Skiveprolaps i korsryggen

Hva er skiveprolaps?

Skiveprolaps betyr at en av skivene som sitter mellom hver ryggvirvel, har fått seg en sprekk. Geléaktig masse vil da presses ut gjennom sprekken, og det gjør vondt i korsryggen (lumbago). Noen ganger gir det press mot nerveroten som ligger tett ved skiven. Da stråler det en nervesmerte nedover beinet (isjias).

Skiveprolapser oppstår som oftest i korsryggen, men det kan skje høyere opp i ryggen også. Prolapser i nakken blir ikke omtalt i denne artikkelen.

De fire regionale helseforetakene har i samarbeid med NTNU laget denne informasjonsfilmen om skiveprolaps. 

Symptomer på skiveprolaps

Hovedsymptomet på skiveprolaps er smerter i korsryggen, men du kan ha smerter i korsryggen uten at det er et skiveprolaps.

Smertene kan komme gradvis, eller det kan komme plutselig som en skarp, kraftig smerte. Smertene kan gjøre det vondt å sitte, stå eller bevege seg rundt.

Mange har i tillegg smerter som stråler nedover det ene beinet. Sammen med smerten opplever mange nummenhet i huden, samt prikking og stikking i benet. Denne smertetilstanden kalles isjias. Isjias forårsakes av at prolapset trykker på isjiasnerven som går nedover beinet, derav navnet isjias.

Behov for akutt helsehjelp

Du bør oppsøke lege raskt hvis du

• Har kraftige ryggsmerter som blir verre
• Kjenner svakhet i ett eller begge beina
• Mister kontroll over blære eller endetarm
• Kjenner deg nummen i seteregionen og kjønnsorganer

Disse symptomene kan bety at du har fått en alvorlig nerveskade som trenger akuttbehandling på sykehus.

Risikofaktorer

Skiveprolaps utløses ofte av belastning på korsryggen. Noen risikofaktorer er:

• En jobb med mye stillesitting eller hvor du kjører mye
• Kraftig overvekt
• Røyking
• Enkelte idretter, som for eksempel vektløfting eller rugby

Menn får oftere skiveprolaps enn kvinner, og risikoen øker med alderen. Har du familiemedlemmer som er plaget med skiveprolaps, er det større sannsynlighet for at du også kan få det.

Utredning og diagnose

Det er ikke alltid lett å diagnostisere skiveprolaps. Undersøkelsen består ofte av at legen stiller deg spørsmål om smerten og undersøker deg. Du kan for eksempel bli bedt om å løfte beinet og holde det rett, mens du ligger på ryggen. Kjenner du isjiassmerter før beinet er hevet to tredjedeler av veien opp til 90 graders vinkel, tyder det på en skiveprolaps.

Korsryggsmerter går vanligvis over uten behandling innen fire til seks uker, mens isjias kan vare lenger. Det fleste er bra innen tre måneder.

Behandling for skiveprolaps

Har du moderate smerter, vil du sannsynligvis bli rådet til å opprettholde normale aktiviteter så langt det er mulig. Både forsiktig svømming og gåturer kan bidra til å redusere smertene og stivhet. Unngå tunge løft, bøyninger eller vridninger som kan gjøre smertene verre. Tunge løft innebærer vanligvis alt som er tyngre enn cirka 2 kilo. Du bør også unngå å sitte stille lenge av gangen. Det kan være avlastende å legge seg ned, men lengre sengeleie og inaktivitet frarådes.

Smertestillende legemidler som paracetamol kan hjelpe på kort sikt. Har du kraftige smerter kan paracetamol gis i kombinasjon med et reseptbelagt legemiddel, som for eksempel kodein. Høye doser med paracetamol kan gi leverskade, og du bør derfor ikke innta mer enn anbefalt dose.

Betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs), som for eksempel ibuprofen kan virke smertestillende på ryggsmerter, men har sannsynligvis ikke å like god effekt på isjias. Personer med hjerteproblemer bør ikke ta et NSAID som heter diklofenak.

Bruk av isposer eller varmebehandling kan redusere ryggsmerter hos noen, men behandlingen bør ikke vare i mer enn 15 minutter av gangen. Unngå å legge is eller sterk varme rett på huden, da dette kan føre til skade.

Kirurgi

De færreste med skiveprolaps trenger operasjon, men kirurgi kan være nyttig hos noen med alvorlige symptomer. Sterke langvarige nervesmerter (isjias) behandles kirurgisk på et senere stadium. Før en operasjon må du ta en MR av ryggen for å være sikker på at smertene skyldes en skiveprolaps.

De fire regionale helseforetakene har i samarbeid med NTNU laget denne informasjonsfilmen om når det kan være aktuelt med en MR-undersøkelse.

Operasjonen kalles diskektomi og kan utføres på flere måter. Det vanligste er:

• standard kirurgi (åpen diskektomi)
• mikrodiskektomi (mikrokirurgisk teknikk)

Som ved all kirurgi er det en liten risiko knyttet til operasjonene, som blødninger, infeksjon og allergisk reaksjon på bedøvelsen.

Ikke alle opplever bedring etter en operasjon. Noen opplever at smertene komme tilbake og må opereres på nytt.

Noen får også innlagt en kunstig skive i ryggraden som erstatter den skadede skiven, men forskning på denne behandlingen er ennå på et tidlig stadium.

Andre behandlingsformer

Det finnes flere andre behandlinger som har vært prøvd for ulike typer ryggsmerter, men forskningen gir ikke klare svar på hvor god effekt de har.

Manipulasjon av ryggen kan hjelpe mot korsryggsmerter, men det er viktig å bruke en erfaren terapeut. Behandlingen går ut på at terapeuten flytter på de små leddene mellom ryggvirvlene i ryggen. Dette kan redusere smerte, stivhet og andre symptomer.

Alvorlige bivirkninger av manipulasjon av ryggen er ekstremt sjeldne, men du kan risikere at prolapset/isjiasen blir verre. I verste fall kan du brekke et ryggbein eller få en nerveskade.

Andre behandlinger som har usikker effekt er:

• Akupunktur, der terapeuten setter tynne nåler i spesifikke punkter på kroppen
• Massasje
• TENS behandling, som bruker elektriske impulser for å lindre smerte

Det finnes noen legemidler du kan prøve mot sterke smerter, men heller ikke her er dokumentasjonen god nok. Eksempel på legemidler kan være:

• Bedøvelsesinjeksjoner/kortisoninjeksjoner i ryggraden.
• Legemidler som virker muskelavslappende. Disse hjelper mot andre typer ryggsmerter, men effekten er usikker ved skiveprolaps. Bivirkningene kan gjøre deg trett og døsig.
• Noen typer antidepressiva.

Prognose

9 av 10 med skiveprolaps blir bedre uten behandling i løpet av seks uker, men for isjiaspasienter tar det ofte lengre tid.

Ryggsmerter fra en skiveprolaps kan komme tilbake, men de er da sjelden så sterke som da selve prolapset oppsto.

En fysioterapeut kan gi deg råd om hvordan du kan beskytte ryggen når du løfter tungt eller sitter lenge. De kan også gi veiledning om forsiktig opptrening under forløpet og trening etter at du har blitt bra.