Sjøgrens syndrom

Hva er Sjøgrens syndrom?

Sjøgrens syndrom er en revmatisk sykdom med kronisk betennelse som først og fremst rammer vev som produserer sekret (væske). Slike vev finnes i spyttkjertler, tårekjertler, bronkier og tarm. Resultatet av betennelsen er nedsatt produksjon av væske og at slimhinnene blir derfor blir tørre.

Det finnes to former av Sjøgrens syndrom:

1. Primært Sjøgrens syndrom. Da har du ikke andre revmatiske sykdommer.
2. Sekundært Sjøgrens syndrom. Da har du i tillegg for eksempel leddgikt (revmatoid artritt) eller en bindevevssykdom (systemisk lupus eller andre).

En norsk studie tyder på at primært Sjøgrens syndrom forekommer hos cirka 0,05 prosent av befolkningen. Det vil si at cirka 2500 i Norge har syndromet.

Mer enn 90 prosent av de som har Sjøgrens syndrom er kvinner, og de fleste er over 45 år når de blir syke. Barn får sjeldent Sjøgrens syndrom.

Symptomer på Sjøgrens syndrom

De mest typiske plagene ved Sjøgrens syndrom er

• tørrhet i munn, øyne, nese, svelg, hud og i underliv
• økt tåreflod i stedet for tørrhet i starten av sykdommen hos noen
• nedsatt tåreproduksjon (hos noen er dette mer en følelse av rusk, sand eller irritasjon i øynene, enn tørrhet)
• spyttkjertler kan hos noen hovne opp og være smertefulle i perioder

Mange med Sjøgrens syndrom er plaget av tretthet og smerter i ledd. Betennelse i leddene er sjelden. Disse plagene har oftest en sammensatt årsak, der Sjøgrens syndrom kan være en del av årsaken.

Barn med Sjøgrens sykdom er sjeldnere plaget med tørrhet. Ofte er det hovne spyttkjertler, slitenhet og utslag i blodprøver som gjør at diagnosen mistenkes.

Årsaker til Sjøgrens syndrom

Ved Sjøgrens syndrom oppstår det betennelsen i kjertlene. Dette skyldes en feil i reguleringen av immunforsvaret.

Immunforsvaret går til angrep på eget vev, noe som kalles “autoimmun betennelse”.

Utredning og diagnose

Diagnosen blir stilt på bakgrunn av en kombinasjon av symptomer og funn ved undersøkelser. I utredningen vil man måle nedsatt tåre‐ og spyttproduksjon, og ta blodprøver der man blant annet ser etter spesifikke antistoffer som kalles SSA-antistoff.

Noen få pasienter har ikke SSA-antistoff. Disse får diagnosen på bakgrunn av funn av autoimmun betennelse i vevsprøve av spyttkjertelvev. Undersøkelsene blir gjort på sykehus, og i noen tilfeller kan spyttmåling bli gjort hos tannlege.

Behandling ved Sjøgrens syndrom

Hovedbehandlingen mot Sjøgrens syndrom er å lindre plagene med tørrhet. 

Hvis du får autoimmun betennelse i indre organ er det vanlig å gi behandling med medisiner som demper immunforsvaret. Disse medisinene kan dessverre ikke forebygge skaden som skjer i kjertelvev ved Sjøgrens syndrom.

Prognose

Skaden av kjertelvev er varig, og kan gi plagsom tørrhet. Det er svært sjelden man får redusert funksjon av andre organer.

Det er vanligvis ikke behov for regelmessige kontroller på sykehus eller fastlege ved Sjøgrens syndrom, med mindre det er tegn til svært overaktivt immunforsvar.