspinatus. I mindre grad rammes subscapularis og biceps. Hovedsymptomer er smerter i skulderen som forverres ved bestemte bevegelser, noe som avhenger av hvilken sene som er rammet. Smertene gir redusert funksjon i skulderen. Har du fått en av disse diagnosene er det viktig at du ikke holder armen helt i ro. Da kan skulderen stivne, og det kan ta lang tid og gi deg mye plager å få opp bevegeligheten igjen.

Håndledd

Senebetennelser i håndleddet skyldes som regel overbelastning. Behandlingen er avlastning, eventuelt i kombinasjon med smertestillende medikamenter. Senebetennelse i håndleddet kan du også få som følge av en skade.

Senebetennelse i håndleddet er mindre vanlig enn senebetennelser i albue og skulder. Slike plager kommer gjerne etter ensidig belastning av håndleddet, og de medfører smerter, hevelse og nedsatt funksjon i hånden. Noen ganger kan man kjenne at det "knirker" i senene.

Omkring håndleddet finnes det mange muskelsener, senefester og seneskjeder som omgir senene og bidrar til at de glir smidig i forhold til hverandre eller i forhold til tilliggende bein. Strukturene kan bli betente ved overbelastning. I sjeldne tilfeller oppstår betennelsen etter en skade som støt, slag, kutt. Når seneskjeden er betent og hoven, vil senen få trangere rom å bevege seg i, noe som medfører smerte ved bruk av håndleddet. Du er utsatt for å utvikle denne typen betennelse ved overbelastning som skyldes gjentatt ensidig bruk av håndleddet. Enkelte yrker innebærer en særlig risiko for slike tilstander, for eksempel yrker som medfører mye og intens skriving på tastatur. Du er også ekstra utsatt ved graviditet, hvis du har leddgikt og ved eventuell skade mot håndleddet.

Lår og legger

Vanligvis oppstår senebetennelse i leggen som følge av altfor intens og langvarig trening, løping eller gåing på hardt underlag. Idrettsutøvere, og særlig løpere, er ofte rammet av senebetennelser i leggen.

Tilstanden kan oppstå som følge av overbelastning etter for eksempel intens skuddtrening i fotball, eller hos sprintere som gjennomfører lange økter med starttrening. Det hender også at sene- og / eller muskelfibre blir revet over, noe som betegnes som en partiell ruptur. For tidlig retur til idrettsaktiviteter etter en slik partiell ruptur er en annen årsak til senebetennelse.

Hæler, knær og ankler

Betennelse i tibialis posteriorsenen i ankelen/foten kan føre til smerter og hemmet gangfunksjon. Tidlig diagnose og behandling kan forhindre kroniske plager.

Det er oftest idrettsutøvere som pådrar seg tendinopati i kneet. Den store senen som går fra kneskålen og ned på leggbeinet rett under kneet er den som oftest rammes, og utøvere av idretter der det er tung eller eksplosiv belastning på beina er mest utsatt.

Tendinopati i tibialis posteriorsenen i ankelen/foten kan føre til smerter og hemmet gangfunksjon. Tidlig diagnose og behandling kan forhindre kroniske plager. Vanligvis oppstår irritasjonen i senen som følge av altfor intens og langvarig trening, løping eller gåing på hardt underlag.

Prognose

Mange akutte senebetennelser går over av seg selv. Hvis smertene vedvarer i over en måneds tid uten tegn på bedring bør du ta kontakt med lege. Langvarige plager handler ikke om at du har fått livsvarige smerter. Det dreier seg derimot om et langt løp før du er smertefri. I slike tilfeller kan det vurderes supplerende behandling som reseptpliktige, smertestillende medikamenter eller kortisoninjeksjoner. Enkelte ganger kan det være indikasjon for operasjon.