Fødselsdepresjon

Fødselsdepresjon er et samlebegrep for ulike typer depressive plager og lidelser under svangerskap og etter fødselen. Det er vanlig å oppleve depressive plager i denne livsfasen. Depresjon som krever behandling, rammer færre.

Hva er fødselsdepresjon?

Fødselsdepresjon er en betegnelse som innebærer at man har depressive plager eller en klinisk depresjon under svangerskapet eller etter fødselen.

Denne artikkelen tar for seg fødselsdepresjon hos den fødende.

Omtrent én av ti kvinner i Norge opplever depressive symptomer i forbindelse med graviditet og fødsel, og rundt én av tjue har en mer alvorlig depresjon.

Selv om denne tilstanden ofte omtales som fødselsdepresjon eller barseldepresjon, starter rundt en tredjedel av dem i svangerskapet.

Symptomer på fødselsdepresjon

Det kan være vanskelig å vite hvor grensen går mellom en normal tilstand og en depresjon. Kjennetegnene på en fødselsdepresjon er stort sett de samme som for en vanlig depresjon. Det er en vedvarende tilstand der:

  • hverdagen oppleves som tung og grå
  • du føler deg likegyldig, initiativløs og tom, uten verdi
  • alt virker meningsløst

Likegyldigheten kan bli knyttet til amming, mating, omsorg og stell av barnet. Noen blir også mindre følsomme overfor barnets signaler og behov.

Barseltårer

Å være gravid og å få barn er en stor omstillingsprosess, både fysisk og psykisk. Det er vanlig å føle seg psykisk sårbar i denne livsfasen, og mange opplever også depressive plager.

Mange opplever å bli lettere rørt og å gråte mer enn de pleier i dagene etter en fødsel. Dette kalles ofte for barseltårer.

Barseltårer er en helt normal og forbigående følelsesmessig tilstand som opptrer hos 50-80 prosent av alle fødende, og som varer et par døgn. Utmattelse og søvnmangel kan forverre tilstanden.

Dersom barseltårene ikke går over i løpet av den første uken etter fødselen, eller blir svært kraftige, kan det være et tegn på en begynnende depresjon.

Behov for helsehjelp

Du bør oppsøke lege, jordmor eller helsesykepleier dersom du:

  • mangler initiativ eller evne til å glede deg
  • er irritert eller nedstemt over tid
  • er lei deg eller sint, gråter lett og alt føles vanskelig
  • har vonde tanker og fantasier om å miste kontrollen og skade deg selv eller barnet ditt

Risikofaktorer og forebygging

Det kan være flere grunner til at man utvikler en fødselsdepresjon. Ved en graviditet og fødsel skjer det store fysiske og psykiske endringer i løpet av kort tid, og summen av dem kan fungere som en utløsende årsak. Faktorer som kan spille inn er:

  • søvnmangel
  • komplikasjoner under fødselen eller med barnet
  • mangel på sosial støtte
  • dårlig partnerforhold
  • ammeproblemer
  • tidligere psykiske problemer
  • usikkerhet rundt egen evne til å ta vare på barnet
  • graviditeten var ikke ønsket eller planlagt

Behandling av fødselsdepresjon

Det er viktig å søke profesjonell hjelp hvis du tror du er deprimert eller trenger råd om hvor du kan få hjelp.

Har du tidligere hatt psykiske plager, er det lurt å opplyse om dette til lege eller jordmor så tidlig som mulig. På den måten kan du få et bedre tilbud som er tilpasset deg.

Depresjon under graviditet og fødsel behandles som depresjoner ellers. Alvorlighetsgraden har betydning for behandlingen. Heldigvis finnes det en rekke effektive behandlingsmetoder, for eksempel:

  • enkle støttetiltak på helsestasjonen
  • psykoterapi
  • henvisning til spesialisthelsetjenesten for de mest alvorlige tilfellene

Støttesamtaler, styrking av sosialt nettverk og psykoterapi har god effekt.

 

Ved alvorlige depresjoner kan det være nødvendig med legemiddelbehandling i tillegg. Dette kan være aktuelt hvis du, for eksempel, har alvorlige søvnforstyrrelser eller bærer på selvmordstanker. Fastlegen din vil hjelpe deg med å finne riktig legemiddel, som ikke påvirker barnet negativt om du er gravid eller ammer.

Det er viktig å huske at de fleste som får riktig behandling blir helt friske igjen.

Selvhjelp og råd

Hvis du mistenker at du er deprimert bør du ta kontakt med helsepersonell.

Her er noen andre råd som kan hjelpe:

  • Snakk med noen du stoler på om hvordan du har det.
  • Få hjelp til å få struktur på hverdagen, slik at du selv får nok søvn og hvile.
  • Reduser hyppigheten av besøk dersom du kjenner at det virker stressende.
  • Kanskje aller viktigst: Ta hensyn til egne behov og fortell de rundt deg hva du trenger.

Søk hjelp tidlig

Trygge og gode omgivelser og hjelp fra andre omsorgspersoner er viktig. Det er også en fordel å erkjenne depresjonen din så tidlig som mulig, slik at gode hjelpetiltak både for deg og barnet kommer på plass.

Hvis du strever med en alvorlig depresjon over lenger tid kan det påvirke tilknyttingen mellom deg og barnet og utløse stress hos begge. Barn tåler imidlertid godt en kortvarig stresset situasjon eller stressfulle enkelthendelser, dersom den jevne omsorgen er bra.

Tiden etter fødselsdepresjon

En depresjon går vanligvis over etter et halvt år, noen ganger kan det imidlertid ta lengre tid.

Etter en depresjon er det vanlig å føle skyld overfor barnet og være redd for at barnet har tatt skade. Slike tanker kan det være nyttig å dele med noen du stoler på.

Det kan hjelpe deg å fokusere på hva som går bra og hva du kan gjøre for å føle deg bedre nå og i framtiden. Ved ny graviditet kan det være nyttig å fortelle lege eller jordmor om tidligere opplevelser.

Innholdet er levert av Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF. Fødselsdepresjon. [Internett]. Oslo: Direktoratet for e-helse; oppdatert torsdag 8. juni 2023 [hentet tirsdag 5. desember 2023]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/fodselsdepresjon/

Sist oppdatert torsdag 8. juni 2023