Bruk av tvang i psykisk helsevern

Har du en psykisk lidelse, skal både undersøkelse og behandling i utgangspunktet skje frivillig. Tvangsinnleggelse eller andre former for tvang er bare tillatt når det er helt nødvendig, og loven stiller strenger krav til når tvang kan brukes.

Hvilke former for tvang brukes innen psykisk helsevern?

Psykisk helsevern er undersøkelse og behandling av psykiske lidelser som skjer i spesialisthelsetjenesten, det vil si på sykehus eller distriktspsykiatrisk senter (DPS). Trenger du hjelp eller behandling i psykisk helsevern, skal det som hovedregel være frivillig.

Hvis det er helt nødvendig, åpner likevel psykisk helsevernloven for at du som pasient kan bli underlagt tvang – under forutsetning av at en rekke strenge vilkår er oppfylt. Dette kalles tvungent psykisk helsevern.

Hva er tvungent psykisk helsevern?

Tvungent psykisk helsevern dekker både tvangsinnleggelser og annen bruk av tvang i forbindelse med undersøkelse og behandling av psykiske lidelser.

Tvungent psykisk helsevern kan gjennomføres på tre måter. Det er den faglig ansvarlige psykiater eller psykologspesialist som avgjør hvordan det skal gjennomføres.

  • Tvungent vern med døgnopphold (tvangsinnleggelse): Du blir lagt inn og må oppholde deg på sykehuset. Hvis du forlater sykehuset, kan du bli hentet.

  • Tvungent vern uten døgnopphold: Du bor hjemme eller oppholder deg frivillig på en institusjon, som oftest kommunal. Du må regelmessig møte til behandling på sykehuset eller det distriktspsykiatriske senteret (DPS). Hvis du ikke møter til behandling, kan du bli hentet.

  • Tvungen observasjon: Du må oppholde deg på sykehuset eller møte opp til utredning i inntil 10 dager. I løpet av denne perioden må faglig ansvarlig bestemme seg for om vilkårene for tvungent vern er oppfylt. Hvis du ikke møter opp, kan du bli hentet. Dersom faglig ansvarlig mener at det er strengt nødvendig, kan kontrollkommisjonen forlenge observasjonen med ytterligere 10 dager.

Bruk av restriksjoner og tvang når du er tvangsinnlagt

Er du tvangsinnlagt, kan du også bli underlagt andre former for tvang under oppholdet. Slike tvangstiltak skal bare brukes når det er helt nødvendig, og den faglig ansvarlige kan bare fatte et slikt vedtak om strenge vilkår er oppfylt. Tvangstiltakene må ha så gunstig virkning at fordelene klart veier opp for ulempene, og dine meninger og tidligere erfaringer skal veie tungt.

Følgende tvangstiltak kan bli brukt:

  • skjerming

  • behandling uten eget samtykke, begrenset til

    • behandling med legemidler
    • behandling med ernæringstilførsel ved alvorlige spiseforstyrrelser
  • begrensning i retten til å motta besøk og post, eller å bruke telefon/PC

  • undersøkelse av rom og eiendeler, samt kroppsvisitasjon

  • beslagleggelse rusmidler og farlige gjenstander

  • testing for å avdekke rusmiddelbruk

  • bruk av tvangsmidler, som for eksempel fastspenning eller -holding, isolasjon og korttidsvirkende legemidler

Etter at tvangstiltaket er avsluttet, skal du tilbys en samtale om hvordan du har opplevd tvangsbruken.

Vern om personlig integritet

  • Hvis du blir tvangsinnlagt på sykehus, skal det legges til rette for at du får delta i utformingen av institusjonens daglige liv og andre forhold som berører deg

  • anledning til å dyrke private interesser og hobbyer

  • tilgang til aktivitetstilbud innen rammen av husordensreglene

  • anledning til daglige uteaktiviteterInstitusjonen skal også ta hensyn til ditt livssyn og din kulturelle bakgrunn ved bruk av tvang.

Når er det lov å bruke tvang eller tvangsinnlegge deg?

Å forebygge og begrense bruk av tvang er viktige formål i psykisk helsevernloven. Vilkårene i loven satt opp for å sikre at tvang kun brukes når det er helt nødvendig, og at den gjennomføres på en forsvarlig måte – i samsvar med menneskerettighetene og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.

Hovedvilkår for bruk av tvang

Du har en alvorlig sinnslidelse

Du kan bare utsettes for tvang om du har en alvorlig sinnslidelse. Dette er et juridisk begrep og ingen spesifikk diagnose, men innebærer at du har lite sykdomsinnsikt, fungerer svært dårlig i hverdagen og har sviktende virkelighetsoppfatning.

Det er vanligst ved psykoser, men kan også gjelde ved alvorlige spiseforstyrrelser eller andre psykiske tilstander som påvirker funksjonsevnen og virkelighetsoppfatningen din i så stor grad at tilstanden kan sidestilles med en psykose.

Vilkåret kan også være oppfylt selv om du er symptomfri, dersom dette skyldes at du er blitt bedre etter behandling med legemidler.

Du mangler samtykkekompetanse

Vedtak om bruk av tvang kan kun fattes om du mangler samtykkekompetanse. Å mangle samtykkekompetanse kan blant annet innebære at du er ute av stand til å ivareta dine egne interesser, forstå situasjonen du er i og informasjonen legene gir deg, ta rasjonelle valg og forstå konsekvensene av dem.

Det er den som er faglig ansvarlig for helsehjelpen du mottar som skal vurdere om du har eller mangler samtykkekompetanse. Faglig ansvarlig vil være en psykiater eller psykologspesialist.

Hvis du etter en tids behandling igjen blir samtykkekompetent, kan du selv velge om du vil fortsette behandlingen frivillig eller avslutte den.

Kravet om samtykkekompetanse faller bort om du utgjør nærliggende og alvorlig fare for deg selv eller andre.

Tilleggsvilkår for bruk av tvang

I tillegg må minst ett av de fire alternativene under behandlings- og farevilkåret være oppfylt.

Behandlingsvilkåret (to alternativer)

  • Forbedringsalternativet – tvungent vern er nødvendig for å hindre at du mister muligheten til å bli frisk eller vesentlig bedre.

  • Forverringsalternativet – tvungent vern er nødvendig for å unngå at den psykiske tilstanden din blir vesentlig forverret i løpet av kort tid (3-4 måneder).

Farevilkåret (to alternativer)

Farevilkåret sier at tvungent vern er nødvendig for å forhindre

  • nærliggende og alvorlig fare for ditt eget liv eller helse

  • nærliggende og alvorlig fare for andres liv og helse

Frivillig behandling må ha vært forsøkt

​Du skal som hovedregel få tilbud om et frivillig behandlingstilbud først. Vedtak om bruk av tvang kan bare fattes hvis frivillig behandling har vært forsøkt uten å lykkes, eller det åpenbart er nytteløst å forsøke å frivillig behandling.

Helhetsvurdering

​Selv om alle vilkårene er oppfylt, kan tvangsinnleggelse bare finne sted dersom dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsningen for deg.

Hvis du utgjør en fare for andre skal det ikke legges like stor vekt på hva som er det beste for deg.

Hvordan fattes et vedtak om tvungent psykisk helsevern?

Du må først undersøkes av en lege utenfor sykehuset. Det kan være fastlegen din, legevakt eller øyeblikkelig-hjelp-ansvarlig på en poliklinikk i psykisk helsevern. Legen må vurdere det som sannsynlig at vilkårene for tvunget vern er oppfylt. For å ivareta din rettsikkerhet, er det et krav at denne legen ikke skal være tilknyttet sykehuset som skal utføre tvangen.

Du kan hentes til denne undersøkelsen mot din vilje. Da må kommunelegen ha fattet vedtak om tvungen legeundersøkelse.

​Deretter må faglig ansvarlig på sykehuset undersøke deg og vurdere om vilkårene for tvungent vern er oppfylt. Dette må skje innen 24 timer etter at du kom til sykehuset.

Kontrollkommisjonen skal kontrollere vedtaket

Sykehuset skal sende kopi av vedtak om tvungent vern til kontrollkommisjonen. Kontrollkommisjonen skal ivareta dine rettigheter som pasient, og kontrollere at vilkårene for tvungent vern er oppfylt. Hvis kommisjonen ikke er enig i sykehusets vurdering, skal du skrives ut.

Du kan også klage på vedtaket om tvungent vern til kontrollkommisjonen. Les mer om hva du klage på, og hvordan du kan klage.

Dersom du ikke klager, skal kontrollkommisjonen uansett vurdere om det fortsatt er behov for tvungent vern når det er gått tre måneder.

Når det er gått ett år siden det tvungne vernet ble etablert, kan det tvungne vernet bare fortsette dersom kontrollkommisjonen er enig i det.