Restless legs syndrome (RLS)

Restless legs syndrome (RLS) er en vanlig nevrologisk sykdom som gir en uimotståelig trang til å bevege beina. Lidelsen kan også ramme andre kroppsdeler som armer, hode og overkropp.

Hva er restless legs syndrome (RLS)?

Restless legs syndrome (RLS), også kalt rastløse bein eller urolige bein, er en nevrologisk sykdom. RLS gir en påtrengende trang til å bevege beina eller andre kroppsdeler når du er i ro. Denne trangen kan ikke undertrykkes, og ubehaget blir lindret av bevegelse.  

RLS er en ganske vanlig lidelse, og cirka 10 prosent av befolkningen opplever symptomer i ulik grad. Sykdommen kan være kronisk. De som rammes må i større eller mindre grad leve med lidelsen. Symptomene kan reduseres eller kanskje forsvinne i perioder.

Symptomer på RLS

Det vanligste symptomet på RLS er en uimotståelig trang til å bevege beina. Lidelsen kan også ramme andre kroppsdeler som armer, hode og overkropp. Noen opplever symptomer kun på en side av kroppen, men dette er mindre vanlig.   

Om du kan svare ja på to eller flere av punktene under, kan du ha RLS: 

  • Må du reise deg opp for å bevege beina når du sitter, ligger eller hviler? 
  • Opplever du at bevegelse lindrer symptomene?  
  • Kan symptomene beskrives som kribling, ubehag, mauring, smerte eller rastløshet? 
  • Er symptomene verre om kvelden og natta? 
  • Har du søvnproblemer? 
  • Holder du din sengepartner våken om natta på grunn av beinbevegelser? 
  • Er du trøtt, sliten eller har konsentrasjonsproblemer på dagtid? 
  • Har andre i familien din tilsvarende symptomer? 

Ta kontakt med fastlegen din hvis symptomene påvirker de daglige gjøremålene dine.

Årsaker til RLS

Arvelige faktorer kan spille inn som årsak til sykdommen. Opptil 90 prosent av de som får diagnosen RLS har en forelder, et barn eller et søsken med RLS.  

Andre risikofaktorer for RLS:  

  • anemi (lav hemoglobin) 
  • jernmangel 
  • nyresvikt  
  • diabetes mellitus (sukkersyke) 
  • graviditet 
  • annen nevrologisk sykdom som nevropati, multippel sklerose (MS) eller Parkinsons sykdom 
  • ryggmargskade 

En del medisiner forverre RLS eller utløse RLS symptomer. Det gjelder blant annet antihistaminer, medisiner som hemmer dopamin (en del kvalmestillende medisiner, antipsykotika) og noen typer antidepressiva.  

Forekomst av RLS

RLS er en ganske hyppig lidelse som rammer cirka 10 prosent av befolkningen i ulik grad, og forekomsten øker med alder. Sykdommen rammer flere kvinner enn menn.  

Cirka hver femte gravide kvinne rammes av RLS under svangerskapet, og det firedobler risikoen for RLS senere i livet. Noen studier har vist at det er flere ting i graviditeten som gir større sjanse for RLS, blant annet:  

  • høy BMI 
  • høy alder på den gravide 
  • flergangsfødene 
  • lav blodprosent (anemi) 

RLS forekommer også hos barn. Barn som lider av rastløse bein blir ofte udiagnostisert eller får feil diagnose fordi symptomene ofte blir forvekslet med voksesmerter eller ADHD. 

PLMS 

Omtrent 80 prosent av alle med diagnosen RLS lider også av periodiske benbevegelser under søvn (Periodic Limb Movements In Sleep, PLMS). PLMS gir sporadiske og ufrivillige rykninger under søvn som kan forstyrre og redusere søvnkvaliteten. Dette resulterer ofte i dårlig restitusjon og følelsen av å ikke være uthvilt.  

Utredning og diagnose

Diagnosen stilles basert på symptomene. Fire kriterier må være oppfylt: 

  • Et påtrengende behov for å bevege beina, fordi du kjenner ubehag eller irritasjon i beina. 
  • Symptomene blir verre hvis du hviler eller er inaktiv. 
  • Symptomene forsvinner helt eller delvis hvis du beveger beina. 
  • Symptomene blir verre om kvelden eller natten. 

Det er viktig at legen utelukker andre tilstander som kan gi lignende symptomer. Det er vanligvis ikke behov for noe ekstra undersøkelser bortsett fra blodprøver.   

Yngre barn kan ha vanskelig for å uttrykke hva de føler eller opplever. Det kan også være usikkert om søvnvanskene skyldes RLS eller noe annet. Det kan derfor være nyttig å utføre en søvnundersøkelse (polysomnografi).  

Diagnosen kan stilles både av fastlege og nevrolog.

Behandling av RLS

Målet med behandlingen av RLS er å lindre symptomene dine, så du kan fungere normalt og ha god livskvalitet. Det er mye du kan gjøre selv som vil lindre plagene. Ved alvorlige symptomer kan det være nødvendig med medisiner.

Selvhjelp og råd 

RLS påvirker alle forskjellig. Det er derfor viktig at du følger med på hva som utløser eller trigger RLS-symptomene dine til å bli verre. 

Anbefalte råd for å lindre RLS:  

  • Fysisk aktivitet på dagtid, som regelmessige gåturer, sykling eller yoga. 
  • Mentalt aktiverende aktiviteter i rolige perioder på dagtid, som å arbeide på PC eller løse kryssord. 
  • Godt og variert kosthold. 
  • Redusert inntak av koffein og alkohol. 
  • Gå gjennom det du bruker av medisiner sammen med legen din. 
  • Mange opplever at massasje, tøyninger og kalde eller varme omslag eller bad lindrer symptomene. 
  • Stabil døgnrytme. Stå opp og legg deg seg til samme tid hver dag. 

Symptomene på RLS kommer lettere om du er trøtt og sliten. Det kan derfor være til hjelp å sørge for at du får nok hvile. Det kan hjelpe å unngå: 

  • PC, nettbrett og mobil på sengen. Det blå lyset fra skjermene kan være uheldig for søvnen. 
  • Kaffe og andre koffeininnholdige drikker etter klokken 17:00. 
  • Nikotin før sengetid eller når du våkner. 
  • Alkohol som sovemiddel. Alkohol kan lette innsovningen din, men gir urolig søvn. 
  • Hard fysisk trening på sen ettermiddag og kveld. Dette kan trigge symptomene. 
  • Å legge seg sulten eller å spise et tungt måltid rett før leggetid. 
  • Regelmessig bruk av sovemedisiner. Dette løser ikke søvnvanskene, og de har ofte rastløshet som en bivirkning. 

Medisinsk behandling

Vanligvis bør kun pasienter med alvorlig eller veldig alvorlig RLS få medisinsk behandling. Flere medisiner kan være til hjelp, men overmedisinering kan igjen gjøre symptomene verre. Du bør unngå behandling med sovemedisiner fordi de kan forsterke symptomene dine. 

I samråd med legen din kan det være aktuelt å slutte med medisiner som kan utløse RLS. Det er også viktig å behandle eventuelle sykdommer som kan være den egentlige årsaken til RLS (sekundær RLS), som for eksempel nyresvikt. Hvis du har jernmangel kan det hjelpe med jerntilskudd.

Prognose ved RLS

Mange har milde symptomer, men RLS er ofte en kronisk sykdom som kan bli verre med tiden. De som rammes må i større eller mindre grad leve med lidelsen, selv om symptomene kan reduseres eller kanskje forsvinne i perioder. 

Langvarig søvnmangel eller dårligere søvnkvalitet over tid kan få store konsekvenser både for den fysiske og den psykiske helsen din. Tilstanden kan også gå utover evnen til å fungere i ditt sosiale liv, på skole og i arbeidslivet.

Å leve med RLS

RLS kan påvirke livskvaliteten betydelig, både for den som har diagnosen og for nærstående. Noen opplever at de ikke lenger kan delta som vanlig i hverdagslige aktiviteter og at de kognitive evnene svekkes.  

Symptomene kan gjøre det vanskelig å sitte i ro, noe som gjør bilkjøring, flyreiser, kino- eller teaterbesøk, selskaper, sosialt samvær, møter og lignende vanskelig å gjennomføre.

Hvis du har RLS kan du derfor ha behov for tilrettelegging. Det kan blant annet være nyttig å få et sete nær utgangen på kino, eller en plass ytterst ved bordet, slik at du kan bevege deg. I arbeidslivet kan du få tilrettelegging som ståpult på jobb.  

Det er anbefalt å være åpen om plagene du opplever til de rundt deg. 

 

RLS Norge

RLS Norge er en landsomfattende pasientforening som jobber aktivt med å formidle generell kunnskap om RLS slik at personer med diagnosen skal få oppnå best mulig symptomlindring og økt livskvalitet.

 

Innholdet er levert av Medisinsk og helsefaglig redaksjon, Fellesinnhold spesialisthelsetjenesten

Medisinsk og helsefaglig redaksjon, Fellesinnhold spesialisthelsetjenesten. Restless legs syndrome (RLS) . [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert mandag 17. juni 2024 [hentet lørdag 22. juni 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/restless-legs-syndrome/

Sist oppdatert mandag 17. juni 2024