Restless legs syndrome (RLS)

Hva er restless legs syndrome (RLS)?

Restless legs syndrome (RLS), også kalt rastløse bein eller urolige bein, er en nevrologisk og søvnrelatert sykdom. RLS gir en påtrengende trang til å bevege beina eller andre kroppsdeler når du er i ro. Denne trangen kan ikke undertrykkes, og ubehaget blir lindret av bevegelse.

RLS er en ganske vanlig lidelse, og cirka 10 prosent av befolkningen opplever symptomer i ulik grad. Sykdommen kan være kronisk. De som rammes må i større eller mindre grad leve med lidelsen. Symptomene kan reduseres eller kanskje forsvinne i perioder.

Symptomer på RLS

Det vanligste symptomet på RLS er en uimotståelig trang til å bevege beina. Dette kan oppleves ofte som en ubehagelig, kriblende fornemmelse i leggene. Lidelsen kan også ramme andre kroppsdeler som armer, hode og overkropp. Noen opplever symptomer kun på en side av kroppen, men dette er mindre vanlig. Ubehaget lindres av bevegelse.   

Ta kontakt med fastlegen din hvis symptomene påvirker de daglige gjøremålene dine.

Årsaker til RLS

Det er ikke godt kartlagt akkurat hvordan sykdomsprosessen foregår. Arvelige faktorer kan spille inn som årsak til sykdommen. Opptil 50 prosent av de som får diagnosen RLS har en forelder, et barn eller et søsken med RLS.

Andre risikofaktorer for RLS:  

• jernmangel
• anemi (lav hemoglobin) 
• nyresvikt  
• diabetes 
• graviditet 
• ryggmargskade 
• annen nevrologisk sykdom (som nevropati, multippel sklerose (MS) eller Parkinsons sykdom) 
• annen sykdom (som irritabel tarmsykdom, fibromyalgi, kroniske muskel- og ryggsmerter)

En del medisiner kan forverre RLS eller utløse symptomer. Det gjelder blant annet noen antihistaminer, medisiner som hemmer dopamin (en del kvalmestillende medisiner, antipsykotika) og noen typer antidepressiva.    

Forekomst av RLS

RLS er en ganske hyppig lidelse som rammer cirka 5 til 15 prosent av befolkningen i ulik grad, og forekomsten øker med alder. Sykdommen rammer flere kvinner enn menn.  

Cirka hver femte gravide kvinne rammes av RLS under svangerskapet, og det firedobler risikoen for RLS senere i livet. Noen studier har vist at det er flere ting i graviditeten som gir større sjanse for RLS, blant annet:

• høy BMI 
• høy alder på den gravide 
• flergangsfødene 
• lav blodprosent (anemi) 

RLS forekommer også hos barn. Barn som lider av rastløse bein blir ofte udiagnostisert eller får feil diagnose fordi symptomene ofte blir forvekslet med voksesmerter eller ADHD. 

PLMS 

Mange med RLS har også periodiske benbevegelser under søvn (Periodic Limb Movements In Sleep, PLMS). PLMS gir repeterende ufrivillige rykninger under søvn som kan forstyrre og redusere søvnkvaliteten. Dette resulterer ofte i dårlig restitusjon og følelsen av å ikke være uthvilt.

Utredning og diagnose

Diagnosen stilles basert på symptomene. Fire kriterier må være oppfylt: 

• Et påtrengende behov for å bevege beina, fordi du kjenner ubehag eller irritasjon i beina. 
• Symptomene blir verre hvis du hviler eller er inaktiv. 
• Symptomene forsvinner helt eller delvis hvis du beveger beina. 
• Symptomene blir verre om kvelden eller natten. 

Det er viktig at legen utelukker andre tilstander som kan gi lignende symptomer. Det er vanligvis ikke behov for noe ekstra undersøkelser bortsett fra blodprøver.

Yngre barn kan ha vanskelig for å uttrykke hva de føler eller opplever. Det kan også være usikkert om søvnvanskene skyldes RLS eller noe annet. Det kan derfor være nyttig å utføre en søvnundersøkelse (polysomnografi).  PLMS kan påvises ved søvnundersøkelse (polysomnografi).

Diagnosen kan stilles både av fastlege og nevrolog.

Behandling av RLS

Målet med behandlingen av RLS er å lindre symptomene dine, så du kan fungere normalt og ha god livskvalitet. Det er mye du kan gjøre selv som vil lindre plagene. Ved alvorlige symptomer kan det være nødvendig med medisiner.

Det er vanligvis ikke behov for behandling i spesialisthelsetjenesten. Det er mange ikke-medikamentelle tiltak som hjelper. Medisiner kan bli aktuelt ved alvorlige plager. Hvis medisiner har vært forsøkt i flere måneder uten tilstrekkelig effekt, bør du henvises til utredning i spesialisthelsetjenesten.

Selvhjelp og råd 

RLS påvirker alle forskjellig. Det er derfor viktig at du følger med på hva som utløser eller trigger RLS-symptomene dine til å bli verre. 

Anbefalte råd for å lindre RLS:  

• Fysisk aktivitet på dagtid.
• Mentalt aktiverende aktiviteter i rolige perioder på dagtid, som å arbeide på PC eller løse kryssord. 
• Godt og variert kosthold. 
• Redusert inntak av koffein og alkohol. 
• Gå gjennom det du bruker av medisiner sammen med legen din. 
• Mange opplever at massasje, tøyninger og kalde eller varme omslag eller bad lindrer symptomene. 
• Stabil døgnrytme. Stå opp og legg deg seg til samme tid hver dag. 

Symptomene på RLS kommer lettere om du er trøtt og sliten. Det kan derfor være til hjelp å sørge for at du får nok hvile.

Medisinsk behandling

Vanligvis bør kun pasienter med alvorlig eller veldig alvorlig RLS få medisinsk behandling. Flere medisiner kan være til hjelp, men overmedisinering kan igjen gjøre symptomene verre. Du bør unngå behandling med sovemedisiner fordi de kan forsterke symptomene dine.

I samråd med legen din kan det være aktuelt å slutte med medisiner som kan utløse RLS. Det er også viktig å behandle eventuelle sykdommer som kan være den egentlige årsaken til RLS (sekundær RLS), som for eksempel nyresvikt.

Jernmangel behandles med jerntilskudd. Personer med RLS kan ha noe annerledes fordeling av jern i kroppen og hjernen. Du skal du ha jerntilskudd selv om jernnivåene ligger innenfor normalområdet. Noen trenger intravenøst jerntilskudd.  

Ved alvorlige og kroniske plager kan det bli behov for symptomlindrende medisiner.

Prognose ved RLS

Mange har milde symptomer, men RLS er ofte en kronisk sykdom som kan bli verre med tiden. De som rammes må i større eller mindre grad leve med lidelsen, selv om symptomene kan reduseres eller kanskje forsvinne i perioder. God symptomlindring kan oppnås med rett behandling.

Langvarig søvnmangel eller dårligere søvnkvalitet over tid kan få store konsekvenser både for den fysiske og den psykiske helsen din. Tilstanden kan også gå utover evnen til å fungere i ditt sosiale liv, på skole og i arbeidslivet.

Å leve med RLS

RLS kan påvirke livskvaliteten betydelig, både for den som har diagnosen og for nærstående. Noen opplever at de ikke lenger kan delta som vanlig i hverdagslige aktiviteter og at de kognitive evnene svekkes.

Symptomene kan gjøre det vanskelig å sitte i ro, noe som gjør bilkjøring, flyreiser, kino- eller teaterbesøk, selskaper, sosialt samvær, møter og lignende vanskelig å gjennomføre.

Hvis du har RLS kan du derfor ha behov for tilrettelegging. Det kan blant annet være nyttig å få et sete nær utgangen på kino, eller en plass ytterst ved bordet, slik at du kan bevege deg. I arbeidslivet kan du få tilrettelegging som ståpult på jobb.

Det er anbefalt å være åpen om plagene du opplever til de rundt deg.