Skiveprolaps i korsryggen
En skiveprolaps i ryggen innebærer at innholdet i en mellomvirvelskive presses ut. Hvis innholdet irriterer eller presser på nerver, kan det være svært smertefullt.
Hva er skiveprolaps?
En skiveprolaps i korsryggen oppstår når en av mellomvirvelskivene får en sprekk, og det geleaktige innholdet presses ut. Dette kan irritere eller trykke på en nerverot i korsryggen, og gi smerter. De fleste prolapser forekommer i korsryggen. Hos noen fører prolapsen til smerter som stråler ned i benet, en tilstand som kalles isjias.
Skiveprolaps skyldes ofte forandringer i mellomvirvelskiven som utvikler seg over tid. Alder, arv og røyking er faktorer som har betydning for om du utvikler prolaps. Tilstanden er mest vanlig i 30-50 års alderen.
Symptomer på skiveprolaps
Vanlige symptomer er smerter i korsryggen, eventuelt med smerter som stråler ned i ett ben (isjias)
Smertene kan komme gradvis, eller plutselig som en skarp, kraftig smerte. Det kan være smertefullt å sitte, stå eller bevege seg.
Du kan også oppleve:
- nummenhet i huden
- prikking eller stikking i benet
- nedsatt kraft i benet
Smertene er ofte verst i starten og kan variere fra dag til dag før de gradvis blir bedre.
Når bør du kontakte lege?
Kontakt fastlege hvis:
- du ikke blir bedre etter noen uker
- smertene gjør det vanskelig å være i aktivitet i hverdagen
- du får nummenhet, prikking eller svakhet i benet
Søk hjelp raskere hvis:
- du får tydelig kraftsvikt i benet
- du får problemer med vannlating eller avføring
Utredning og behandling for skiveprolaps
Diagnosen stilles vanligvis gjennom sykehistorien og en klinisk undersøkelse av deg. De fleste med skiveprolaps blir bedre av seg selv, og derfor er bildediagnostikk som MR ofte ikke nødvendig.
De fleste blir gradvis bedre uten inngrep. Det finnes tiltak som kan lindre smertene.
Opprettholde bevegelse
Selv om du har smerter er det anbefalt at du opprettholder normale aktiviteter så langt du klarer.
Det er best å være i aktivitet fremfor å ligge i ro. Unngå langvarig sengeleie, og prøv å øke aktiviteten gradvis.
En fysioterapeut kan gi råd om øvelser.
Smertelindring
Smertestillende legemidler kan hjelpe på kort sikt. Dette kan være:
- Paracetamol
- NSAIDs, som også er betennelsesdempende.
Bruk lavest mulig dose og i kortest mulig periode.
Operasjon
De færreste med skiveprolaps trenger operasjon. Operasjon vurderes vanligvis først hvis du har langvarige plager eller tydelige nervesymptomer.
Prognose
De fleste blir vesentlig bedre i løpet av noen uker, men det kan ta flere måneder før du er helt bra.
Ryggsmerter fra en skiveprolaps kan komme tilbake.
Ryggforeningen i Norge
69 26 87 00Pasientorganisasjon for mennesker med rygg-, nakke- eller bekkenplager.
Helsedirektoratet (2024). Ryggsmerter med og uten nerverotsaffeksjon. Hentet 17. august 2026 fra: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/fysikalsk-medisin-og-rehabilitering/tilstander-for-fysikalsk-medisin-og-rehabilitering/ryggsmerter-med-og-uten-nerverotsaffeksjon