Kortvoksthet

Oppsummering

Omtrent tre prosent av befolkningen regnes som kortvokste. De aller fleste er friske. Noen tilfeller av kortvoksthet skyldes sjeldne tilstander.

I Norge er grensen for kortvoksthet satt til lik eller under 154 centimeter for kvinner og lik eller under 166 centimeter for menn. . For barn går grensen ved nederste kurve på høydeskjemaet (under 3-persentilen).

Grunnlaget for hvor høye vi kommer til å bli ligger i arveanleggene (genene) våre. Riktig næring er også en viktig forutsetning for vekst. I tillegg styres veksten av kroppens stoffskifte (metabolisme) og hormoner. Psykiske forhold påvirker også veksten. Hvis en av disse faktorene påvirkes, kan dette føre til endret vekst.

Årsaker til kortvoksthet

Det er mange ulike årsaker til kortvoksthet:

Familiær kortvoksthet

Dette er den vanligste formen for kortvoksthet, og de som hører til denne gruppen er friske. Barn med familiær kortvoksthet har typisk korte foreldre, de ligger lavere på vekstkurvene, men har normal tilvekst. Her er det også forskjeller mellom befolkningsgrupper.

Sen modning

I denne gruppen er også barna friske. De er kortvokste i barnealderen, men kommer sent i puberteten (sen modning). Barn med forsinket vekst og pubertet har gjerne andre i familien med samme tilstand. Det er vanligst hos gutter og barna får en helt normal slutthøyde når de er utvokst.

Medisinske årsaker til forsinket utvikling av veksten

En rekke medisinske årsaker kan føre til kortvoksthet eller forsinket utvikling av veksten:

• Sjeldne medfødte bensykdommer (skjelettdysplasier) omfatter en stor og sammensatt gruppe arvelige tilstander som først og fremst påvirker bein og brusk. Varierende grad av feilstillinger i skjelettet og kortvoksthet er mest fremtredende. TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser ved Sunnaas sykehus, har landsdekkende kompetansesenteransvar for sjeldne medfødte bensykdommer (med og uten kortvoksthet). Senteret gir råd og veiledning til fagpersoner, personer med skjelettdysplasier og deres pårørende.
• Hormonelle årsaker, som for eksempel mangel på veksthormon, stoffskiftehormonet tyroksin eller kjønnshormoner.
• Lav fødselsvekt. Barn som er født små for alderen (gestasjonsalder/SGA), og som ikke viser innhentingsvekst innen fire års alder. Vanligste årsaker er underernæring og psykososiale forhold.
• Kroniske sykdommer som mage/tarmsykdommer (cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom), hjertesvikt, lungesykdommer, nyresykdom og andre.
• Syndromer, for eksempel Noonans syndrom, Prader-Willis syndrom, Turners syndrom, Williams syndrom og Aarskogs syndrom.

Utredning for kortvoksthet

Når skal man henvises til videre utredning?

Det er tre spørsmål som må besvares: Hvor kort er barnet? Er barnets veksthastighet redusert? Hva er barnets antatte (predikerte) voksenhøyde?

Disse barna skal utredes:

• Barn med høyde under 3-percentilen og avflatning av sin tilvekst
  Barn med høyde to og et halvt standardavvik lavere enn jevnaldrende (< -2.5 SD).
• Barn som vokser for sakte, og krysser to percentiler på vekstkurven før det har fylt 5 år, eller en percentil etter fylte 5 år.
• Personer med antatt (predikert) slutthøyde lik eller under 150 cm for kvinner og lik eller under 160 cm for menn.
• Barn som er lavere enn midtforeldrehøyde (MFH). Dette er et mål som brukes til å bestemme barnets slutthøyde bestemt av arv (genetisk potensiale). Midtforeldrehøyde regnes ut etter en bestemt formel: MFH for jenter = (Fars høyde – 13 cm) + mors høyde, delt på to. MFH for gutter = (mors høyde + 13 cm) + fars høyde, delt på to.

Behandling

Behandlingen vil variere avhengig av årsak og diagnose, og må tilpasses individuelt til den enkeltes symptomer og funksjon. De fleste med en skjelettdysplasi vil ha behov for tverrfaglig oppfølging fra spesialisthelsetjenesten og kommunen.

Om medisinske forhold, psykologiske forhold, fysisk funksjon, aktivitet og trening, dagliglivet og rettigheter.